Skreddersydd behandling kan gi mer helse – og lavere kostnader
En studie fra Diakonhjemmet sykehus viser at mer tilpasset behandling kan gi bedre sykdomskontroll. Nå viser nye analyser at helsevesenet også kan spare penger.
Studien undersøkte hvordan det ville slå ut når doseringen av legemiddelet ble tilpasset hver enkelt pasient. Forskerne fant at pasientene fikk færre perioder med sterke symptomer, det man kaller oppbluss.
– Det kan gi pasientene en mer stabil hverdag, sier Silje Watterdal Syversen. Hun er revmatolog ved Diakonhjemmet sykehus.
– Uten personlig tilpasning kan pasientene få mer smerter og dårligere funksjon. Det kan også føre til mer sykefravær, sier hun.
Sparer penger per pasient
Vanligvis får pasienter en fast dose legemiddel for å holde behandlingen ved like. I studien har forskerne i stedet målt nivået av legemiddelet i blodet og justert dosen ut fra dette.
Resultatet er tydelig: Dette gir lavere kostnader.
– Vi beregner at vi kan spare 5 772 kroner årlig per pasient. Dette skyldes i hovedsak at pasientene bruker mindre av legemiddelet, forteller Gunhild Hagen. Hun er helseøkonom ved sykehuset.
Studien viser at samlet ressursbruk også var lavere. Det kan tyde på mindre behov for oppfølging.
– Hvis pasientene får sjeldnere oppbluss, kan behovet for å møte legen bli mindre. Det kan gi mer kapasitet i en presset helsetjeneste, sier Hagen.
Kan spare store summer totalt
Forskerne har undersøkt dette for pasienter som behandles med infliksimab. Det er ett av mange legemidler i en gruppe som kalles TNF-hemmere. Disse brukes blant annet til behandling av ulike revmatiske sykdommer, tarmsykdommer og hudsykdommer.
Over 50 000 nordmenn bruker slike legemidler hvis de har sykdommer som spondyloartritt, ulcerøs colitt og psoriasis. TNF-hemmere er effektive mot betennelser, men er dyre. De kan koste inntil 100 000 kroner i året for behandling av en pasient.
– Selv små besparelser per pasient kan til sammen bli store summer når mange behandles, sier Hagen.
Mer testing – men likevel lønnsomt
Skreddersydd behandling krever flere blodprøver. Likevel går regnestykket i pluss.
– Kostnadene ved ekstra testing er lavere enn det vi sparer på medisiner og færre oppbluss, sier Hagen.
Mindre sykdom i hverdagen
– Det viktigste for pasientene er imidlertid å kontrollere sykdommen, sier Syversen.
Forskerne har også sett på livskvalitet. Resultatene her er mer usikre fordi oppbluss ikke er skjer så ofte og varer kort hos disse pasientene. Men én ting er tydelig: Oppbluss påvirker livet negativt.
– Når vi klarer å holde sykdommen mer stabil, gir det bedre muligheter til å leve et normalt liv, sier Syversen.
Kan endre hvordan pasienter behandles
Forskerne mener disse funnene kan bidra til å endre retningslinjene for hvordan disse pasientene skal behandles.
– Dette er et skritt nærmere mer tilpasset behandling. Vi kan bruke ressursene bedre og samtidig gi pasientene et bedre tilbud, sier Syversen.
Forskerne understreker at resultatene gjelder legemiddelet infliksimab. Det er ikke sikkert at dette vil gjelde på samme måte for andre TNF-hemmere.
Dette testes nå videre i en ny studie ved REMEDY-senteret. Der undersøker forskerne om de vil finne det samme for legemiddelet adalimumab. Dette er et europeisk samarbeidsprosjekt finansiert av EU.