Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Noen er plaget med pustestopp når de sover. Dette kalles søvnapné og skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Søvnapné kan medføre døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid. Behandling kan lindre symptomene for mange.

Les mer på helsenorge.no

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA vil ofte også snorke. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover.

Undertrykk ved innpust kan føre til at de øvre luftveiene kollapser inntil musklene i svelget aktiveres og luftveiene åpnes igjen. 

I denne perioden, som kan vare lenger enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og søvnkvaliteten blir redusert.

Symptomene på OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter med uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp per time har økt risiko for hjerte- og karsykdommer dersom det ikke behandles.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt. 

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret (polygrafiutstyr) består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man skal deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på pasienthotell.

Av og til ønsker man en utvidet søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes søvndybde ved hjelp av ledninger festet til hodet, og registrering av beinbevegelser.

Søvnregistrering (polygrafi)

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Pasienter med OSA bør gå ned i vekt og øke aktivitetsnivået dersom man er overvektig. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Positivt luftveistrykk (PAP)


Samvalg

For deg som snorker eller har søvnapne finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekten av behandlingen som er iverksatt, opp mot symptomer på dagtid. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.
Sist faglig oppdatert 17.02.2026

Kontakt

Diakonveien 12 og Reidar Kobros vei 5 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for medisin

Kontakt Klinikk for medisin
Et par personer som går utenfor en bygning

Diakonveien 12 og Reidar Kobros vei 5 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12

0370 Oslo

Finn frem

Transport

Det er anleggsarbeid på området for å bygge blant annet ny videregående skole, sykehjem og utvidet campus.

Les mer om byggeprosjektene i Diakonhjemmet hage og se kart for omkjøring (Steinerud)

Oppmøtesteder​​​​

Slik kommer du deg til Steiner​ud

​T-bane
Buss
  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Se ruter.no for reiseforslag og avvik

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Kiwi, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang. Innkjøring via Reidar Kobros vei.
  • Poliklinikker, blodprøvetaking og apotek, inngang Reidar Kobros vei 5: kjør til venstre inn Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Ta deretter første til høyre inn Reidar Kobros vei. Her kan du også slippe av og plukke opp passasjerer.

 

​Parkering bil​

Du finner alltid oppdatert informasjon om parkering på området her (diakonhjemmet.no)

Parkering ute (P1)

NB: Fra 11. februar 2026 er det kun innkjøring via Reidar Kobros vei.

  • Mandag–lørdag kl. 9–15: kr. 50,- per time
  • Søndag og røde dager: gratis parkering
  • Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9–15: kr. 50,- per time
Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

HC-parkering

Det er egne oppmerkede plasser for forflytningshemmede med gyldig HC-kort. For besøkende til Diakonhjemmet sykehus ligger plassene nedenfor inngangen til poliklinikkene i Reidar Kobros vei, og lengere opp i Reidar Kobros vei i nærheten av sykehusets hovedinngang.

Det er også HC-plasser i parkeringskjelleren i Diakonveien Omsorg+ (Diakonveien 2).

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​

Kontakt

For henvendelser om parkering, avtaler, lading, faktura osv., kontakt Parkly kundeservice, eller på tlf. 70 30 99 88
eller e-post support@parkly.no