20 år med psykofarmakologikurs

I 2005 arrangerte Senter for psykofarmakologi (SFP) det første kurset i psykofarmakologi. Ønsket var å øke kompetansen om legemidler for landets leger og annet helsepersonell. 20 år senere er kursene fortsatt fullbookede.

Publisert 09.04.2025
En gruppe kvinner som smiler
Seksjonsoverlege Marit Tveito (f.v.), fagansvarlig bioingeniør Camilla Mathisen Hoff og sekretær Annette Smith sørger for at det årlige kurset går sin gang.

Psykofarmaka er en samlebetegnelse for legemidler som brukes i behandlingen av psykiske lidelser. Senter for psykofarmakologi (SFP) er et kompetansesenter i klinisk psykofarmakologi som arbeider for å fremme kunnskap om legemidler og bivirkninger. Senteret har som mål å bidra til mer rasjonell legemiddelbruk i psykiatrien.

Starten

Kursrekken ble startet av Helge Refsum, som var SFPs avdelingsleder fra 2000-2017. Samme året Refsum startet fikk SFP ansvaret for psykofarmakologiske analyser i hele Oslo. Frem til da hadde ansvaret kun vært for Diakonhjemmet sektor. Etter hvert fikk senteret regionsfunksjon for analyser av psykofarmaka innen Helse Øst og senere Helse Sør-Øst. Med støtte fra sykehusledelsen og oppdraget fra myndighetene startet Refsum å utvikle det som skulle bli et kompetansesenter innen psykofarmakologi. Målet med senteret, og etter hvert det årlige kurset, var å skolere og bistå leger i klinisk praksis i bruk av legemidler ved å bygge et laboratorium, forske, og gi råd til klinikere.

Jeg er glad for og stolt av at hele SFP-laget har fortsatt den viktige jobben med å spre produsentuavhengig legemiddelinformasjon.
Helge Refsum

Senter for psykofarmakologi er fortsatt den eneste spesialavdelingen i landet som har som hovedoppgave å arbeide for å fremme kunnskap om psykofarmakologiske legemidler og bivirkninger. Derfor er det fortsatt aktuelt å tilby kurs for klinikere.

Til tjeneste for pasienter og klinikere

Camilla Mathisen Hoff er fagansvarlig bioingeniør og koordinerer kurset. Hun forteller at antall påmeldte har økt hvert år, fra starten i sjømannskirken i Spania til auditoriet på Vinderen til auditoriet i DBL-bygget på Steinerud, der det holdes i dag.

Årets kurs handler om psykiske konsekvenser av krig og katastrofe, ADHD og legemiddeldilemmaet og legemiddelbehandling av bipolar lidelse.

– Vi opplever at det er et behov for kurset. Deltakerne som kommer tilbake sier kurset er en viktig arena for å diskutere fag og møte kolleger og andre de sjelden ser. For avdelingens del er det en nyttig måte å ta tempen på hva som er aktuelt innen psykofarmaka, i tillegg til at det holder avdelingen både faglig og sosialt sammensveiset, sier Hoff.

– Den viktigste faktoren for at vi kan arrangere kurset er at alle i avdelingen har eierskap til det og bidrar.  Dessuten hever det kompetansen til våre ansatte å undervise, de fleste av foredragene står vi for selv, legger avdelingsleder Tore Haslemo til.

Seksjonsoverlege Marit Tveito har de siste årene vært kursansvarlig og er en av dem som flere ganger har holdt foredrag på kurset. Helt overordnet har temaene handlet mye om persontilpasset legemiddelbehandling.

–  Vi ser en stor utvikling innen farmakogenetikk og legemiddelbruk, og gjør vårt beste for å formidle kunnskapsfronten til de som jobber med pasientene. med enda mer forsknings- og erfaringsgrunnlag. Vi skal være til tjeneste for pasienten og klinikeren. Bak hver blodprøve er det en pasient og en henviser, og vår oppgave er å bidra til best mulig behandling med legemidler, sier Tveito.

Et fag i stadig utvikling

Hvordan fylle en hel dag med aktuelle temaer år etter år? SFP jobber ikke bare med å tolke labsvar; de forsker på dataene og bidrar til å lage nye retningslinjer for dosering og bruk av medikamenter. I tillegg har trender mye å si.

– I det siste har det for eksempel vært mye oppmerksomhet på ADHD, som fører til at vi får ekstra mange henvendelser om det, forteller Hoff.

SFP har en rådgivningstelefon der helsepersonell kan ringe og rådføre seg dersom de er usikre på hvilken dose eller hvilket medikament de skal sette en pasient på. Samtalene kan føre til nye oppdagelser; alle har sine egne genetiske forutsetninger for toleranse av medisiner.

Arvelige komponenter, allergier, alder, kjønn og livsstil, og kombinasjoner av disse faktorene, spiller en rolle for hvordan pasienten bør doseres og behandles. Innsikten helsepersonellet og farmakologene har til sammen gjør at faget hele tiden er i utvikling.

– At eldre skal doseres lavere enn unge er et eksempel på en aha-opplevelse flere deltakere har hatt. Vi håper å kunne fortsette å oppklare, informere og samtale om psykofarmaka i 20 år til, forteller avdelingsleder Haslemo.

– Vi er heldige som har deltakere som kommer tilbake år etter år. Etter hvert kurs spør vi hva deltakerne var fornøyde med og hva de savnet. Tilbakemeldingene bruker vi til å gjøre neste kurs enda bedre, avslutter Haslemo.

Velkommen til det 20. kurset i psykofarmakologi 6. mai i DBL-bygget

Besøk Senter for psykofarmakologis hovedside