Mental helse

– Metakognitiv gruppebehandling for angstlidelser funker

Mørke tanker om for eksempel alvorlig sykdom eller hjerteinfarkt kan gjøre at vi ikke tør å trene, være med venner, reise eller jobbe. Poliklinikk psykisk helse og arbeid tilbyr gruppebehandling for pasienter som plages av angst og bekymring.

Publisert 06.03.2024
Et par kvinner smiler
Psykologene Ane Tveit Hammersmark (t.v.) og Othilia Buer Vase erfarer at metakognitiv gruppebehandling virker.

Første behandlingsgruppe starter 14. mars. Gruppen møtes to timer ukentlig i ti uker. Behandlingen baserer seg på metakognitive prinsipper for å behandle angst.

Gruppebehandling for pasienter med primær angstlidelse

Psykologspesialist Kjetil Hodne og psykolog Ane Tveit Hammersmark ved Poliklinikk psykisk helse og arbeid har vært ansvarlige for denne behandlingen.

Bruker hverandre til støtte og inspirasjon

– Gjennom fire kursrunder har jeg sett og erfart at metakognitiv gruppebehandling for angstlidelser virkelig er et bra behandlingstilbud for veldig mange. Det har vært fint å se hvordan pasientene har brukt hverandre gjennom kurset, både til støtte når ting er vanskelig og til glede og inspirasjon når ting går bra. Selv om mange på forhånd har vært skeptiske til gruppebehandling, er det nettopp gruppen og samholdet mellom pasientene som ofte har blitt trukket frem som det beste ved behandlingen, sier Tveit Hammersmark.

Nå er det den nyansatte psykologen Othilia Buer Vases tur til å bli med på laget, og hun fortsetter gruppebehandlingen sammen med Hodne.

– Jeg gleder meg til å begynne! Vi vet at metakognitiv gruppebehandling for angstlidelser funker. Gruppen settes sammen av veldig ulike mennesker, men fellesnevneren er at de ønsker å bekymre seg mindre, forteller hun.

Frykten for å trigge angsten kan gjøre at man slutter å gjøre ting en egentlig liker og trenger.

Bekymring og angst henger tett sammen

– Det er hverken farlig eller feil å bekymre seg, men det gjør oss som regel engstelige og gjør det vanskelig å være tilstede i det vi gjør. Derfor er det slitsomt å bruke hele dagen på bekymring, og det kan gå hardt ut over livskvaliteten, sier Buer Vase.

Frykten for å trigge angsten kan gjøre at man slutter å gjøre ting en egentlig liker og trenger.

– Dette blir ofte en hemmende og frustrerende ond sirkel. Derfor fokuserer behandlingen blant annet på hva vi kan gjøre for å bruke mindre tid på bekymring, sånn at vi kan være mer tilstede i det vi velger å fylle livet med, fortsetter hun.

Målet er å lære strategier og verktøy for å bekymre seg mindre, slik at angsten blir mindre hemmende.

En gruppe mennesker som sitter rundt et bord

Foto: Diakonhjemmet sykehus/Nicolas Tourrenc

Psykologspesialist Kjetil Hodne (i midten) er en av kursholderne i gruppebehandlingen.

  – Dette er en behandling vi har forsket på, med dokumentert effekt for pasienter med angstlidelser. Det ser også ut til at det er flere fordeler ved å gå i gruppe. Det kan være fint å være del av et fellesskap, dele erfaringer og støtte hverandre på veien, forteller Buer Vase.

Henvisning fra fastlege eller behandler

For å delta i gruppebehandling må du henvises av fastlege eller behandler. Henvisninger vurderes fortløpende, og det er ikke et krav å allerede være pasient ved Voksenspykiatrisk avdeling.

Kriteriet for å delta i gruppen er at du har en primær angstlidelse og ønsker å utfordre deg på nye måter med å håndtere angst og bekymring.

Fastleger kan henvise rett til Poliklinikk psykisk helse og arbeid og markere henvisningen med «angstgruppe».

– Vi ønsker å kunne ha dette som varig behandlingstilbud, og vil etterstrebe regelmessig oppstart av nye grupper, sier Buer Vase.

Dette er en behandling vi har forsket på, med dokumentert effekt for pasienter med angstlidelser. Det ser også ut til at det er flere fordeler ved å gå i gruppe. Det kan være fint å være del av et fellesskap, dele erfaringer og støtte hverandre på veien.

Metacognitive therapy for generalized anxiety disorders in group: A case study - Hammersmark - Journal of Clinical Psychology (onlinelibrary.wiley.com)