Prestisjetung tildeling til Voksenpsykiatrisk avdeling

Tildelingen regnes som en av Europas mest prestisjefylte forskningsbevilgninger for yngre forskningsledere. Med prosjektet PlacGEN skal Laura Anne Wortinger undersøke hvordan biologiske prosesser i morkaken kan bidra til å forklare hvorfor noen mødre utvikler depresjoner under og etter svangerskapet og nevroutviklingsforstyrrelser hos noen barn.

Dette er en av de største Starting Grant-tildelingene til Norge fra ERC. Tildelingen er på nesten 28 millioner kroner, som viser at prosjektet har blitt vurdert som svært viktig å gjennomføre.  

– Dette er en viktig anerkjennelse av at morkaken kan være sentral for å forstå psykisk helse hos både mor og barn. Tildelingen gir oss mulighet til å undersøke dette i et omfang som ellers ville vært vanskelig å gjennomføre, forteller Wortinger. 

– Vi er utrolig stolte av Laura og denne tildelingen. Det er en stor anerkjennelse av et forskningsarbeid som kan få betydning for hvordan vi forstår og forebygger psykiske helseutfordringer hos både mor og barn, sier Ragne Gjengedal, enhetsleder i Enhet for klinisk forskning og innovasjon. 

Vil forstå betydningen av livet før fødselen

Forskning på psykisk helse har tradisjonelt sett på hjernen og genetikk. Wortinger og forskningsgruppen hennes retter blikket mot et mindre studert område: morkakens rolle. 

Morkaken sørger for oksygen og næring til fosteret og produserer også signalstoffer som spiller en rolle for både fosterutvikling og mors helse. Prosjektet skal undersøke hvordan variasjoner i morkakens funksjon kan henge sammen med komplikasjoner under svangerskap og fødsel, og med risiko for psykiske plager og nevrologiske utviklingsforstyrrelser senere i livet. 

Et sentralt mål er å forstå hvorfor enkelte mødre og barn ser ut til å være mer sårbare for belastninger i svangerskapet enn andre. Forskerne vil kombinere genetiske analyser, studier av genuttrykk i morkaken og data om barns hjerneutvikling og psykiske helse. 

Et viktig løft for forskning på kvinnehelse

– Vi trenger mer kunnskap om forhold som påvirker kvinners helse gjennom ulike livsfaser. Forskningen til Laura setter søkelys på sammenhengen mellom svangerskap, morkakefunksjon og psykisk helse, og er et viktig bidrag til satsingen på kvinnehelse og bedre forståelse av helse på tvers av generasjoner, sier enhetsleder Gjengedal.

Lang satsing på å identifisere tidlige risikofaktorer

Wortinger leder forskningsgruppen for translasjonspsykiatri, som undersøker hvordan tidlige biologiske og miljømessige risikofaktorer påvirker psykisk helse gjennom livsløpet, og hvordan denne kunnskapen kan brukes til bedre diagnostikk og behandling.  

Forskningen til Wortinger bygger videre på en lang forskningstradisjon ved Vinderen. Allerede på 1960-tallet undersøkte Einar Kringlen betydningen av arv og miljø for utviklingen av schizofreni. Da Ingrid Agartz kom til Diakonhjemmet sykehus i 2003, tok hun med seg forskning om hvordan komplikasjoner under svangerskap og fødsel kan påvirke hjernens utvikling og risikoen for alvorlige psykiske lidelser, blant annet gjennom sitt samarbeid med Thomas McNeil ved Lunds universitet. 

Da Wortinger begynte ved Vinderen i 2017 arbeidet hun med en stor psykosekohort (TOP-studien). Hun fant at komplikasjoner under svangerskap og fødsel var knyttet til forskjeller i hjernens struktur og funksjon hos personer med psykose. Funnene førte forskningen hennes i en ny retning. Først mot genetikk og samspillet mellom genetisk sårbarhet og tidlige miljøpåvirkninger og deretter mot morkaken som en mulig biologisk nøkkel til å forstå dette samspillet. 

Tidligere studier på feltet hadde ofte vært for små til å undersøke slike samspill på en robust måte. Med ERC-prosjektet PlacGEN kan Wortinger kombinere store norske befolkningsdata med genetiske analyser, studier av morkakens biologi og data fra en stor amerikansk svangerskapskohort. 

ERC-tildelingen gir nå forskningsmiljøet mulighet til å ta dette arbeidet et stort steg videre. 

– Målet er å forstå hvordan livet før fødselen kan forme psykisk helse. Jeg håper at denne kunnskapen kan bidra til bedre diagnostikk og behandling for både mødre og barn, og til bedre psykisk helse for kommende generasjoner, forteller Wortinger.