Hiv behandles ved å bruke tabletter som senker virusnivået i kroppen. Målet er å redusere virusnivået ditt så mye som mulig, det vil si til det ikke er påvisbart i blodet (hiv-rna 0). Hiv-behandling er viktig både for å redusere smittsomheten og for å unngå at du selv utvikler immunsvikt og hiv-relaterte sykdommer. Hvis du ikke tar medisinene regelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.
Alle hiv-positive i Norge blir tilbudt behandling så fort diagnosen er stilt og vi har fått litt oversikt over deg og livet ditt.
Målet med hiv-behandlingen er å bremse kroppens produksjon av virus så mye som mulig. Hvis man lykkes med å få virusnivået i blodet ned, noe de aller fleste lykkes med, vil immunforsvaret bli tilnærmet normalt igjen. Faren for hiv-relaterte sykdommer og plager vil da være veldig liten.
Medisiner som brukes til å redusere virusnivået ved en virusinfeksjon, kalles antiviral medisiner. Disse medisinene helbreder ikke virussykdommen, men bremser utviklingen av den. For å redusere virusnivået ved en hiv-infeksjon, brukes en kombinasjon av flere ulike antivirale medisiner.
Hiv-behandling krever ingen spesiell forberedelse utover at du må innstille deg mentalt på å ta medisiner regelmessig livet ut. Regelmessig bruk er viktig for å unngå at viruset blir motstandsdyktig eller resistente mot medisinen.
Under
Moderne hiv-behandling er basert på en kombinasjon av minst tre medisiner – såkalt kombinasjonsbehandling. Medisinene tar du hjemme. Behandlingen varer livet ut. De fleste greier seg i dag med 1–3 tablett(er) 1 gang daglig, med eller uten mat. Dette er kombinasjonstabletter som inneholder flere virkestoffer i en og samme tablett. Ved kombinasjonsbehandling benyttes medisiner fra minst to grupper av hivmedisiner (oftest 1 eller 2 NRTI + en integrasehemmer).
Gjør det vondt?
Selve behandlingen gjør ikke vondt, men du kan oppleve bivirkninger.
Bivirkninger
I likhet med alle andre medisiner kan hiv-medisiner gi bivirkninger, men bivirkningene er som regel få og milde. De vanligste bivirkningene er trøtthet, svimmelhet, kvalme, oppkast, diaré, søvnproblemer og hodepine. Disse bivirkningene avtar eller forsvinner som regel etter få uker. Enkelte hiv-medisiner kan gi bivirkninger som oppstår først etter lengre tids behandling. Hvis bivirkningene blir for vanskelige å håndtere, kan du i de fleste tilfeller bytte ut én eller flere av medisinene i kombinasjonsbehandlingen. Snakk med legen eller sykepleieren din hvis du opplever bivirkninger.
Du skal aldri avbryte hiv-behandlingen på egen hånd uten å konferere med behandlende lege.
Hvor lenge varer behandlingen?
Det er gjort store fremskritt i behandling av hiv, men selv livslang behandling kurerer ikke infeksjonen. Personer som lever med hiv må gå regelmessig til kontroll for å sjekke at behandlingen virker, at den ikke forårsaker bivirkninger og for å få resept.
Etter
Hiv-behandlingen varer livet ut. Det er viktig å følge behandlingsopplegget nøye for å opprettholde et best mulig nivå av medisinen i kroppen, samtidig som det reduserer risikoen for resistensutvikling. Hvis det blir for liten mengde medisin i kroppen, vil ikke lenger behandlingen hindre viruset i å formere seg. Det kan føre til resistens, noe som innebærer at medisinene ikke lenger gir samme effekt.
Hvis du tar medisinene hver dag, er risikoen veldig liten for at viruset skal bli resistent.
Kontroll – oppfølging
Du må komme til kontroll jevnlig i årene som kommer. I begynnelsen er det mange blodprøver, målinger og registreringer. Du trenger også en del informasjon og muligheter til å stille spørsmål. Det første halve året blir det derfor hyppige kontroller.
Etter oppstart av hiv-behandling er det ofte kontroll hos sykepleier etter 4 uker og til legen etter 6 uker. Hvis du ikke har flere tilleggsproblemer, holder det ofte med kontroll 1–2 ganger per år.
De viktigste blodprøvene er måling av virusnivået (=hiv-RNA) og antall CD4-celler. Virusnivået angir mengden hiv-virus i blodet. Målet med behandlingen er å komme ned til et ikke-målbart virusnivå (hivrna 0). Det betyr ikke at viruset er borte, men at virusnivået i blodet er så lavt at testen ikke kan påvise det. Antall CD4-celler viser hvor godt immunforsvaret fungerer. Når CD4-nivået er over 500, er det innenfor normalområdet. Det tas også en del andre blodprøver årlig som lever/ nyreprøver, og kolesterol.
Hva gjør jeg dersom jeg har glemt å ta medisinene mine en dag?
Det varierer litt med hvilke medisiner du bruker og står oftest detaljert i Spør om detaljer på apoteket når du henter ut medisinen.
Hva gjør jeg når jeg trenger ny resept?
Du må alltid sørge for at legen sender e-resept til apoteket når du er på legekontroll. Som oftest får du resept for 1 år. Apoteket gir deg som oftest beskjed om at resepten må fornyes når du henter ut de siste 3 pakkene.
Hvis du ikke tar medisinene regelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.
Forholdsregler
De fleste med hiv-infeksjon står på behandling, har et normalt immunforsvar og behøver derfor ikke å ta spesielle hensyn i hverdagen. For å være best mulig beskyttet mot infeksjoner, er det lurt å ta imot vaksiner du får tilbud om.
Når du er i utlandet, er god håndhygiene og beskyttelse mot myggstikk spesielt viktig. Det er også viktig at du ivaretar din egen seksuelle helse på en god måte. Lær deg detaljer om hvordan syfilis, chlamydia og gonore smitter, og hvordan du kan beskytte deg mot å få det. Du bør også kjenne til hvilke symptomer disse sykdommene kan gi. Oppsøk lege så fort du får sår eller plager som kan være tegn på kjønnssykdom.
Du kan også ha syfilis, chlamydia eller gonore uten å merke noe selv. Hvis du har et aktivt seksualliv med flere partnere, bør du derfor teste deg jevnlig (hver 3.–6. måned), selv om du ikke har plager. Vi sjekker rutinemessig alle for syfilis og hepatitt B og C én gang i året.
Hvis du ennå ikke står på hivbehandling, er det spesielt viktig at du søker lege ved nylig oppståtte hudutslett, hudknuter eller synsforstyrrelser. Det samme gjelder langvarig feber, diare, sår, belegg i svelget, tung pust eller uforklarlig vekttap. Hvis dette viser seg å være AIDS er det helt avgjørende at du kommer raskt i gang med behandling.
Sist faglig oppdatert 06.03.2025
Kontakt
Diakonveien 12 og Reidar Kobros vei 5 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjonKlinikk for medisin
Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Kiwi, og kjør inn Diakonveien.
Hovedinngangen, Diakonveien 12: Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang. Innkjøring via Reidar Kobros vei.
Poliklinikker, blodprøvetaking og apotek, inngang Reidar Kobros vei 5: kjør til venstre inn Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Ta deretter første til høyre inn Reidar Kobros vei. Her kan du også slippe av og plukke opp passasjerer.
NB: Fra 11. februar 2026 er det kun innkjøring via Reidar Kobros vei.
Mandag–lørdag kl. 9–15: kr. 50,- per time
Søndag og røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9–15: kr. 50,- per time
Parkering inne (parkeringshuset P4)
Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.
HC-parkering
Det er egne oppmerkede plasser for forflytningshemmede med gyldig HC-kort. For besøkende til Diakonhjemmet sykehus ligger plassene nedenfor inngangen til poliklinikkene i Reidar Kobros vei, og lengere opp i Reidar Kobros vei i nærheten av sykehusets hovedinngang.
Det er også HC-plasser i parkeringskjelleren i Diakonveien Omsorg+ (Diakonveien 2).
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.
Parkering sykkel
Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på Steinerud.
Fakturering
Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.
Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.
