Rene hender er et krafttak mot antibiotikaresistens
God håndhygiene redder liv, forebygger infeksjoner og smitte, og er et viktig tiltak i kampen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Antibiotika er livsviktig ved alvorlige infeksjoner, men unødvendig eller feil bruk kan føre til antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens betyr at antibiotika kan slutte å virke på bakteriene som skal stoppes. Helsedirektoratet anbefaler nå kortere antibiotikakurer der det er faglig forsvarlig. Kortere antibiotikakurer gir i mange tilfeller like god effekt, samtidig som risikoen for resistens og bivirkninger reduseres.
Antibiotika: Våpenet mot bakterieinfeksjoner
Men, hva er egentlig antibiotika? Antibiotika er legemidler som blir brukt til å behandle bakterieinfeksjoner, og blir kategorisert i smalspektret og bredspektret. Smalspektret antibiotika virker direkte på et begrenset antall bakterier, mens bredspektret virker på mange ulike bakterier. Sistnevnte brukes ofte når det er usikkert hvilke bakterier som forårsaker sykdommen.
– På Diakonhjemmet sykehus jobber vi tverrfaglig for å forbedre antibiotikabruken. Riktig antibiotika, riktig dose og riktig varighet er avgjørende for å bevare effekten av disse viktige medisinene, noe vi jobber kontinuerlig med. Tallene fra 2025 viser en nedgang av antibiotikaforbruk, spesielt bredspektret antibiotika, sier smittevernoverlege Knut Henrik Spæren.
Håndhygiene – en enkel løsning for store problemer
Hva har dette med håndhygiene å gjøre?
– God håndhygiene er kanskje det enkleste og viktigste tiltaket for å hindre infeksjoner før de oppstår, og noe alle kan bidra med, sier smittevernrådgiver Teresa Xavier.
I forbindelse med FHIs markering av håndhygienedagen 5. mai, minner vi derfor om å vaske eller sprite hendene – det redder liv og holder antibiotikaen vår virksom!
Hva kan du gjøre selv?
- Vask hendene: Du kan unngå smitte og infeksjoner om du vasker hendene etter toalettbesøk, etter at du har klappet på dyr, før og underveis når du lager mat og før du spiser.
- Ikke be om antibiotika med en gang: La legen vurdere om det er nødvendig.
- Følg legens råd: Ta antibiotika nøyaktig som foreskrevet, hverken mer eller mindre.
- Ikke bruk restmedisiner: Fullfør kuren som foreskrevet, men ikke ta antibiotika senere uten at det er avtalt med lege. Restmedisiner kan leveres tilbake til apoteket.
- Unngå deling av antibiotika med andre: Medisinen er tilpasset din infeksjon og helse.
- Spør hvis du er usikker: Rådfør deg med lege, sykepleier eller farmasøyt hvis du har spørsmål om behandlingen.
Hvorfor er dette viktig?
- Unngå resistens: Jo mer antibiotika vi bruker, desto større er sjansen for resistente bakterier.
- Riktig behandling: Ikke alle infeksjoner krever antibiotika
- Bedre for pasienten: Kortere kurer reduserer risikoen for bivirkninger og skåner tarmfloraen.
Farmasøyter bidrar også i kampen mot antibiotikaresistens
Farmasøyter som jobber i apotek og på sykehus har også en viktig rolle og bidrar til mer korrekt bruk av antibiotika:
- Veiledning: Informerer om hvordan legemidlet skal tas, for eksempel tidspunkt, med eller uten mat, behandlingslengde osv.
- Bivirkninger: Forklarer mulige reaksjoner og hvordan en skal håndtere dem.
- Interaksjoner: Sjekker om antibiotika går overens med andre medisiner/kosttilskudd pasienten tar.
- Oppbevare og kaste: Informerer om hvordan og hvor pasienten oppbevarer og kaster antibiotika.