Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Grønn kongress

Sykehusets grønne ansvar

– Klimatrusselen er også en helsetrussel. Det gir god grunn til å ta grep i helsesektoren for å redusere belastningen på miljøet, sier sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning.

Publisert 29.04.2025
Et par kvinner som smiler
Styreleder Ingunn Moser og sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning mener at det å være engasjert for mennesket også innebærer å være engasjert i natur- og klimautfordringer.

Inspirerende Grønn kongress

For sjette året på rad arrangerer Diakonhjemmet sykehus Grønn kongress – en digital fagkonferanse for det revmatologiske miljøet i Norge. De som deltar får tilgang til viktig innsikt fra EULAR-kongressen for revmatologi i Barcelona i juni.

Arrangementet er et initiativ fra forskningsmiljøet innen revmatologi ved sykehuset. Det kombinerer faglig oppdatering med en tydelig miljøprofil.

– Grønn kongress er inspirerende for hele sykehuset, mener sykehusdirektør Lønning.

Helsesektoren har høye utslipp

Forskning viser at helsevesenet står for 4,4–4,6 prosent av de globale klimagassutslippene.

– Det er grunn til å anta at klimaendringer kan føre til økte helsetjenestebehov, spredning av sykdommer og økt belastning på helsevesenets infrastruktur, sier Lønning.

Ingunn Moser er styreleder ved sykehuset og administrerende direktør for Diakonhjemmet stiftelse. Hun mener at vi som diakonal aktør har en forpliktelse til å verne om skaperverket, slik det er nedfelt i vedtektene våre. Strategien vår staker også ut mål om å være en pådriver for bærekraft.

Hun peker på at Diakonhjemmets motto er å være engasjert for mennesket. Det er ikke mulig å være det uten også å være engasjert i natur- og klimautfordringene – og for bærekraft, i vid forstand. Det gjelder både for helse- og velferdssystemene, sosial rettferdighet, økologi og økonomi.  

Mennesket er en del av skaperverket og grunnleggende innvevd i, og avhengig av det, understreker hun.

Kortreist og digitalt gir mindre fotavtrykk

Moser trekker frem Grønn kongress som forbilledlig.

– Ved å gjennomføre Grønn kongress reduserer sykehuset både reiseaktivitet og utslipp fra transport. Samtidig får flere fagpersoner tilgang til ny kunnskap fra internasjonale kongresser, sier hun.

Hun ser på det som et godt eksempel på hvordan et tiltak kan styrke både miljø og fag.

Grønn energi og grønt kjøkken

Diakonhjemmet sykehus har flere tiltak for bærekraft, som gir resultater.

Stiftelsen og sykehuset har gått sammen om å eie og drifte et bærekraftig energisystem, Diakonhjemmet energisentral. Det er basert på geovarme, som utveksler energi mellom de ulike byggene på området.

Når det produseres overskuddsenergi fra sykehuset blir det ledet ned i brønnene og bidrar med ren energi i byggene i Diakonveien Omsorg+.

Miljøregnskapet viser at tiltaket har redusert forbruket av vannbåren energi med 47 prosent i 2024.

Sammen med resten av stiftelsen planlegges bedre avfallssortering, blant annet ved reduksjon av smittefarlig avfall.

I tillegg er sykehuskjøkkenet i gang med flere grønne grep:

– De er engasjerte og gjør gode valg for å redusere matsvinn, styrke den grønne profilen og bruke mer lokal mat, sier Moser.

Veien videre: Mer systematikk

Selv om det finnes gode initiativer, peker sykehusdirektøren også på behovet for mer struktur og ressurser:

– Jeg skal være ærlig. Vi er for tiden lenger fremme på helse og sikkerhet enn på miljø i vårt HMS-arbeid. Vi har ingen gjennomgående struktur for miljøsatsingen og har dessverre vært uten miljørådgiver en stund. Takk og pris for gode og inspirerende enkeltinitiativer, sier hun.

– Vi må ta tak der vi står og sette oss mål for å stadig forbedre oss. Vi trenger gode systemer for miljøledelse for å sikre systematikk og oppfølging, mener Moser. Hun tenker at åpenhet for kreative initiativer, engasjement og fellesskap om mål og sak også er viktig.

Miljøbevisst forskning og bygging

Moser trekker spesielt frem det internasjonale initiativet fra REMEDY for å beregne klimaavtrykk i forkant av medisinske behandlinger. 

Ved å inkludere analyser av karbonavtrykk i behandlingsstudier, vil man kunne velge den mest klimavennlige av ellers likeverdige behandlinger. Dette vil gi betydelige miljøgevinster globalt.

– Dersom man kan velge den mest klimavennlige av ellers likeverdige behandlinger, vil det kunne gi store miljøgevinster globalt. Det er et viktig bidrag fra vårt forskningsmiljø, påpeker Moser.

Nå forbereder Diakonhjemmet seg også på en større utbygging i Diakonhjemmet hage. Det er et prosjekt med store muligheter – og stort ansvar.

– Byggevirksomhet har et klimaavtrykk. Derfor har vi satt ambisiøse mål om å bevare og styrke naturmangfoldet gjennom hele prosessen. Vi har lagt ned betydelig arbeid i samarbeid med Oslo kommune for å ivareta disse verdiene, understreker Moser.

I tillegg kommer den nye Diakonhjemmet T-banestasjon. Den gir lettere adkomst til sykehuset, med universell utforming og ny bro over T-banen. Spesielt for alle ansatte, som skal frem og tilbake på jobb, vil bedre tilknytning til sykkelveier og kollektivtransport kunne være med på å bidra til klimavennlig transport for flere.

Bærekraft, et diakonalt ansvar

For både Moser og Lønning er det ingen tvil om at bærekraft handler om mer enn klima.

– Som diakonal aktør har vi en forpliktelse til å verne om skaperverket. Det er en del av vårt verdigrunnlag og vår strategi. Å være engasjert for mennesket innebærer også å være engasjert i natur- og klimautfordringer, sier Moser.

Grønn kongress er med andre ord mer enn en faglig møteplass. Arrangementet er et eksempel på at Diakonhjemmet sykehus jobber for å senke sitt klimaavtrykk.

Fakta

Helsesektoren står for en betydelig andel av de globale klimagassutslippene. Forskning viser at sektoren internasjonalt er ansvarlig for omkring 4.4% til 4.6% av totalt globalt klimagassutslipp.

Helsevesenet er altså en av de større enkeltkildene til utslipp. Disse kan sammenlignes med det totale utslipp fra enkelte land (World Economic Forum) (Environmental Effects of Healthcare | Commonwealth Fund).

Samtidig vet vi at klimatrusselen vil føre til økte helsetjenestebehov., spredning av smittsomme sykdommer, påvirkning på kroniske tilstander, dårligere mental helse, ressursmangel og infrastrukturutfordringer (IPCC).

Helsekonsekvenser av klimaendringer

  • Økte helsetjenestebehov grunnet ekstremvær: Ekstremværhendelser som hetebølger, flom og stormer forårsaker flere skader, sykdomstilfeller og helsenødsituasjoner. Dette øker presset på helsevesenet og behovet for akutt helsehjelp når slike kriser inntreffer. Kilde: ​who.int.

  • Spredning av smittsomme sykdommer (f.eks. dengue, zika): Varmere temperaturer og endrede nedbørsmønstre utvider leveområdene til smittebærende insekter (som mygg). Dermed øker risikoen for utbrudd av sykdommer som denguefeber og zikafeber i regioner som tidligere var for kjølige for disse infeksjonene​. Kilde: ipcc.ch.

  • Forverring av kroniske tilstander (astma, hjerte- og lungesykdommer): Klimaendringer kan forverre kroniske helseproblemer. Økt varme, luftfuktighet og mer forurensning (f.eks. røyk fra skogbranner, støv og pollen) bidrar til hyppigere astmaanfall og større belastning på hjerte- og karsystemet hos utsatte grupper. Kilde: ​ipcc.ch.

  • Dårligere psykisk helse (angst, depresjon, PTSD): Klimaendringene påvirker også mental helse negativt. Hyppige naturkatastrofer og gradvise miljøendringer utløser økt forekomst av angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – både umiddelbart etter traumatiske hendelser og over tid hos mennesker som for eksempel tvinges på flukt eller mister livsgrunnlaget sitt. Kilde: ​ipcc.ch.

  • Ressursmangel (mat, rent vann) og helse: Global oppvarming forstyrrer tilgangen på mat og rent vann. Hyppigere tørke og flom ødelegger avlinger og forurenser vannkilder, noe som fører til underernæring, sult og flere vannbårne sykdommer i utsatte befolkningsgrupper. Kilde: ​who.int.

  • Infrastrukturutfordringer i helsesektoren: Klimaendringer skaper utfordringer for helsevesenets infrastruktur. Ekstremvær kan skade sykehusbygninger, klinikker og transportnett, i tillegg til å overbelaste helsepersonell, hvilket reduserer helsevesenets kapasitet til å gi nødvendig behandling når behovet er som størst. Kilde: t​who.int.

Punktene er satt opp med utgangspunkt i forskningsresultatene som kommer frem i IPCC Sixth Assessment Report – Working Group II: Chapter 7 – Health, Wellbeing and the Changing Structure of Communities.

Det internasjonale klimapanelets faktaark gir oversikt over hva klimaforskningen viser for helsesektoren: PowerPoint Presentation 

Denne kronikken, med tilhørende kildeliste, om klimatrusselen, er publisert i Tidsskriftet for legeforeningen: Klimakrisen – vårt ansvar som leger 

Mange sykehus og helseinstitusjoner i verden arbeider aktivt for å redusere sine klimagassutslipp. Tiltak, som overgang til fornybar energi, energieffektivisering og investeringer i grønnere transportalternativer, kan gi mer bærekraft. (Hospitals race to save patients — and the planet | AAMC).