Vil fjerne sykdom – uten å svekke hele immunforsvaret
Et nytt K.G. Jebsen-senter skal utvikle behandling som fjerner cellene som driver autoimmune sykdommer – uten å svekke hele immunforsvaret. Målet er tryggere og mer effektiv behandling, med færre bivirkninger.
– Vi vil utvikle behandling som treffer mer presist enn i dag. Målet er at pasientene skal slippe både sykdom og unødvendige bivirkninger, sier senterleder Ludvig M. Sollid ved Universitetet i Oslo.
Senteret sikter mot å først utvikle behandling for sykdommer som revmatoid artritt (leddgikt), systemisk sklerose, cøliaki og antisyntetasesyndrom.
Det nye K.G. Jebsen-senteret er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus.
– Lykkes senteret med sine ambisjoner kan dette bringe behandlingen av autoimmune sykdommer et stort steg videre, sier forskningssjefen ved Diakonhjemmet sykehus, Espen A. Haavardsholm.
Må dempe immunforsvaret
Hvis celler i immunforsvaret går fra å beskytte kroppen mot sykdom til å angripe den, kan det gi autoimmune sykdommer. Noen av dem gir alvorlige betennelser i kroppen.
Mange pasienter får derfor medisiner som demper hele immunforsvaret. Det gjør dem mer sårbare for infeksjoner.
– Vi klarer ofte å bremse sykdommen godt med ulike medisiner. Men mange lever med store plager fra sykdommene i lang tid. Vi jobber derfor for å finne bedre behandlingsmetoder, sier Øyvind Molberg, nestleder i senteret.
Fra CAR-T til større presisjon
Senteret bygger på CAR-T-behandling, som brukes ved alvorlig kreft. Behandlingen endrer pasientens eget immunforsvar slik at det kan angripe sykdommen. T-celler tas ut av kroppen, endres i et laboratorium og settes inn igjen. Da kan de finne og angripe B-cellene som driver sykdommen.
– I dag fjerner behandlingen i praksis alle B-cellene. Det virker godt, men gjør også pasienten sårbar for infeksjoner i en periode, sier Molberg.
Målet er å ta dette et stort steg videre.
Målsettingen er ambisiøs.
– Vi vi forsøke å fjerne bare de cellene som driver sykdommen hos hver pasientgruppe, sier Sollid.
Hvorfor er dette viktig?
B-celler er nødvendige for å beskytte oss mot sykdom. Men noen B-celler kan også angripe friske celler. På den måten skaper de sykdom. Men fjernes alle, blir kroppen sårbar for andre sykdommer.
Forskerne vil derfor gå fra bred behandling til det de selv kaller presisjonskirurgi i immunsystemet.
Starter der kunnskapen er best
For å få dette til må forskerne vite nøyaktig hva immuncellene angriper.
Derfor starter de med sykdommer der kunnskapen om B-cellene er best.
– Dette er et godt sted å begynne. Her vet vi mye om hva som driver sykdommene, og hva B-cellene angriper. Lignende behandling er allerede prøvd, der alle B-cellene fjernes. Det har gitt god effekt, sier Molberg.
Forskerne understreker at de trenger mer kunnskap om effekt og mulige bivirkninger, særlig hos yngre pasienter.
– Lykkes vi med å bare ta cellene som skaper sykdom, kan det åpne for en helt ny måte å behandle autoimmune sykdommer på, sier Sollid.
Kort vei fra forskning til pasient
Senteret skal koble laboratorieforskning tett med behandling av pasienter. Målet er å ta nye forskningsfunn raskt i bruk. Dette kalles translasjonsforskning.
Forskere og klinikere innen immunologi, revmatologi og gastroenterologi skal jobbe sammen i senteret.
I tillegg til Sollid og Molberg, er Guro Løvik Goll, Knut Lundin, Marthe T. Mæhlen, Rasmus Iversen og Johanne Jacobsen gruppeledere i det nye senteret.
Viktig løft for fagfeltet
Espen A. Haavardsholm trekker frem betydningen av støtten fra Jebsen-stiftelsen til translasjonell medisin.
– Langsiktig støtte som dette gjør det mulig å koble grunnforskning og pasientnær klinisk forskning. Det er avgjørende for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder, sier han.
