I en verden i miniatyr – la oss se hverandre!
Diakonhjemmet sykehus har mer enn 1700 ansatte. Vi kommer fra forskjellige steder i Norge og fra forskjellige deler av verden. Fra øst og vest, fra nord og sør møtes vi over pasientlister, operasjonsbord, sykehussenger, matproduksjon og rengjøringstraller. Vi er en liten verden i miniatyr, og vår felles oppgave er å ta vare på pasientene og de pårørende.
Vi bør også ta ekstra godt vare på hverandre; både kollegaen du kjenner så godt og hen du ikke kjenner, men bare går forbi i gangen eller møter i kantina, heisen eller trappa. Så mange steder i verden står i brann, og vi er mange som bærer på uro, frykt og bekymring.
Noen av oss bærer ekstra tungt, og har familie og venner i Palestina, Israel, Iran, Ukraina, Russland eller i andre hjemland som aldri når nyhetssendingene i Norge. Kollegaen din kan være her på sykehuset og gjøre jobben sin, men tankene går til nære og kjære: Kom de seg i sikkerhet da bombene falt i natt? Får de tak i mat? Kan de svare når vi forsøker å få kontakt over skjøre kommunikasjonslinjer? Lever de?
Det er lett å kjenne seg maktesløs når de grusomste bilder ruller over skjermen. Men vi kan alle gjøre en forskjell når vi møter hverandre i arbeidshverdagen. For i vår verden i miniatyr er det god plass for det som er motvekten til krig og lidelse, nemlig menneskelig godhet. Et varmt blikk, et vennlig smil, en hånd på skulderen – medfølelse trenger ikke så mange ord.
Du kan også vise interesse og spørre: «Vil du snakke om uroen du har for familien din eller er det best for deg å ta pause fra bekymringene her på jobb?» Noen synes det er fint å få fortelle, og da kan man lytte. Andre må ha fullt fokus på jobben her og nå – respekter det også.
Vi kan alle bidra til å gjøre hverdagen litt lettere for de av oss som bærer de tyngste byrdene i disse dager. Se hverandre!
Hilsen Elin Fjerstad, Psykiske helsetjenester i somatikken og Aud Irene Svartvasmo, Preste- og diakontjenesten