Behandling, Spinalpunksjon

Ryggmargsvæskeprøve

Ryggmargsvæskeprøve (spinalpunksjon) er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.

Innledning

Hjernen og ryggmargen omgis av en fargeløs, vannklar væske som kalles ryggmargsvæske (eller spinalvæske). Ryggmargsvæsken består hovedsakelig av vann, små mengder sukker og slater, i tillegg til spor av protein. Normalt inneholder det ingen eller bare veldig få celler. Til enhver tid er det mellom 100 og 200 milliliter ryggmargsvæske, som sirkulerer og fornyes i raskt tempo, slik at vi samlet produserer omtrent 500 ml i løpet av et døgn. Ved prøvetaking hentes det som regel ut mindre enn 20 ml og volumet blir raskt erstattet av kroppen selv.

Henvisning og vurdering

Det er avdelingen du tilhører på sykehuset, eller fastlegen som kan henvise deg til denne undersøkelsen.

Før

Du kan spise frokost og drikke som normalt før undersøkelsen dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.

Noen medikamenter, som blodfortynnende medisiner, kan gi økt risiko for kompikasjoner under undersøkelsen. Derfor er det viktig at du forteller legen din hvilke medikamenter du bruker fast og om du har tatt noen spesielle medikamenter undersøkelsesdagen eller dagen før. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.

 

Under

Under undersøkelsen er du våken og legen vil fortelle deg hva som skjer.                                                 

Du vil bli bedt om å ligge på siden eller sitte oppreist med ryggen mot legen. Helsepersonell vil vaske området der det skal gjøres et innstikk. Legen vil be deg om å krumme ryggen.

Ved undersøkelsen stikker legen en nål inn mellom ryggtaggene for å komme til selve ryggmargsvæsken. Prøvetakingen skjer omtrent på nivå med hoftekammen, langt nedenfor det nivået der ryggmargen ender, slik at ikke ryggmargen skades. Du vil merke et stikk i huden når legen setter inn nålen.

Av og til kan nerver til bena irriteres. Du vil da merke smerter i bena. Det er ikke farlig, men gi beskjed så hvis du får vondt slik at vi kan endre nålens stilling. Når nålen er på plass drypper væske ut og samles i et rør for analyse. Etter at prøven er tatt, fjerner vi nålen og legger en plasterlapp over innstikkstedet. Hele prøvetakingen tar omtrent 20-30 minutter.

Etter

Vi anbefaler at du tar det med ro undersøkelsesdagen, og holder deg borte fra jobb resten av dagen.

Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet.

Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege, som vil følge deg opp videre.

Dersom du får hodepine etter undersøkelsen, kommer den vanligvis i pannen eller bakhodet i løpet av det neste døgnet. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet som fører til lavere trykk rundt hjernen. Smertene gir seg nesten helt når du ligger og blir verre igjen når du står opp.  Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer.  Det kan hjelpe å drikke koffeinholdig drikke (som cola eller kaffe) eller bruke reseptfrie smertestillende tabeletter som inneholder koffein (fenazon-koffein)  

Hvis smertene varer lengre enn 3 dager bør du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble gjort for å få en vurdering av om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blodlapp). Dette vil lukke lekkasjeåpningen, og smertene gir seg.

Noen kan kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette er normalt og ikke farlig. Dette kan vare i noen dager.

 

Vær oppmerksom

Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon, men kan forekomme. Kontakt lege ved sterke smerter i beina eller ryggem og ved feber etter prosedyren.