Diagnose

Spondyloartritt

Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne.

Ankyloserande spondylitt påverkar hovudsakleg ryggraden, noko som gir stivheit og smerter. Nye behandlingar kan gi både betre funksjon og prognose.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Ordet spondyloartritt er satt sammen av spondylitt (betennelse i ryggsøyle) og artritt (leddbetennelse). Diagnosegruppen spondyloartritt består av sykdommene aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, reaktiv artritt og artritt ved tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Symptomene og behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like, men kan arte seg forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp hvor leddskade kan oppstå.

Ved aksial spondyloartritt har man betennelse i rygg og/eller bekkenledd. Hovedsymptomene på det er smerter og stivhet, ofte nattlige smerter. Det vanligste er at bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det. Også ledd og senefester utenfor ryggsøyla kan bli betente med hevelse, smerte og stivhet. Ved spondyloartritt har man økt risiko for betennelse i øyets regnbuehinne. Da kan øyet bli rødt og smertefullt og man bør da snarest bli undersøkt av øyelege. Påvirkning av indre organer er sjelden, men sykdommene kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen beinskjørhet, (osteoporose). Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse. 

Aksial spondyloartritt oppstår nesten alltid før 40 års alder, oftest allerede i 20-årene.

Henvisning og vurdering

Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om spondyloartitt ber vi om:

  1. Anamnese 
    a) Varighet av leddsmerte og senefestesmerte 
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring? 
    c) Evt effekt av NSAIDs? 
    d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
    e) episoder med uveitt?
    f) psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom, forutgående infeksjon
    g) evt hereditet og andre sjukdommer
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd eller over senefester?
    b) ømhet over ledd og senefester (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)?c) bevegelsesinnskrenkninger?   
  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) HLA-B27
  4. Resultat MR IS-ledd og ev andre symptomgivende ryggavsnitt ved mistanke om ryggaffeksjon 

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon. Blodprøver vil vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. Hvis man har vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen. Vevstypen er vanlig i Norge også hos personer uten spondyloartritt.

For å diagnostisere leddbetennelse i ryggen og bekkenet tar vi vanligvis MR-undersøkelse, mens ultralyd blir brukt for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Bildeundersøkelser bidrar til å kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resualtatet av andre undersøkelser avgjør om man stilller en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har tilstanden eller ikke.

Behandling

For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens de fleste vil også ha behov for medisiner, iallefall i perioder. Ved god effekt av medisinene kan man sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner. 

Medikamentell behandling

Dersom du skal starte med medisiner vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.  

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).

Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux). NSAIDs har ofte god effekt på spondyloartritt. 

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dersom det betennelsen hovedsakelig er i ledd utenfor ryggsøyla er de mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner), eller sulfasalzin (Salazopyrin). Ved betennelse i ryggsøyla uten tilstrekkelig effekt av trening og NSAIDs vil man vanligvis starte med biologisk behandling. Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden. Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt. 

Annen behandling 

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet, i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med spondyloartritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender. 

Svangerskap 

Man kan få barn selv om man har spondyloartritt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der spondyloartritt er lite aktiv. Det er viktig at man tar opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling, eller ta røntgenbilder før svangerskap planlegges. Det er ikke økt forekomst av misdannelser hos barnet til kvinner med spondyloartritt

  

Oppfølging

Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.  

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. I perioder med lav sykdomsaktivitet vil det være sjeldnere kontroller og i noen tilfeller vil oppfølgningen være hos fastlegen, og kun kontakt med revmatolog dersom sykdommen skulle blusse opp igjen.  

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen:  

  • Du bør ha en kontrolltime i året hos fastlege der blant anna risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.  
  • Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.  
  • Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine om herpes zoster (Shingrix) i tillegg.  

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon. 

Å leve godt med spondyloartritt

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.

Anbefalinger om fysisk aktivitet til voksne og eldre (helsenorge.no)

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning

Kontakt Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning
Et par personer som går utenfor en bygning

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

 

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

 

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

 


Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Oversiktskart over parkering på Steinerud

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic

Kurs

  • Revmaskole
    Tilbudet passer for deg som har revmatoid artritt (leddgikt), spondylartritt/bekhterev eller psoriasis artritt. Vi anbefaler at en av dine pårørende/nærstående deltar sammen med deg. Kurset foregår på dagtid fordelt over tre dager.
    Revmaskole
    10.
    september
    2024
    Flere datoer