Forskningsrekord ved Diakonhjemmet sykehus i 2024
Med rekordmange kliniske studier, sterkt forskningsnettverk, økt forskningsstøtte og ny biobank står sykehuset godt rustet til å møte pasientenes og samfunnets behov for ny kunnskap.
Diakonhjemmet sykehus har satset mer systematisk på forskning de siste årene.
Ansatte som forsker på sykehuset inkluderer nå leger, farmasøyter, fysioterapeuter, psykologer, ergoterapeuter, sykepleiere og andre faggrupper, i tett samarbeid med forskningskoordinatorer, statistikere og biobankansvarlige.
Hos oss er forskningen nå en integrert del av pasientbehandlingen i alle klinikker. Det er vi stolte av, sier forskningssjef Espen Haavardsholm.
Topp score i Forskningsrådets evaluering
Den omfattende, nasjonale fagevaluering, EVALMEDHELSE, viser at sykehuset utfører forskning på internasjonalt toppnivå. Evalueringen ble utført av Forskningsrådet. Resultatene ble lansert 8. april 2025.
To forskningsmiljøer ved sykehuset hadde tilstrekkelig størrelse til å bli vurdert av Forskningsrådet. De kom svært godt ut:
REMEDY – Senter for klinisk behandling innen revmatologi og muskel- og skjelettsykdommer fikk høyeste mulig score for sin forsknings- og publikasjonskvalitet («Outstanding»). Miljøet trekkes fram som verdensledende, med kliniske studier med potensial til å endre medisinsk praksis. Det understrekes også at det tette samarbeidet med pasientrepresentanter og pasientorganisasjoner bidrar til raskere implementering av forskningsfunn.
Senter for psykofarmakologi vurderes som en internasjonalt ledende aktør innen persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien, med en av verdens største databaser på området. Senteret fikk vurderingen «Excellent» for sin forskning.
Rekordhøye forskningsresultater
Vårt sykehus forsker mest av norske sykehus, når universitetssykehusene holdes utenom. 2024 var igjen et rekord-år med 221 vitenskapelige publikasjoner, opp fra 168 i 2023.
Sykehuset koordinerer for tiden rundt 15 pågående kliniske behandlingsstudier, noe som bidrar til å oppfylle regjeringens målsetting om å doble antallet slike studier i spesialisthelsetjenesten fra 2021 til 2025.
Moderne biobank åpnet for mer persontilpasset medisin
Et av høydepunktene innen forskningssatsingen i 2024 var utviklingen av en ny, moderne biobank på sykehuset. Biobanken åpnet offisielt 20. mai. Den gir trygg langtidslagring av biologisk materiale til bruk i forskning.
– Biobanken gir oss mulighet til å bygge videre på forskning innen persontilpasset medisin og biomarkører. Dette vil komme pasientene til gode i årene som kommer, sier Haavardsholm.
Profesjonalisert forskningsstøtte
Sykehuset har også styrket forskningsadministrasjonen, med dedikerte forskningsrådgivere i Avdeling for forskning og innovasjon i Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning. De forsterkede støttefunksjonene i Enhet for klinisk forskning i samme klinikk er også sentrale i gjennomføringen av kliniske studier.
– De siste årene har vi bygget en infrastruktur som gjør det enklere å understøtte klinisk forskning i alle klinikker, sier Haavardsholm.
Investering i stipendiater
I løpet av 2024 oppnådde rekordmange 14 ansatte doktorgraden, og per mai 2025 er 125 doktorgrader produsert ved sykehuset siden 1991. For første gang har sykehuset også finansiert stipendiatstillinger fra sitt interne forskningsfond. Midlene går til stipendiater i to prosjekter:
- Forebygging av lungesykdommer i arbeidslivet, ledet av Lisa Aarhus ved Klinikk for medisin.
- Biomarkørforskning for bedre behandling av leddsykdommer, ledet av Silje Watterdal Syversen ved REMEDY.
– Dette er en strategisk investering for å styrke våre egne miljøer og bidra til forskning som er relevant for våre pasienter, sier Haavardsholm.
Les mer om tildelingen av interne forskningsmidler
Forskning, en viktig del av pasientbehandlingen
– Klinisk forskning er nødvendig for å utvikle treffsikker behandling, sier Haavardsholm.
Espen Molden, som leder forskningen ved Senter for psykofarmakologi, understreker at kunnskapen fra forskningen gir mulighet for å persontilpasse behandlingen, basert på faktorer som for eksempel genvariasjon, alder, kjønn, røykevaner og bruk av andre legemidler.
– For pasientene betyr det mindre risiko for bivirkninger og økt sannsynlighet for god behandlingseffekt. forklarer Molden.
Ambisiøse mål fremover
Fremover vil sykehuset fortsette å satse på digitalisering, persontilpasset medisin og internasjonalt samarbeid innen forskningen.
– Vårt mål er å bidra til forskning som gir bedre helsetjenester. Derfor ønsker vi å fortsette med å investere i kompetente medarbeidere, infrastruktur og samarbeid, avslutter Espen Haavardsholm.
Forskningsmiljøer ved sykehuset
- Klinikk for medisin, forsker blant annet på effekt av beta-blokkere, sammenheng mellom langvarig fysisk aktivitet og atrieflimmer, bruk av blodfortynnende medikamenter, arbeidsrelatert lungesykdom og årsaker til økt forekomst av hjertesvikt ved inflammatoriske leddsykdommer.
- Ortopedisk avdeling, gjennomfører kliniske studier på blant annet hoftebrudd, behandling av karpaltunnelsyndrom og overlevelse av leddprotese.
- Revmatologi, «EULAR Center of Excellence» med mål om å drive pasientnær forskning som bedrer klinisk praksis, organisert i tre enheter, Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon, Enhet for klinisk forskning og Enhet for klinisk utprøving. Alle forskningsprosjektene gjennomføres innenfor REMEDY-senteret.
- REMEDY – Forskningssenter, er et internasjonalt anerkjent forskningssenter for klinisk behandling innen revmatologi og ortopedi.
- Senter for psykofarmakologi, en internasjonalt anerkjent aktør innen persontilpasset medisin i psykiatrien. Kunnskapen fra forskningen gir mulighet for tilpasset behandling basert på individuelle faktorer.
- Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, har ansvar for å organisere og gjennomføre flere ulike forsknings-, kvalitets- og innovasjonsprosjekter, ikke minst innen psykisk helse og arbeid.