Artrose
Smerte ved håndartrose: et puslespill av biopsykososiale faktorer
I en nylig publisert studie i Osteoarthritis and Cartilage har forskere fra Nor-Hand-studien ved REMEDY-senteret og Diakonhjemmet sykehus avdekket fem distinkte grupper av pasienter med håndartrose. De ulike gruppene skiller seg fra hverandre i forhold til hvor mye smerte de opplever.
– Smerte ved håndartrose er komplekst. Tradisjonelt har vi sett på strukturell leddskade og leddbetennelse som hovedårsakene til smerte, men våre funn viser at det er mye mer komplisert enn som så, forteller Elisabeth Mulrooney, forsker ved REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus.
Ved å analysere data fra 300 deltakere fra Nor-Hand-studien gjennomførte forskerne en analyse for å identifisere ulike undergrupper basert på biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Deltakerne ble fulgt opp over en periode på i gjennomsnitt 3,5 år.
Fem distinkte grupper
Mulrooney forklarer at de identifiserte fem ulike grupper som varierte i ulike faktorer, som grad av artrose i hender og i andre ledd, angst, depresjon, samsykelighet, søvnvansker, mestringstro, katastrofetanker, følsomhet for smerte, alder, kjønn, kroppsmasseindeks, utdanning og arbeidsevne. I tillegg varierte graden av smerte betydelig mellom de fem gruppene.
– Det mest overraskende funnet var at de med minst alvorlig håndartrose, men mest angst og depresjon, høyest grad av samsykelighet, høyest kroppsmasseindeks, dårligst søvnkvalitet og høyest følsomhet for smerte rapporterte betydelig mer håndsmerte enn gruppen med mest uttalt håndartrose.
– Dette forteller oss at graden av artrose ofte i liten grad kan forklare smerteopplevelsen til pasientene. Det utfordrer tidligere forståelser av smertemekanismer ved håndartrose, forklarer hun.
Betydningen av en helhetlig tilnærming
Studien viser at smertene ved håndartrose ikke bare kan forstås gjennom leddskade og leddbetennelse alene. Biologiske faktorer som følsomhet for smerte, grad av samsykelighet og søvn, psykologiske faktorer som angst og depresjon, mestringstro og katastrofetanker, samt sosiale faktorer som utdanning og arbeidstilknytning spiller nok en betydelig rolle.
Faktorene har trolig en rolle hver for seg når det kommer til smerte og ikke minst i samspill med hverandre, hvilket understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming.
– Gjennom denne studien kan vi ikke si noe om hva som er årsakene til eller konsekvensene av smerte, men det er sannsynlig at en del av faktorene som vi har undersøkt påvirker smerte og motsatt, sier Mulrooney.
– Vår forskning understreker behovet for en mer helhetlig tilnærming til behandling av håndartrose. Å vurdere og adressere faktorer som følsomhet for smerte, grad av samsykelighet, søvn og psykologiske aspekter som verstefallstenkning, mestringstro, angst og symptomer på depresjon vil gjøre behandlingen mer persontilpasset og dermed bidra til mer effektiv smertebehandling, fortsetter hun.
Kliniske implikasjoner
Mulrooney påpeker at funnene kan ha stor betydning for hvordan helsepersonell forholder seg til behandlingen av håndartrose.
– For eksempel kan personer med høy psykologisk byrde kan ha større nytte av en multimodal behandlingsplan, hvor man fokuserer på å øke mestring eller redusere verstefallstenkning sier hun. I andre tilfeller vil kanskje pasienten ha utbytte av økt fokus på samsykelighet. I tillegg vil pasientene selv kunne benytte seg av denne kunnskapen.
Veien videre
Forskerteamet håper at disse funnene kan bidra til utviklingen av mer individualiserte behandlingsstrategier for håndartrose.
– Vårt mål er å forbedre livskvaliteten for pasienter med håndartrose ved å tilby skreddersydde behandlingsalternativer, som tar hensyn til hele spekteret av faktorer som påvirker deres smerteopplevelse, avslutter Mulrooney.
Med denne nye kunnskapen kan pasienter og behandlere få økt forståelse av smertene som er knyttet til håndartrose.
Les hele artikkelen Hand osteoarthritis phenotypes based on a biopsychosocial approach, and their associations with cross-sectional and longitudinal pain