Hjerterehabilitering ved koronarsykdom

Alle former for fysisk aktivitet bedrer overlevelse og livskvalitet ved koronarsykdom. Fysisk aktivitet er også svært viktig etter alle former for hjertekirurgi.

Unngå stillesitting: Unngå å sitte stille lengre perioder. Ta pauser og gå i trapper eller gå en kort tur. Se til at du tar minst 10.000 skritt per dag. 

Kondisjonstrening: All form for kondisjonstrening hjelper, helt ned til 10 minutter av gangen!. Ideelt sett anbefales kondisjonstrening 3 eller flere dager per uke.

Øktene bør være på minst 50 minutter moderat intensitet eller minst 25 minutter høy intensitet. Det mest effektive er intervaller. Du kan for eksempel trene 3 minutter intervall 3 ganger eller 4 minutter intervall 4 ganger. Det er viktig å få opp pulsen.

Styrketrening: Styrketrening er godt for hjertet og forebygger skader.

Vi anbefaler styrketrening 2 eller flere ganger per uke og da gjerne 8-12 repetisjoner. Det er en fordel å variere mellom de store muskelgruppene (ben, armer, kjernemuskulatur osv.).

En kombinasjon av lite stillesitting, kondisjonstrening og styrketrening er det beste for god hjertehelse. Men det aller viktigste er at fysisk aktivitet blir en del av hverdagen (for eksempel reise til/fra jobb) og at det er noe du liker å gjøre (for eksempel med venner). Det er den eneste måten å fortsette å være fysisk aktiv over tid.

Mer informasjon: Trening og fysisk aktivitet - Helsenorge 

Mat påvirker ditt kolesterol, ditt blodtrykk, din vekt og mye mer. Kosthold må tilpasses deg - spesielt om du har sykdommer i tarmsystemet. Dette er anbefalt kosthold som er sunt for hjerte-/karsystemet: 

Energiinntak og energiforbruk: Det skal være balanse. Det vil si at man ikke skal spise mer enn man forbrenner når man beveger seg og trener.

5 om dagen: Det anbefales å spise minst 5 porsjoner med frukt og grønt per dag. 1 porsjon er ca. 200 g (en tomat, en middels stor salat, et eple, en banan). Minst 3 av de 5 bør være grønnsaker.

Nøtter og olivenolje: Daglig inntak av litt olivenolje og en liten porsjon med usaltede nøtter har gunstige effekter på hjerte-/karsystemet.

Fiber: Velg grove produkter fremfor fine (f.eks. ris, brød, pasta).

Kjøtt: Rødt og prosessert kjøtt er uheldig for hjertet og inntaket bør begrenses.

Fisk: Det er fordelaktig med fisk 1-2 ganger per uke (gjerne fet fisk).

Drikke: Begrens inntaket av sukkerholdig drikke og alkohol.

Nøkkelen til et sunt kosthold er å gjøre det til en vane et lite skritt av gangen - og det blir sjelden en vane med mindre du får med deg de du bor sammen med.

Mer informasjon: Kostråd - Helsenorge, Alkohol - Helsenorge 

Vekt er for noen et sensitivt tema. På hjerterehabiliteringen er det en av mange faktorer som påvirker din helse. For god hjertehelse er det ideelt med en kroppsmasseindeks (KMI) på 18,5-24,9 og midjemål < 94 cm for menn og < 80 cm for kvinner. Kroppsmasseindeks (KMI) = vekt / høyde * høyde.

Kalorirestriksjon: Dersom man spiser færre kalorier enn man forbruker vil vekten ofte gå ned. Kosthold er derfor et viktig aspekt i vektnedgang. Unngå kaloririk og næringsfattig mat og drikke (f.eks. snacks, søtsaker, brus og alkohol). Spis heller frukt og grønnsaker. Spis gjerne frokost daglig fulgt av flere små måltider utover dagen og spis sakte og stopp når du føler deg mett.

Fysisk aktivitet: Når man er fysisk aktiv forbrenner man kalorier. Økt og variert fysisk aktivitet vil ofte bidra til vektnedgang. Det er ikke alltid nødvendig å trene med høy intensitet, men man bør bli svett og tung i pusten og få økt puls.

Adferd og psykiske faktorer: Dette kan være et oversett aspekt ved vektnedgang. Ikke sjelden kan adferd og psykiske faktorer påvirke hvor vanskelig det er å gå ned i vekt. Det er derfor viktig å også ta hensyn til f.eks. døgnrytme, matvaner til andre i husholdningen, sosial spising, “trøstespising", stressreaksjoner og selvbilde. Det er viktig å være åpen om vansker med å gjennomføre gunstige adferdsendringer.

Målet med fokus på kroppsvekt er det samme som for de andre faktorene: Minske risiko for forverring av koronarsykdom og bedring fysisk yteevne og livskvalitet.

Kolesterol er en viktig faktor for utviklingen av koronarsykdom. Etter hjerteinfarkt eller utblokking av kransårer (PCI-behandling) er målet for LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet) < 1,4 mmol/L. Så lave verdier er nærmest umulig å oppnå uten medisiner. De fleste må derfor bruke et statin (f.eks. atorvastatin, simvastatin, rosuvastatin), og noen må i tillegg bruke ezetimib og en PCSK9-hemmer (f.eks. alirokumab injeksjoner).

Men i tillegg vil generelt hjertevennlig kosthold og inntak av belgfrukter daglig kunne senke kolesterolet noe. Fysisk aktivitet er også gunstig. Det er viktig at du har et aktivt forhold til ditt kolesterol og kontrollerer det jevnlig. 

Mer informasjon: Høyt kolesterol - Helsenorge 

Høyt blodtrykk bidrar til at blodkarene blir stive og at det lettere utvikles åreforkalkninger og koronarsykdom. Redusert saltinntak, fysisk aktivitet og vektnedgang senker blodtrykket. Vi anbefaler medikamentell behandling av blodtrykket dersom det er over 140/90 mmHg. 

Hvis du er over 65 år bør du ha overtrykk på 130-139 mmHg, og dersom du har diabetes bør overtrykket være 120- 129 mmHg. For unge og ellers friske kan det være en fordel å senke blodtrykket under 120/80 mmHg, så lenge man ikke blir svimmel eller får andre bivirkninger. De fleste som har høyt blodtrykk trenger mer enn en medisin mot høyt blodtrykk. 

Sigarettrøyking er en viktig faktor som øker risikoen for koronarsykdom ved å skape inflammasjon i blodkarene. Å trappe ned på antall sigaretter er bra, men totalt røykeslutt er mye mer effektivt. Målet etter hjerteinfarkt eller utblokking (PCI behandling) er alltid totalt røykeslutt.

Noen klarer å slutte å røyke på dagen uten problemer, men de fleste må lage en plan for hva man skal gjøre for ikke å bli fristet til å begynne igjen. “Gammel vane er vond å vende”. Mange trenger også nikotinerstattende behandling med røykeplaster, nikotintyggegummi eller lignende. Det er også mulig å få medikamentell behandling (f.eks. bupropion, vareniklin).

Mer informasjon: Slutte å snuse og røyke - Helsenorge

Det er viktig å ha det godt og å ha meningsfulle aktiviteter i livet. Når hodet ikke har det bra, har ikke kroppen det bra heller. Det er anbefalt at man så fort som mulig etter et hjerteinfarkt kommer tilbake i arbeid og daglige aktiviteter. God søvn er også viktig for å komme seg etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. I undervisningen på hjerterehabilitering vil du lære om stressmestring, og bli utrustet med teknikker som kan hjelpe i prosessen etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. Dersom du har psykiske lidelser som angst eller depresjon, er det viktig at du får god behandling for disse og god oppfølgning.

Mer informasjon: Psykisk helse - Helsenorge, Søvn og søvnproblemer - Helsenorge 

Dersom du har diabetes er det viktig å ha kontroll på ditt blodsukker. Diabetes gir betydelig økt risiko for koronarsykdom. Høyt blodsukker over tid fører til ødeleggelse av de små blodkarene i hjertet (og andre organer i kroppen som f.eks. nyre og øye). Vi anbefaler at du har langtidsblodsukker (HbA1c) under 53 mmol/mol eller helst under 48 mmol/mol dersom du tåler det. Du bør kontrollere ditt blodsukker ofte dersom det er ustabilt og varierer.

Mer informasjon: Diabetes - Helsenorge 

Dersom du har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er det viktig at du får god behandling for denne sykdommen med medikamenter og inhalasjoner. Risikoen for hjerteinfarkt øker betydelig under KOLS-forverringer med behov for antibiotikabehandling hjemme eller på sykehus. Det er også viktig med vaksinering for å unngå luftveisinfeksjoner.

Mer informasjon: Kols - Helsenorge

Ved nyresvikt øker risikoen for koronarsykdom betraktelig. Det kan også være ekstra utfordrende med medikamenter da mange av disse ikke kan brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Det er derfor viktig at du får god behandling for de tilstandene som har forårsaket din nyresvikt.;

Mer informasjon: Kronisk nyresykdom - Helsenorge 

En rekke inflammatoriske sykdommer som leddgikt, psoriasis (artritt), Bechterevs sykdom eller inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt eller Chrons sykdom) kan øke risikoen for å utvikle koronarsykdom. Dersom du har noen av disse tilstandene er det viktig at du får best mulig medikamentell behandling for å unngå økt sykdomsaktivitet.

Mer informasjon: Leddgikt - Helsenorge, Psoriasis - Helsenorge, Bechterevs sjukdom - Helsenorge, Irritabel tarmsyndrom - Helsenorge, Ulcerøs kolitt - Helsenorge, Crohns sykdom - Helsenorge