Subaraknoidalblødning
Hjernehinneblødning fra aneurisme
En hjernehinneblødning er en blødning fra blodkar som ligger i væskerommet mellom hjernehinnene. Den vanligste årsaken er at en utposning (aneurisme) på en pulsåre i hodet sprekker. Hjernehinneblødning kalles også subaraknoidalblødning.
Hva er et intrakranielt aneurysme?
Intrakranielt betyr innenfor hodeskallen. Et intrakranielt aneurysme er en utposning på en av hjernens pulsårer og finnes hos 1 – 2 prosent av befolkningen. Man vet ikke sikkert hvorfor et aneurysme oppstår, men forekomsten er høyere hos kvinner, røykere og hos personer med langvarig forhøyet blodtrykk. Forekomsten øker med alderen, således har 10 prosent av 70-åringer og 20 prosent av 80-åringer et aneurysme, men de færreste aneurysmer sprekker. Intrakranielle aneurysmer forekommer som regel hos enkeltpersoner, uten andre tilfeller i slekten.
Symptomer på hjernehinneblødning
Symptomene kommer brått, oftest uten forvarsel.
De fleste opplever
- lynaktig, voldsom kraftig hodepine.
- kvalme, brekninger.
- følelse av at nakken blir stiv.
- i noen tilfeller følger bevissthetstap og/eller kramper.
Hjernehinneblødning kan være en livstruende tilstand.
Utredning
Diagnosen stilles ved CT som gir detaljerte bilder av blødningen. Som regel vil man sprøyte kontrast inn i en blodåre på armen (CTA), som gir god fremstilling av blodkar og selve aneurysmet.
Behandling
Det blir satt i gang akuttmedisinsk behandling så snart hjernehinneblødning er påvist.
Behandlingen av aneurysmer som har blødd kan gjøres på ulike måter. Behandlingen blir bestemt ut fra individuelle faktorer, som
- utposningens lokalisasjon
- størrelse
- form
Ved klipsing gjøres det en operasjon der man åpner skallen og avstenger utposningen med en klemme (klips) som skal bli liggende. Dette utføres av nevrokirurg på operasjonsstuen.
Ved coiling tettes utposningen med tynne metalltråder som føres gjennom innsiden av blodårene fra pulsåren i lysken. Coiling gjøres på røntgenavdelingen.
Det er trygt å ta MR med både klips og coil. Det er heller ikke noe problem i forbindelse med flyreiser.
Hos enkelte vil det etter hjerneblødning være vedvarende problemer med sirkulasjon av hjernevæske. Behandlingen for dette er å operere inn et varig drenasjesystem (shunt) under huden som fører hjernevæsken fra hjernen til bukhulen.
Postoperativ behandling
Etter reparasjon av aneurysmet overvåkes du på intensivavdeling og/eller på nevrokirurgisk overvåkning, i omtrent 2 uker (spennvidde 2 dager – 2 måneder) hvor behandling og tidlig rehabilitering tilpasses hver enkelt. Derfra utskrives du til lokalt sykehus og videre til hjem, rehabiliteringsinstitusjon eller sykehjem.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Direkte eller gradvis avslutning av drenasje av hjernevæske
- Fysiske, kognitive og emosjonelle endringer etter hjernehinneblødning
Det blir satt i gang akuttmedisinsk behandling så snart hjernehinneblødning er påvist.
Behandlingen av aneurysmer som har blødd kan gjøres på ulike måter. Behandlingen blir bestemt ut fra individuelle faktorer, som
- utposningens lokalisasjon
- størrelse
- form
Ved klipsing gjøres det en operasjon der man åpner skallen og avstenger utposningen med en klemme (klips) som skal bli liggende. Dette utføres av nevrokirurg på operasjonsstuen.
Ved coiling tettes utposningen med tynne metalltråder som føres gjennom innsiden av blodårene fra pulsåren i lysken. Coiling gjøres på røntgenavdelingen.
Det er trygt å ta MR med både klips og coil. Det er heller ikke noe problem i forbindelse med flyreiser.
Hos enkelte vil det etter hjerneblødning være vedvarende problemer med sirkulasjon av hjernevæske. Behandlingen for dette er å operere inn et varig drenasjesystem (shunt) under huden som fører hjernevæsken fra hjernen til bukhulen.
Postoperativ behandling
Etter reparasjon av aneurysmet overvåkes du på intensivavdeling og/eller på nevrokirurgisk overvåkning, i omtrent 2 uker (spennvidde 2 dager – 2 måneder) hvor behandling og tidlig rehabilitering tilpasses hver enkelt. Derfra utskrives du til lokalt sykehus og videre til hjem, rehabiliteringsinstitusjon eller sykehjem.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Direkte eller gradvis avslutning av drenasje av hjernevæske
- Fysiske, kognitive og emosjonelle endringer etter hjernehinneblødning
Oppfølging
Rehabilitering etter intrakraniell aneurysmeblødning
I rehabiliteringsfasen kan de fleste leve uten spesielle restriksjoner. Det anbefales gradvis opptrening alt etter hva du orker. For eksempel kan du gå daglige turer den første tiden etter blødningen. Start med cirka 15 minutter og øk gradvis, etter dagsform. Etter hvert kan du gjenoppta andre aktiviteter som du var vant til å gjøre før blødningen.
Forsiktighetsregler
- Det er helt i orden med flyreiser, hvis allmenntilstanden tillater det.
- Du frarådes å kjøre bil inntil dette er avklart med nevrolog eller nevrokirurg på 3-måneders kontroll. Sterke smertestillende medisiner kan påvirke psykomotorisk tempo og dermed også evnen til å kjøre bil.
- Vær måteholden med alkohol.
- Du anbefales å slutte å røyke.
Vær oppmerksom
Ta raskt kontakt med lege hvis du får akutt forverring av hodepine, redusert bevissthet eller økende fysiske eller kognitive utfordringer etter behandlingen. Dette kan være tegn på forverring eller økt hjernetrykk.
Vanlige symptomer etter utskriving fra sykehus
- Hodepine, trøtthet, døsighet og redusert energinivå er vanlig i forløpet etter blødningen og avtar som regel over tid.
- Det er ikke uvanlig å være desorientert eller forvirret og ha stort søvnbehov i en periode, og ha redusert eller manglende hukommelse for perioden på sykehuset.
- Noen opplever redusert initiativ, tiltakslyst, hukommelse, konsentrasjon, finmotorisk funksjon og søvnvansker.
- Etter hvert sliter mange med følelsesmessige reaksjoner slik som depresjon og frustrasjon, og en kan føle seg «annerledes» og ensom. Det kan også skje endringer i relasjoner med familien og venner.
- Sårsmerter rundt operasjonsområdet er vanlig. I enkelte tilfeller kommer ikke følelsen for berøring i det opererte område fullstendig tilbake. Noen kan også oppleve brennende smerter eller kribling i arr området.
- Forstoppelse kan oppstå som følge av sterke smertestillende medisiner og inaktivitet. Midler mot forstoppelse bør brukes i samråd med lege.
Mindre vanlige symptomer etter blødning
- Språkforstyrrelser, slik som vansker med å finne ord og vansker med å forstå det som blir sagt, kan forekomme.
- Synsforstyrrelser kan også forekomme. Om disse vedvarer, anbefales det undersøkelse hos øyelege.
- Noen får isjias (korsryggsmerter med utstråling på baksiden av lårene) på grunn av manglende aktivitet og kan ha behov for behandling hos fysioterapeut.
- Smerter i kjeven kan forekomme, oftest på den opererte siden, og oppstår når man åpner opp munnen ved spising eller tannpuss. Det anbefales trening av kjeven ved å åpne opp munnen/gape så mye man kan (inntil smertegrense) og lukke igjen minst 5 ganger daglig. Hvis smertene ikke avtar over 6 uker, anbefales å ta kontakt med fastlege.
- Hørselsnedsettelse eller lydoverfølsømhet kan oppstå og kan vare i flere uker. Dette går som regel spontant over og det er ikke behov for tiltak.
- Hårtap kan oppstå som bivirkning til medisiner som ble brukt etter blødningen, stråling i forbindelse med røntgenundersøkelser eller stress. Det er ikke grunn til bekymring, håret vokser ut igjen.
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Klinikk for medisin
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo