Diakonhjemmet sykehus satser egne midler på forskning
To nye prosjekter kan gi bedre behandling for pasienter. Det ene skal finne årsaken til smerter etter ankelprotese. Det andre skal gjøre det enklere å følge opp pasienter med hjerteklaffsykdom.
– Disse prosjektene kan komme pasientene direkte til gode. De bygger på prioriterte forskningsområder ved sykehuset og holder høy faglig kvalitet, sier forskningssjefen ved Diakonhjemmet sykehus, Espen A. Haavardsholm.
Forskning finansieres som oftest av aktører utenfor sykehuset. Sykehuset støtter nå disse to prosjektene gjennom sitt eget forskningsfond[1].
Ny metode for å finne årsaken til smerter etter ankelprotese
En ankelprotese er et avansert inngrep som krever spesialisert kirurgi. Flere pasienter har dessverre fortsatt smerter etter en ankelproteseoperasjon. Noen får også dårligere funksjon i ankelen.
En mulig årsak er at protesen har løsnet. Men det er ofte vanskelig å finne ut helt sikkert. Bildeundersøkelser, som røntgen og CT, gir ikke alltid gir klare svar på hva smertene kommer av. Det kan føre til at flere enn nødvendig opereres.
Forskerne skal derfor teste en ny metode for bildeundersøkelser. Metoden kan måle svært små bevegelser mellom protesen og beinet. Målet er å finne ut om metoden mer sikkert kan avgjøre om protesen har løsnet.
Prosjektet er et samarbeid mellom ortopeder og radiologer. Det ledes av Mads Sundet ved Diakonhjemmet sykehus.
– Hvis vi lykkes med dette, kan vi gi pasientene riktig behandling raskere. Det kan også spare sykehuset for unødvendige kostnader og redusere ventetider, sier Sundet.
Prosjektet har tre deler
Først skal forskerne utvikle en presis metode for å måle helt små bevegelser i protesen. Resultatene skal de deretter sammenligne med det kirurgen faktisk finner under operasjon. For å avdekke hva som øker risikoen for problemer, skal de undersøke data fra mer enn 500 ankelproteseoperasjoner.
– Resultatene kan gjøre det lettere å stille riktig diagnose og gi bedre behandling, også internasjonalt, sier Sundet.
Kunstig intelligens for enklere oppfølging av hjerteklaffpasienter
Aortastenose er en sykdom der en av hjerteklaffene blir trang og slipper mindre blod gjennom kroppen. Det er den vanligste hjerteklaffsykdommen. Det er en vanlig grunn til oppfølging ved sykehus.
Nå skal forskerne bruke kunstig intelligens for å utvikle en enklere metode for å følge opp disse pasientene.
Når sykdommen blir alvorlig, kan den gi store plager og øke risikoen for død. Rundt tre av fire pasienter har en mildere form når diagnosen stilles. Sykdommen utvikler seg ulikt fra person til person.
I dag finnes det ingen sikker metode for å forutsi hvem som risikerer å bli verre. Derfor må alle med diagnosen følges opp tett, med mange undersøkelser over flere år.
Forskerne skal bruke kunstig intelligens til å analysere hjertelyder. De kombinerer dette med blodprøver og målinger av fysisk kapasitet.
Slik kan de utvikle metoder som kan skille mellom milde og mer alvorlige former av sykdommen. De skal også kunne forutsi bedre hvilken utvikling den enkelte vil ha. Målet er å utvikle et enklere, men like godt alternativ til ultralyd av hjertet.
Studien ledes av Leif Erik Vinge i samarbeid med Erik Øie ved medisinsk avdeling. De samarbeider med Ståle Nymo ved Nordlandssykehuset. Flere sykehus deltar også, blant annet Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Lovisenberg sykehus. Tre legepraksiser er også med.
– Dette kan gjøre oppfølgingen enklere både for pasientene og helsevesenet, sier Leif Erik Vinge.
[1] Sykehusets fond for forskning, innovasjon og fagutvikling