Kjennetegn og langsiktig utfall ved uspesifisert psykoselidelse

Når en person får psykosesymptomer for første gang, er det ikke alltid symptombildet passer godt med noen av de spesifikke diagnosene. Omtrent 10 prosent av de som opplever sin første psykotiske episode får diagnosen uspesifisert psykoselidelse. Det er imidlertid få studier som har fokusert på denne diagnosegruppen og vi mangler kunnskap om langtidsforløp.

– Selv om denne gruppen utgjør en betydelig del av førstegangspsykoser, har vi hatt svært begrenset kunnskap om dem, sier Line Hustad Widing

I sin avhandling “Psychotic disorder not otherwise specified – clinical characteristics and long-term outcomes» har Widing og medarbeidere undersøkt kliniske kjennetegn, symptomer og funksjon hos personer med uspesifisert psykoselidelse (PNOS). De har også undersøkt hvordan det går med denne gruppen de 10 første årene etter at de mottok første behandling for psykoselidelse.

De fant at personer med uspesifisert psykoselidelse har psykosesymptomer og funksjonsnivå som i alvorlighetsgrad ligger mellom personer med psykotisk bipolar lidelse og de med schizofrenispekterlidelse når de sammenlignet de tre gruppene. Mange i PNOS-gruppen hadde rusproblemer, oftere enn i de andre gruppene.

– Våre funn tyder på at en stor andel av de som får diagnosen uspesifisert psykoselidelse også har rusproblemer, noe som gjør det vanskelig å utelukke rusutløst psykose. Vi mener det er avgjørende at disse personene får behandling på linje med andre psykoselidelser, samtidig som man jobber målrettet med rusproblematikken, sier Widing.

I løpet av de første ti årene etter første sykdomsepisode opplevde mange av personene med PNOS betydelig bedring. 75 prosent av deltakerne som ble diagnostisert med PNOS ved første episode oppnådde symptomatisk remisjon ved 10 års oppfølging, mens 41 prosent opplevde full klinisk recovery. Over halvparten beholdt PNOS-diagnosen ved oppfølging, mens resten ble diagnostisert med schizofrenispekterlidelser (22 prosent), affektive lidelser (19 prosent) eller rusutløst psykose (6 prosent).

PNOS er ikke én tydelig sykdom, men en mangfoldig gruppe med ulike forløp. For noen blir det starten på et alvorlig og langvarig sykdomsforløp, mens andre opplever betydelig bedring.

 – Siden det er vanskelig å forutsi hvordan sykdomsforløpet blir for den enkelte, anbefaler vi å gi behandling som ved schizofrenispekterlidelse og å revurdere diagnosen jevnlig. Samtidig er det helt avgjørende å formidle håp, både til pasienter og pårørende, for mange opplever betydelig bedring over tid, sier Widing.

Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om en tidligere lite forstått diagnose, og peker på behovet for fleksible behandlingsplaner og jevnlige revurderinger av diagnosen.

Les mer om doktorgradsprøven på uio.no

Les Widings forskningsartikler på cristin.no