Hepatitt B kronisk

Alle personer som har fått påvist hepatitt B-virusinfeksjon skal henvises til spesialist i infeksjonssykdommer eller leversykdommer.

Utredning består av vanlig klinisk undersøkelse, måling av leverstivhet med et eget ultralydapparat og blodprøver. Vi vil da avgjøre om du trenger behandling for å redusere virusmengden og risikoen for oppblussing og komplikasjoner.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Det kommer an på hvilken behandling du skal ha, interferon eller tabletter. Hvis du skal gjøre et forsøk med interferon bør du forberede deg litt ekstra, siden behandlingen kan være tøff både fysisk og psykisk. Det viktigste er å tilpasse tidspunktet for en interferon-kur til jobb, skolegang, reiser, planer om graviditet og så videre. Fastlegen bør også involveres siden noen kan trenge sykemelding en periode.

Tablettbehandling er enklere og trenger mindre planlegging.

Hvis du skal i gang med tabletter, er det oftest 1 tablett hver dag i mange år.

Interferonbehandling består av én sprøyte i uka i 1 år.

Bivirkninger og komplikasjoner

De tablettene vi bruker i dag (oftest tenofovir eller entecavir) er velkjente medikamenter med få bivirkninger.

For de som skal bruke interferon vil det å sette en sprøyte én gang i uken kunne være litt ubehagelig. En del får også muskelverk, utslett og svimmelhet som bivirkning.

Uansett om du står på behandling eller ikke, må du til blodprøvekontroll minst 1 gang per år resten av livet. Det gjelder alle med kronisk hepatitt B-infeksjon, også de med fine levertall og lite virus i blodet. Noen må også til ultralyd av leveren 1–2 ganger per år, spesielt de med skrumplever.

Kilder for informasjon

Smittevernboka om Hepatitt B (Folkehelseinstituttet fhi.no)

Ofte stilte spørsmål

Skal jeg gå til kontroller hos dere eller hos fastlegen?

De fleste med kronisk hepatitt B innkalles til en spesialistpoliklinikk for kontroll. Hvis du blir klassifisert som «inaktiv bærer» kan du følges opp av fastlegen, men da må du selv bestille deg time én gang i året.

Hva gjør jeg hvis fastlegen min ikke vet hvilke prøver som skal tas når jeg kommer dit på kontroll?

Når du er ferdig utredet og legen her mener du kan følges opp av fastlegen får både du og fastlegen din en oppsummering av tilstanden din – inkludert i hvilke stadium du er i – og en liste over de prøvene som skal tas. For «inaktive bærere» er det Hgb, hvite blodceller, blodplater (trombocytter), ASAT, ALAT og HBV DNA 1 gang per år. Hvis ALAT stiger igjen, og forblir høy uten at dere finner en annen forklaring, bør du henvises tilbake til oss.

Jeg har både hiv og kronisk hepatitt B. Skaper det problemer for behandlingen?

Nei, på ingen måte. Siden du allerede bruker medisiner mot hiv, bruker du sannsynligvis ett av midlene som virker på hepatitt B også: tenofovir.