Når vi har problemer med å spise og svelge, kalles det dysfagi. Det kan blant innebære vansker med å tygge mat, vansker med å sette i gang svelgrefleksen, å svelge vrangt eller at mat stopper opp i svelget.
Spise‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, eller etter kirurgiske inngrep.
Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer under et måltid. Mat og drikke kan renne ut av munnen eller bli liggende i munnen etter at du har spist. Noen kan få surklete stemme eller mye slim i munnen og i svelget. Noen hoster under eller etter måltidene, eller får følelsen av at mat sitter fast i halsen. Feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse.
Logoped eller annen erfaren fagperson utfører en svelgetest. Først undersøkes de musklene og nervene som er involvert i svelging. Deretter vil testleder gi deg vann i små mengder for å se om du greier å svelge.
Du vil få øvelser for å trene opp musklene i munn og svelg. Du vil også trene på å spise og svelge på det nivået som anses som trygt for deg.
Mange har spise‐ og svelgevansker i starten av sykdomsforløpet. Hos mange bedrer det seg etter noen uker, mens andre har svelgevansker over lengre tid. Kanskje blir det behov for å spise mat som er lett å tygge. Noen bruker også fortykningsmiddel i drikke. Det kan være aktuelt for noen å få mat gjennom en sonde for å sikre nok næring.
Måltider er en viktig del av hverdagen. Spise‐ og svelgevansker kan derfor også gi sosiale konsekvenser, fordi man kan vegre seg for å spise sammen med andre. Det blir viktig å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har spise‐ og svelgevansker.
Diakonveien 12
0370 Oslo
