Behandling

Hjerterehabilitering ved koronarsykdom

Hjerterehabilitering er en viktig del av behandlingen ved sykdom i hjertets kransårer (koronarsykdom). Dette kan være på grunn av angina (brystsmerter), etter hjerteinfarkt, utblokking av hjertets kransårer (PCI-behandling) eller etter bypassoperasjon. Hjerterehabilitering er også nyttig ved annen hjertekirurgi, men da er det hovedsakelig fysisk opptrening som er viktig.
Hjerterehabilitering består av individuelle konsultasjoner, undervisning og gruppetrening. Under konsultasjonene vil vi gå gjennom årsaker til koronarsykdom (sykdom i hjertets kransårer) og systematisk se hva du kan gjøre for å minske din risiko for å bli sykere og for å bedre din livskvalitet. Vi vil hjelpe deg å sette realistiske mål og følge opp disse. Koronarsykdom er en livsstilssykdom og for å holde seg frisk kreves både medikamenter og endring i livsstil livet ut.

Mer informasjon om koronarsykdom finnes på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Du må henvises til hjerterehabilitering fra en lege. For å få plass må du ha
gjennomgått en av følgende:

  • Hjerteinfarkt
  • Utblokking av hjertets kransårer (PCI-behandling)
  • Bypassoperasjon (ACB-operasjon)
  • Annen hjertekirurgi (f.eks. klaffeoperasjoner på aortaklaff, mitralklaff, m.fl.)

Før

Hvis du har vært innlagt på hjerteavdelingen får du noen ganger med deg time til
hjerterehabilitering når du reiser hjem - eller du får innkalling i etterkant. Sammen
med innkallingen får du ofte et spørreskjema om livsstil, som er viktig for at vi skal
kunne gi deg god behandling.

Du settes opp til 1-5 konsultasjoner, du får tilbud om undervisning og gruppetrening over flere uker.

Under

Konsultasjoner

På konsultasjonene snakker vi om de tingene vi vet reduserer risiko for koronarsykdom og som bedrer livskvaliteten. Vi går gjennom anbefalte mål for hvert område, og vi hjelper deg å sette dine personlige mål og følge opp disse. Målene skal være spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsbestemte (huskeregel: SMART).

Disse 7 hovedområdene er de viktigste for de fleste for å redusere risiko for forverring av koronarsykdom og for å bedre livskvalitet:

Alle former for fysisk aktivitet bedrer overlevelse og livskvalitet ved koronarsykdom. Fysisk aktivitet er også svært viktig etter alle former for hjertekirurgi.

Unngå stillesitting: Unngå å sitte stille lengre perioder. Ta pauser og gå i trapper eller gå en kort tur. Se til at du tar minst 10.000 skritt per dag. 

Kondisjonstrening: All form for kondisjonstrening hjelper, helt ned til 10 minutter av gangen!. Ideelt sett anbefales kondisjonstrening 3 eller flere dager per uke.

Øktene bør være på minst 50 minutter moderat intensitet eller minst 25 minutter høy intensitet. Det mest effektive er intervaller. Du kan for eksempel trene 3 minutter intervall 3 ganger eller 4 minutter intervall 4 ganger. Det er viktig å få opp pulsen.

Styrketrening: Styrketrening er godt for hjertet og forebygger skader.

Vi anbefaler styrketrening 2 eller flere ganger per uke og da gjerne 8-12 repetisjoner. Det er en fordel å variere mellom de store muskelgruppene (ben, armer, kjernemuskulatur osv.).

En kombinasjon av lite stillesitting, kondisjonstrening og styrketrening er det beste for god hjertehelse. Men det aller viktigste er at fysisk aktivitet blir en del av hverdagen (for eksempel reise til/fra jobb) og at det er noe du liker å gjøre (for eksempel med venner). Det er den eneste måten å fortsette å være fysisk aktiv over tid.


Mer informasjon: Trening og fysisk aktivitet - Helsenorge 


Mat påvirker ditt kolesterol, ditt blodtrykk, din vekt og mye mer. Kosthold må tilpasses deg - spesielt om du har sykdommer i tarmsystemet. Dette er anbefalt kosthold som er sunt for hjerte-/karsystemet: 


Energiinntak og energiforbruk: Det skal være balanse. Det vil si at man ikke skal spise mer enn man forbrenner når man beveger seg og trener.


5 om dagen: Det anbefales å spise minst 5 porsjoner med frukt og grønt per dag. 1 porsjon er ca. 200 g (en tomat, en middels stor salat, et eple, en banan). Minst 3 av de 5 bør være grønnsaker.


Nøtter og olivenolje: Daglig inntak av litt olivenolje og en liten porsjon med usaltede nøtter har gunstige effekter på hjerte-/karsystemet.


Fiber: Velg grove produkter fremfor fine (f.eks. ris, brød, pasta).


Kjøtt: Rødt og prosessert kjøtt er uheldig for hjertet og inntaket bør begrenses.


Fisk: Det er fordelaktig med fisk 1-2 ganger per uke (gjerne fet fisk).


Drikke: Begrens inntaket av sukkerholdig drikke og alkohol.


Nøkkelen til et sunt kosthold er å gjøre det til en vane et lite skritt av gangen - og det blir sjelden en vane med mindre du får med deg de du bor sammen med.

Mer informasjon: Kostråd - Helsenorge, Alkohol - Helsenorge 


Vekt er for noen et sensitivt tema. På hjerterehabiliteringen er det en av mange faktorer som påvirker din helse. For god hjertehelse er det ideelt med en kroppsmasseindeks (KMI) på 18,5-24,9 og midjemål < 94 cm for menn og < 80 cm for kvinner. Kroppsmasseindeks (KMI) = vekt / høyde * høyde.

Kalorirestriksjon: Dersom man spiser færre kalorier enn man forbruker vil vekten ofte gå ned. Kosthold er derfor et viktig aspekt i vektnedgang. Unngå kaloririk og næringsfattig mat og drikke (f.eks. snacks, søtsaker, brus og alkohol). Spis heller frukt og grønnsaker. Spis gjerne frokost daglig fulgt av flere små måltider utover dagen og spis sakte og stopp når du føler deg mett.

Fysisk aktivitet: Når man er fysisk aktiv forbrenner man kalorier. Økt og variert fysisk aktivitet vil ofte bidra til vektnedgang. Det er ikke alltid nødvendig å trene med høy intensitet, men man bør bli svett og tung i pusten og få økt puls.

Adferd og psykiske faktorer: Dette kan være et oversett aspekt ved vektnedgang. Ikke sjelden kan adferd og psykiske faktorer påvirke hvor vanskelig det er å gå ned i vekt. Det er derfor viktig å også ta hensyn til f.eks. døgnrytme, matvaner til andre i husholdningen, sosial spising, “trøstespising", stressreaksjoner og selvbilde. Det er viktig å være åpen om vansker med å gjennomføre gunstige adferdsendringer.

Målet med fokus på kroppsvekt er det samme som for de andre faktorene: Minske risiko for forverring av koronarsykdom og bedring fysisk yteevne og livskvalitet.

Mer informasjon: Overvekt og fedme - Helsenorge 

Kolesterol er en viktig faktor for utviklingen av koronarsykdom. Etter hjerteinfarkt eller utblokking av kransårer (PCI-behandling) er målet for LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet) < 1,4 mmol/L. Så lave verdier er nærmest umulig å oppnå uten medisiner. De fleste må derfor bruke et statin (f.eks. atorvastatin, simvastatin, rosuvastatin), og noen må i tillegg bruke ezetimib og en PCSK9-hemmer (f.eks. alirokumab injeksjoner).


Men i tillegg vil generelt hjertevennlig kosthold og inntak av belgfrukter daglig kunne senke kolesterolet noe. Fysisk aktivitet er også gunstig. Det er viktig at du har et aktivt forhold til ditt kolesterol og kontrollerer det jevnlig. 


Mer informasjon: Høyt kolesterol - Helsenorge 

Høyt blodtrykk bidrar til at blodkarene blir stive og at det lettere utvikles åreforkalkninger og koronarsykdom. Redusert saltinntak, fysisk aktivitet og vektnedgang senker blodtrykket. Vi anbefaler medikamentell behandling av blodtrykket dersom det er over 140/90 mmHg. 

Hvis du er over 65 år bør du ha overtrykk på 130-139 mmHg, og dersom du har diabetes bør overtrykket være 120- 129 mmHg. For unge og ellers friske kan det være en fordel å senke blodtrykket under 120/80 mmHg, så lenge man ikke blir svimmel eller får andre bivirkninger. De fleste som har høyt blodtrykk trenger mer enn en medisin mot høyt blodtrykk. 


Mer informasjon: Høyt blodtrykk - Helsenorge

Sigarettrøyking er en viktig faktor som øker risikoen for koronarsykdom ved å skape inflammasjon i blodkarene. Å trappe ned på antall sigaretter er bra, men totalt røykeslutt er mye mer effektivt. Målet etter hjerteinfarkt eller utblokking (PCI behandling) er alltid totalt røykeslutt.


Noen klarer å slutte å røyke på dagen uten problemer, men de fleste må lage en plan for hva man skal gjøre for ikke å bli fristet til å begynne igjen. “Gammel vane er vond å vende”. Mange trenger også nikotinerstattende behandling med røykeplaster, nikotintyggegummi eller lignende. Det er også mulig å få medikamentell behandling (f.eks. bupropion, vareniklin).


Mer informasjon: Slutte å snuse og røyke - Helsenorge


Det er viktig å ha det godt og å ha meningsfulle aktiviteter i livet. Når hodet ikke har det bra, har ikke kroppen det bra heller. Det er anbefalt at man så fort som mulig etter et hjerteinfarkt kommer tilbake i arbeid og daglige aktiviteter. God søvn er også viktig for å komme seg etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. I undervisningen på hjerterehabilitering vil du lære om stressmestring, og bli utrustet med teknikker som kan hjelpe i prosessen etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. Dersom du har psykiske lidelser som angst eller depresjon, er det viktig at du får god behandling for disse og god oppfølgning.


Mer informasjon: Psykisk helse - Helsenorge, Søvn og søvnproblemer - Helsenorge 



I tillegg er det viktig med god behandling av følgende tilstander dersom det gjelder deg:


Dersom du har diabetes er det viktig å ha kontroll på ditt blodsukker. Diabetes gir betydelig økt risiko for koronarsykdom. Høyt blodsukker over tid fører til ødeleggelse av de små blodkarene i hjertet (og andre organer i kroppen som f.eks. nyre og øye). Vi anbefaler at du har langtidsblodsukker (HbA1c) under 53 mmol/mol eller helst under 48 mmol/mol dersom du tåler det. Du bør kontrollere ditt blodsukker ofte dersom det er ustabilt og varierer.

Mer informasjon: Diabetes - Helsenorge 

Dersom du har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er det viktig at du får god behandling for denne sykdommen med medikamenter og inhalasjoner. Risikoen for hjerteinfarkt øker betydelig under KOLS-forverringer med behov for antibiotikabehandling hjemme eller på sykehus. Det er også viktig med vaksinering for å unngå luftveisinfeksjoner.


Mer informasjon: Kols - Helsenorge

Ved nyresvikt øker risikoen for koronarsykdom betraktelig. Det kan også være ekstra utfordrende med medikamenter da mange av disse ikke kan brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Det er derfor viktig at du får god behandling for de tilstandene som har forårsaket din nyresvikt.;


Mer informasjon: Kronisk nyresykdom - Helsenorge 

En rekke inflammatoriske sykdommer som leddgikt, psoriasis (artritt), Bechterevs sykdom eller inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt eller Chrons sykdom) kan øke risikoen for å utvikle koronarsykdom. Dersom du har noen av disse tilstandene er det viktig at du får best mulig medikamentell behandling for å unngå økt sykdomsaktivitet.


Mer informasjon: Leddgikt - Helsenorge, Psoriasis - Helsenorge, Bechterevs sjukdom - Helsenorge, Irritabel tarmsyndrom - Helsenorge, Ulcerøs kolitt - Helsenorge, Crohns sykdom - Helsenorge


Undervisning

I forbindelse med undervisningen er det satt av tid til spørsmål og samtale. Vi legger også til rette for at du skal kunne se hvordan disse temaene belyser din situasjon.

  • Hjerte- og karsykdommer: Vi går gjennom hjertets anatomi og hva koronarsykdom er. 
  • Medisiner: Gjennomgang av vanlige hjertemedisiner, hvordan de fungerer og bivirkninger. 
  • Krisereaksjoner og endringsarbeid: Praktisk om reaksjoner etter akutt sykdom og tips til hvordan man kan få til livsstilsendring. 
  • Stress og stressmestring: Håndtering av stress og stressreaksjoner.
  • Kosthold: Hva er et hjertevennlig kosthold og hvordan få det til? 
  • Fysisk aktivitet: Gjennomgang av fysisk aktivitet ved hjertesykdom. 
  • Arbeidsliv og rettigheter: Gjennomgang av muligheter for tilpasset arbeid og rettigheter

Gruppetrening 

Treningen foregår i en treningssal med ulike stasjoner med øvelser tilpasset ditt nivå. De første ukene er treningsintensiteten lavere enn i de siste. Dersom du av en eller annen grunn ikke har mulighet til å delta på sykehuset er det viktig at du trener hjemme. Mange har stor nytte av å begynne å trene på sykehuset for å så å lage et eget treningsopplegg etter det.



Etter

Å redusere risikoen for koronarsykdom er en livslang prosess. Hjerterehabiliteringen vil
hjelpe deg å komme igang med en sunnere livsstil og dermed få bedre livskvalitet og
lavere risiko for sykdom i fremtiden. Når kontrollene hos oss er over vil du kunne følges
opp av fastlege og/eller fysioterapeut i kommunen der du bor. Vi hjelper deg med å
komme i gang, men det er du selv som fortsetter med den gode livsstilen livet ut.

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for medisin

Kontakt Klinikk for medisin
Et par personer som går utenfor en bygning

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

 

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

 

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

 


Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Oversiktskart over parkering på Steinerud

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic