Tur til Valdres med spesialisert poliklinikk

Som student i praksis denne høsten fikk jeg se hvordan en fjelltur kan skape både mestring, fellesskap og nye perspektiver i psykisk helsevern.

9.-11. september fikk jeg være med en gruppe pasienter og ansatte fra spesialisert poliklinikk på tur til Gamlestølen i Valdres. Jeg opplevde tre dager med fysisk aktivitet, gode samtaler og minnerike opplevelser som student på turen.

Forberedelser med pasientene

I forkant av turen hadde vi et felles informasjonsmøte hvor pasientene selv fikk komme med innspill til både aktiviteter og meny. Flere meldte seg til praktiske oppgaver, som å lage frokost, ta oppvasken eller bidra med spill og musikk. Dette gjorde at ansvar og medbestemmelse var med på å forme turen.

Tverrfaglig fellesskap og samvær over tid

Gruppen bestod av tolv pasienter som mottar behandling for psykoselidelser, bipolar lidelse 1 og dobbeltdiagnoser (samtidig rus og psykisk lidelse). Med på turen var også et tverrfaglig team bestående av to helse- og treningsfysiologer (en av dem var meg, som student i praksis), en ergoterapeut, prest og miljøpersonale. Til vanlig møter vi pasientene i korte økter på dagtid, men på turer som dette får vi være sammen i over to døgn. Dette gir tid for både fellesskap, samarbeid og relasjonsbygging.

Tur, trivsel og TV

Første dag gikk vi til en nærliggende koie hvor vi grillet og hadde en fin stund sammen. På kvelden ble landskampen Norge-Moldova vist på storskjerm på fjellstua. Stemningen var svært god, og det ble et minne jeg tror alle som deltok på turen tar med seg videre.

Neste dag gikk én gruppe opp til Spåtind, mens den andre tok en kortere tur i nærområdet. Jeg ble med til Spåtind, og underveis ble det plukket masse blåbær mens vi fikk oppleve tåke, utsikt og dyreliv. Vi var utrolig heldige med været, og regnet kom først da vi var tilbake ved bilene. På kvelden ble det quiz og spillet Hitster, som skapte både engasjement, konkurranseinstinkt og latter.

Den siste dagen lagde vi en kjempegod frokost før vi reiste hjem igjen.

Hva turen ga oss

Disse turene er mulig takket være støtte fra Humanitærgruppens legat.

For pasientene ble dette en mulighet til å oppleve mestring, fellesskap og aktivitet i trygge omgivelser. For de ansatte ga turen verdifull innsikt i hvordan pasientene fungerer i nye situasjoner og over lengre tid, og ga rom for relasjonsbygging på en måte de sjelden får til i hverdagen.

– Det sosiale er kanskje den viktigste dimensjonen med en slik tur, sier Geir Haakstad, som var turansvarlig sammen med Rita Solberg.

For min egen del var det en sterk opplevelse å få være med og bli tatt så godt imot i fellesskapet. Jeg kjente at rollene som pasient, ansatt og student ble mindre viktige, og at vi møttes mer på et menneskelig plan. Det fikk meg også til å reflektere over hvor mye slike turer kan bety, og hvordan de kan åpne for møter som kanskje ikke er mulig i behandlingsrommet.

Disse erfaringene er også direkte relevante for masteroppgaven min, som er en del av Mind in Motion-prosjektet ved Norges Idrettshøgskole (nih.no). Prosjektet undersøker hvordan pasienter og ansatte i psykisk helsevern opplever fysisk aktivitet som en del av behandlingstilbudet. 

Erfaringene fra Valdres-turen er noe jeg vil ta med meg videre i praksisen, utdanningen og yrkeslivet.

Tusen takk for at jeg fikk bli med og til alle som var med på turen!

Gard-Martin Udnesseter Johnson