Møt Lisa på kef-dagen

Hva gjør du i løpet av en vanlig arbeidsdag?

– Kaffe først! Så tar vi oss en runde på huset, snakker med pasienter og andre faggrupper og skriver journalnotater. Nye henvisninger fordeles og gjennomgås fortløpende. Ofte har jeg også poliklinikk eller undervisning i løpet av dagen. Vi underviser på 10 av 15 av LMS-kursene på huset, holder intern undervisning og har også en del ekstern undervisning og foredrag. Ingen dag er lik, og jeg gjør ofte mange forskjellige ting på én og samme dag.

Hvor mange kef-kollegaer har du?

– Vi er syv kef’er fordelt på 5,9 stillinger, hvorav 1,4 stillinger er knyttet til Voksenpsykiatrisk avdeling og BUP Vest. Det betyr at vi noen dager bare er én eller to på kontoret, mens andre dager er vi seks.

Hvor lenge har du jobbet på sykehuset?

 – Jeg har jobbet her i litt over fem år. Det var hyggelig å komme hit og jeg opplevde at jeg fikk god oversikt over både stedet og menneskene på ganske kort tid. Her kan man knapt gå ut av kontoret uten å treffe en hyggelig kollega eller pasient.  

Hva er det mest inspirerende du gjør?

– Det er alle menneskemøtene, både med pasienter og med kollegaer. Gjennom jobben kommer jeg i kontakt med mennesker i alle aldre, med vidt forskjellige livssituasjoner og historier, som jeg kanskje aldri ville truffet utenfor sykehuset. Hvert eneste møte er unikt og gir virkelig en følelse av at man aldri er utlært. Det inspirerer til å fortsette å lære mer og bli en enda bedre kliniker. Dessuten synes jeg det er så mange dyktige, dedikerte og fine fagfolk her på huset, og det er utrolig gøy å være del av et så godt tverrfaglig miljø.

Hvorfor er kef’ene viktige på sykehuset?

– Ernæring har utrolig stor betydning for mennesker i ulike livsfaser og ved sykdom. Dersom pasienter ikke får nok eller riktig næring, kan det forverre og forlenge sykdomsforløp. Det har store konsekvenser, både på person- og systemnivå. Vi kef’er er kvalifisert til både å forebygge, utrede og behandle ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander, og mange pasienter vil av ulike årsaker ha behov for veiledning av kef, enten inneliggende eller poliklinisk. Det florerer av informasjon og feilinformasjon om kosthold og ernæring, særlig på sosiale medier, og mange pasienter opplever at de har gått seg vill. Da blir vår oppgave å hjelpe pasienten med å rydde i dette og gi gode, faglig funderte og forskningsbaserte kostråd som pasientene klarer å følge.

Hva er den største faglige utfordringen dere står i nå for tiden?

– Akkurat nå er vi spesielt opptatt av det stadig økende nedslagsfeltet i psykisk helsevern. Vi er veldig opptatt av å ha riktig og tilstrekkelig kompetanse og stillinger for å dekke et stort behov for kef’er hos både barn og voksne med ulike psykiatriske problemstillinger. Ellers er underernæring stadig en utfordring blant inneliggende pasienter og hos mange hjemmeboende eldre og syke, så vi jobber kontinuerlig med å forbedre rutinene for å avdekke, forebygge og behandle dette.