Takknemlig for effektiv behandling da alt var som mørkest

– Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er den mest potente behandlingen vi har mot alvorlig depresjon hos eldre, sier overlege Tor Magne Bjølseth ved Alderspsykiatrisk avdeling.

På døgnposten på Alderpsykiatrisk avdeling kommer pasientene inn kl. 8, klargjøres, får ECT-behandling som tar omtrent 15 minutter, følges opp på overvåkningsrom og reiser vanligvis hjem ved 11-12-tiden.

God effekt ved alvorlige depresjoner

– ECT er en effektiv, trygg, og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløser vi et kontrollert krampeanfall ved å gi en tilpasset mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet, forteller avdelingsleder Torfinn Lødøen Gaarden ved Alderspsykiatrisk avdeling.

Pasientene følges opp og blir overvåket av helsepersonell før, under og etter behandling.

Behandlingen gis i serie, tre til seks uker med seks til 12 behandlinger totalt. Drøyt halvparten av pasientene blir friske og nesten alle blir klart bedre.

– Det er viktig å merke seg at ECT ikke virker godt på milde og moderate depresjoner og bør derfor bare brukes ved alvorlig depresjon, sier Lødøen Gaarden.

Behandlingen er også et godt alternativ for pasienter som er så syke at de ikke tåler antidepressive legemidler.

60 prosent av pasientene som blir friske med ECT-behandling opplever tilbakefall, men med jevnlig vedlikeholdsbehandling med ECT halveres den risikoen.

Vil bidra til å endre forestillingen om behandlingen

Susanne Carlenius vil gjerne bidra til at forestillingene om ECT-behandling blir riktige og at flere som kan trenge behandlingen faktisk får den.

– Jeg hadde mine første depressive episoder da jeg var 30 år gammel. Første gang jeg var sykemeldt var for fire år siden. Jeg var da 61 år. Jeg har vært heldig som har vært i arbeid og har fått god hjelp.

Hun er nå pensjonert prest, og har også vært sykepleier. Carlenius jobbet her på sykehuset i noen år da hun var yngre. Hun var veldig spent da hun så ECT-behandling for første gang i 1997, som sykepleierstudent på Blakstad.

– Behandlingen ble gitt med narkose og gikk rolig og fint for seg. Da jeg ble henvist til Alderspsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, spurte jeg selv om å få ECT-behandling, forteller hun.

Kan gi hukommelsesvansker

ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Graden av vansker kan være forskjellig fra person til person. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer, i form av tap av enkelte minner, oppstå. Det gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandlingen.

Nevropsykolog Gro Strømnes Dybedal ved Alderspsykiatrisk poliklinikk har tatt doktorgrad om kognitive bivirkninger av ECT.

– Vi fant at et betydelig mindretall hadde redusert korttidshukommelse som kunne påvises få dager etter avsluttet ECT-serie. Ved kontroll tre måneder etter kunne vi ikke påvise at pasientene hadde nedsatt hukommelse som kunne knyttes til ECT-behandlingen, forteller Strømnes Dybedal.

Fikk flere bivirkninger av medisiner

Carlenius har tidligere blitt behandlet for depresjon med medisiner, men det tok lang tid å bli bedre. Hun fikk også flere bivirkninger av medisinene da hun ble eldre.

– Jeg har fått informasjon om at behandlingen kan gå ut over hukommelsen, men depresjonen i seg selv tok mye av min tankeevne. Jeg vil tvert om si at jeg har fått bedre hukommelse og tankeevne etter ECT-behandlingen. Da jeg var deprimert kunne jeg bruke to måneder på å lese 80 sider i en roman. Etter fire til fem behandlinger med ECT leser jeg flere bøker i uka. Jeg føler at jeg er meg selv igjen, forteller Carlenius.

Hun står nå på kun ett medikament i tillegg til ECT-behandlingen.

Frivillig og med samtykke

ECT-behandling er frivillig og gis med samtykke fra pasienten. Samtykke kan være krevende å oppnå når pasienten tror at alt håp er ute.

– Vi bruker tid på å trygge pasienten og de pårørende, og forklare og ufarliggjøre behandlingen, sier overlege Bjølseth.

Spesialsykepleier Morten Bratengen er en av sykepleierne som følger pasientene fra sengeposten og tilbake etter behandlingen. Det skaper trygghet og kontinuitet for både pasienter og helsepersonell.

Ikke lenger elektrosjokk

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) gjøres ikke lenger i mørke kjellere. Behandlingsrommet og ECT-utstyret ser ut som hvilket som helst annet rom og annet medisinsk utstyr på et sykehus.

– Elektrosjokk er en benevnelse vi har gått bort fra, og behandlingen er ikke så dramatisk som man kan se i filmer som Gjøkeredet (1975), der ECT gis som straff og ikke som behandling. Den filmen er for øvrig basert på en roman fra 60-tallet, og mye har heldigvis endret seg, forteller Bjølseth.

Da han var legestudent i 1990 ble ECT-behandlingen her på sykehuset utført grytidlig på morgenen i kjelleren på Vinderen. Slik unngikk man at mange skulle få det med seg.

I dag er ECT-behandlingen tett opp mot annen klinisk behandling og behandlingsrommene ligger i Alderspsykiatrisk avdeling på Steinerud.

Friskere etter femte behandling

– Å få komme hit til Tor Magne, og andre flinke kolleger når han hadde ferie, har jeg opplevd som profesjonelt, trygt og godt, sier Carlenius.

Etter tredje behandling merket hun allerede en bedring, og etter fem behandlinger som gikk over to og en halv uke hadde hun det mye bedre.

 – Etter femte behandling var jeg mye friskere. Jeg avsluttet etter syv behandlinger og er inne for kontinuasjonsbehandling hver 14. dag, forteller hun.

– For Susanne har vi planlagt kontinuasjonsbehandling med ECT i seks måneder. Fortsettelses-behandling de første seks månedene kalles kontinuasjons-ECT, og de få som trenger videre månedlig ECT utover seks måneder, får vedlikeholds-ECT, forklarer Bjølseth.

Behandlingen skjer i narkose

Selve ECT-behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.

– Vi har et veldig godt samarbeid med sykehusets anestesisykepleiere og -leger. De er også opptatt av at det skal være en trygg atmosfære for pasienten, i tillegg til at narkosen virker på en god måte, sier enhetsleder på Alderspsykiatrisk døgnenhet, Tuva Ingegerd Oppedal.

Tilpasser behandlingen til hver enkelt pasient

Pasientene våkner i et overvåkningsrom med plass til åtte pasienter. Og reorienteringstiden, tiden det tar fra behandling til pasienten er bevisst igjen, brukes til å tilpasse behandlingen.

– Vi har forsket på reorienteringstiden og fant at den kan brukes til å forutsi hvor godt behandlingen virker. Oss bekjent er vi det eneste sykehuset som systematisk registrerer reorienteringstiden for å kunne skreddersy behandlingen til hver enkelt som mottar den, forteller Bjølseth.

Les forskningsstudien: Speed of recovery from disorientation may predict the treatment outcome of electroconvulsive therapy (ECT) in elderly patients with major depression - ScienceDirect

Hvordan virker ECT?

Det er mye vi fortsatt ikke vet om hvorfor behandlingen virker så godt.

– Depresjon, mye grubling og mørke tanker sliter over tid på nervecellene våre. Man får rett og slett frynsete nerver, og nervecellene klarer ikke lenger å sende beskjedene de skal. ECT-behandlingen utløser et kontrollert epileptisk anfall, som ser ut til å hele og «rette ut» de frynsete nervecellene, forklarer avdelingsleder Lødøen Gaarden.

Anfallet som utløses må vare i minst ti sekunder, og hvor lang det tar før pasienten våkner igjen, reorienteringstiden, er også utslagsgivende for hvor godt behandlingen virker.

– Våre funn viser at behandlingen ikke virker mot depresjon ved en reorienteringstid på under fem minutter, sier overlege Bjølseth.

ECT blir mer brukt på eldre pasienter enn yngre.

– Vi vet ikke hvorfor det har bedre effekt på eldre, forteller Bjølseth.

Var engstelig og spent før første behandling

Carlenius innrømmer at hun var spent og engstelig før sin første ECT-behandling.

– Jeg hadde ikke opplevd det på kroppen selv. Jeg hadde også fått narkose bare en gang tidligere, og var redd. Man slipper jo all kontroll ved narkose. Første gangen jeg fikk ECT-behandling fikk jeg være først inn, så jeg slapp å vente. Det hjalp.

Hun synes fortsatt det er litt skummelt.

Nasjonalt ECT-register

Det ble endelig opprettet et nasjonalt ECT-register i 2023. Her meldes alle pasienter og behandlinger inn blant annet for å kunne sammenligne praksis ved de ulike sykehusene som utfører ECT.

– Det er verdifullt å kunne sammenlikne våre data med andres, og det er positivt å løfte frem ECT som anerkjent behandling, sier enhetsleder Oppedal.

770 ECT-behandlinger i 2024

Hvert år får omtrent 70 pasienter ECT-behandling ved sykehuset. I 2024 ble det utført til sammen 770 ECT-behandlinger på disse pasientene. Sykehuset tilpasser og vurderer behandlingen for hvert enkelt tilfelle.

Diakonhjemmet sykehus utfører ECT-behandling på pasienter fra våre bydeler, Frogner, Ullern og Vestre Aker. For de over 65 år har vi også behandlingsansvar innen psykisk helse for innbyggerne i bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo, som hører til Lovisenberg diakonale sykehus.

Nå har hun håp

– Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle bli så syk, men det ble jeg.

Den pensjonerte presten forteller at hun nå er et helt annet sted enn hun var.

– Jeg hadde ikke noe tro på at jeg skulle kunne preke igjen for eksempel, men etter litt oppmuntring fra Tor Magne skal jeg nå opp på prekestolen igjen. Jeg ville si nei til alt, men han utfordret meg litt på det.

Nå har hun håp, men vet at depresjonen kan komme tilbake.

– Da er det en trygghet at denne behandlingen fungerer for meg.