Et produktivt år for forskningen ved Diakonhjemmet sykehus

– Vi kombinerer spesialisert kunnskap med tverrfaglig samarbeid for å sikre at ny innsikt raskt kan tas i bruk til beste for pasientene, sier professor Espen A. Haavardsholm. Han er forskningssjef ved sykehuset og leder forskningssenteret REMEDY.

Mange prosjekter, bedret infrastruktur og solid finansiering

– Det viktigste er menneskene som hver dag legger ned en stor innsats for å utvikle ny kunnskap, sier Haavardsholm.

Forskningen ved sykehuset bygger på tett samarbeid på tvers av fagområder, der ansatte fra hele organisasjonen bidrar til felles resultater.

– At pasientene stiller opp for forskningen, er også helt avgjørende, understreker han.

Han peker også på at forskningen har fått bedre vilkår, blant annet gjennom åpning av ny biobank og nye kontorlokaler.

Evaluering av forskningen ga høy skår

I 2025 fikk to forskningsmiljøer ved sykehuset tilbakemelding fra Forskningsrådets nasjonale fagevaluering av medisinsk og helsefaglig forskning, EVALMEDHELSE.

Evalueringen gir både et samlet bilde av norsk helseforskning og institusjonsspesifikke vurderinger, inkludert vurdering av spesifikke forskningsgrupper. For Diakonhjemmet sykehus viste evalueringen svært høy faglig kvalitet, samtidig som den identifiserte områder med forbedringspotensial.

– Evalueringen viser hva vi gjør bra og hvor vi kan bli bedre, sier forskningssjef Espen A. Haavardsholm.

Resultatene er brukt aktivt for å tydeliggjøre strategiske prioriteringer, styrke forskningsmiljøene og videreutvikle forskningen ved sykehuset.

Finansiering

Sykehuset styrket forskningen ytterligere ved å for første gang dele ut midler til interne stipendiatstillinger. To prosjekter fikk finansiering. Det ene forsker på mer treffsikker forebygging av lungesykdommer. Det andre, START, følger pasienter med tidlig leddbetennelse.

Mot slutten av året fikk forskere fra Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning betydelig uttelling i konkurransen om regionale forskningsmidler fra Helse Sør-Øst.

Syv prosjekter ble tildelt til sammen ca. 40 millioner kroner for de neste årene. Prosjektene spenner fra kliniske studier til utvikling av helsetjenester, digitale pasientforløp og persontilpasset legemiddelbruk.

Laura Anne Wortinger Bakke, seniorforsker ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, mottok også nylig rundt 12 millioner kroner fra FRIPRO til sitt prosjekt PlacLANG.

FRIPRO er Forskningsrådets portefølje for banebrytende forskning. Målet med prosjektet er å få bedre innsikt i biologiske mekanismer som bidrar til utvikling av alvorlige psykiske lidelser.

Fire doktorgrader med utgangspunkt i kliniske problemstillinger

I løpet av året ble fire doktorgrader fullført ved sykehuset. Alle tok utgangspunkt i problemstillinger som er viktige for pasientbehandlingen.

Line Hustad Widings avhandling ga ny kunnskap om betydningen av tidlig og riktig oppfølging ved uspesifisert psykoselidelse.

Emil Eirik Kvernberg Thomassens forskning viste at digital oppfølging kan være et nyttig og ønsket alternativ til tradisjonell behandling ved revmatisk sykdom.

Karen Holten viste gjennom sin avhandling hvordan pasientrapporterte data kan bidra til mer målrettet behandling ved leddgikt.

Hege Johanne Magnussens forskning ga innsikt i hva oppgavedeling i behandlingen ved håndartrose betyr for pasientdeltakelse og standardisering av helsetjenestene.

Psykisk helse, arbeid og samfunn

Forskning fra Diakonhjemmet sykehus viser at tidlig og målrettet behandling av angst og depresjon kan ha stor betydning for både arbeidstilknytning og livskvalitet. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til langtidssykefravær og uførhet i Norge, særlig blant unge.

Den randomiserte studien, publisert i The Lancet eClinicalMedicine, viste at dobbelt så mange pasienter kom tilbake i jobb når behandlingen kom tidlig i gang og hadde tydelig arbeidsfokus, sammenlignet med pasienter som sto i behandlingskø.

– Tidlig og målrettet behandling med tydelig arbeidsfokus og høy kvalitet lønner seg – både for pasientene, arbeidslivet og samfunnet, sier Gjengedal, som ledet studien.

Innovasjon innen pasientoppfølging

Forskere ved Diakonhjemmet sykehus har også publisert den første studien som systematisk sammenligner tre måter å følge opp pasienter med aksial spondyloartritt på, 1) digital, 2) pasientstyrt og 3) tradisjonell oppfølging. Den viser at mange pasienter med stabil sykdom kan ha færre faste kontroller, uten at sykdomskontrollen blir dårligere. Både digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging fungerte like godt som faste kontroller ved oppmøte, over 18 måneder.

– Mer persontilpasset oppfølging kan gi pasientene større fleksibilitet og samtidig spare ressurser, sier professor Nina Østerås. Hun ledet studien sammen med overlege Inger Jorid Berg. Den er publisert i Annals of the Rheumatic Diseases og viser at nye oppfølgingsmodeller kan være et godt alternativ for mange – forutsatt at pasientene raskt får hjelp dersom sykdommen forverrer seg.

Pasientenes medvirkning

Brukermedvirkning har lenge vært en viktig del av forskningen ved sykehuset.

I 2025 gikk pasienter, klinikere og forskere sammen om å prioritere de viktigste forskningsspørsmålene fremover. Det resulterte i en publikasjon der forebygging, rask diagnose og mer tilpasset behandling ble rangert høyest. 

Tidlig på året ble også den norske oversettelsen av EULARs anbefalinger for involvering av brukermedvirkere i forskning innen revmatologi publisert.

– Dette gir et felles rammeverk for samarbeid mellom forskere og brukermedvirkere, sier Haavardsholm.

Faglig anerkjennelse

Marthe Kirkesæther Brun ble tildelt Kongens gullmedalje for sin forskning. Utmerkelsen tildeles for et vitenskapelig arbeid av særlig høy kvalitet. Bruns forskning har allerede endret behandlingen for pasienter med kroniske betennelsessykdommer i Norge.

Eirik Ikdahl har fått Scandinavian Rheumatology Research Award for sitt arbeid med å kartlegge og forebygge tilleggssykdommer hos pasienter med revmatiske sykdommer.

Birgit Wollmann vant prisen for beste poster på kongressen til European Society of Pharmacogenomics and Personalised Therapy (ESPT).

Mads Sundet fikk prisen for årets beste frie foredrag av Norsk ortopedisk forening, i kategorien ankel og fot, for foredraget Fylkesforskjeller i insidens av ankelprotese- og artrodesekirurgi mellom 2008 og 2024.

Lars Eilertsen fikk prisen for beste foredrag i kategorien Skulder og albue under ortopedisk høstmøte, med foredraget, 101 primære Nexel albueproteser.

Marius Nøren fikk prisen for beste poster på Den 14. nasjonale forskningskonferansen om muskelskjeletthelse (MUSS).

Politikk, formidling og samfunnsdebatt

Formidling, utover de rent faglige møteplassene, var også i 2025 en viktig del av forskningsarbeidet.

Under Arendalsuka var forskere, myndigheter og politikere enige om behovet for pasientapper i helsetjenesten.

Helseministeren besøkte sykehuset senere på året, og behovet for raskere godkjenning av pasientapper ble igjen løftet – som året før.

Forskere bidro også i samfunnsdebatten gjennom kronikker og oppslag i ulike medier, blant annet om jobbglidning, digital oppfølging og bærekraftige helsetjenester.

Faglige møteplasser

Sykehuset var bredt representert med foredrag og posters under EULAR 2025 i Barcelona. I juni ble Grønn kongress arrangert med høydepunkter fra EULAR, i en klimavennlig ramme. Flere deltok også ved den 40. skandinaviske revmatologikongressen (SCR) i Malmö. REMEDY-konferansen samlet 130 deltakere til to dager med faglig utveksling. Mange fra sykehuset bidro på Fysioterapikongressen. Forskere deltok også på OARSI-kongressen i Sør-Korea.  

RECONNECT arrangerte seminar om desentraliserte kliniske studier, og REMEDYs Young Researcher Program samlet forskere tidlig i karrieren på Oscarsborg. Dialogseminaret på sykehuset satte søkelys på medikamenter og mestring, mens MUSS-konferansen i november ble en stor tverrfaglig møteplass for muskelskjeletthelse.

En større delegasjon fra Senter for psykofarmakologi (SFP) deltok på kongressen til European Society of Pharmacogenomics and Personalised Therapy (ESPT) i Rotterdam. Nær fem hundre deltagere fra femti nasjoner. Norge ble nevnt som en av de ledende nasjonene innen fagfeltet.

Stor interesse i mediene

Gjennom hele året ble forskningen ved Diakonhjemmet sykehus omtalt i medier og fagpresse. Temaer som revmatologi, artrose, psykisk helse, arbeid og digital oppfølging fikk god synlighet.

– Mediedekningen bidrar også til at ny kunnskap når pasienter, helsepersonell og beslutningstakere tidlig, sier Haavardsholm.

Et år som peker fremover

– Med høy faglig aktivitet, solid ekstern finansiering og styrket infrastruktur, ble 2025 et år med viktige steg videre, oppsummerer Haavardsholm.

Målet er å utvikle kunnskap som faktisk tas i bruk, og som bidrar til bedre, mer treffsikre og mer bærekraftige helsetjenester – til beste for pasientene.

Se også forskningssenteret REMEDYs årsrapporter