Professorat styrker forskningen på artrose

Professormarkeringen foregikk 11. desember 2025.

Under markeringen trakk senterleder i REMEDY, Espen A. Haavardsholm, frem hennes usedvanlige forskningskraft, brede internasjonale engasjement.

– Det er av stor betydning at Diakonhjemmet har en professor ved Universitetet i Oslo, med sterk forankring i både klinikk og forskning, sa han.

Sykehusdirektør Kari-Jussi Lønning takket Bos-Haugen for innsatsen og understreket at dyktige fagpersoner er avgjørende for sykehusets posisjon – både som lokalsykehus og som et sykehus foretrukket nasjonalt innen ulike fagfelt. 

– Som ideelt sykehus må Diakonhjemmet være «litt bedre enn foretakene» for å være førstevalget, og rekruttering av toppkompetanse er en del av dette, sa hun..

Klinikkleder Kjetil Bergsmark beskrev professoratet også som et resultat av forskningsmiljøets samlede innsats. Han fremhevet Bos-Haugen som et «klokt hode med medfødt turbo». 

– Kombinasjonen av klinikk og forskning er krevende, men du bruker mulighetene fullt ut – til nytte for pasienter, sykehuset og fagmiljøet, sa han.

Han trakk også frem betydningen av støtte fra andre klinikker på sykehuset, medisinsk service, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst REMEDY-miljøet og pasientene som deltar i studiene.

Professor em. Tore K. Kvien fortalte hvordan han tidlig oppdaget hennes talent som medisinstudent.

– Hun fikk ansvar for et datasett, publiserte allerede som student. Ut fra nytt datasett, publiserte hun i turnustjenesten, sa han imponert.

Han fortalte også hvordan hun helt på egenhånd sikret seg studieopphold i Boston – et internasjonalt fagmiljø i front.

Han var synlig stolt av henne da han understreket at hun har grepet mulighetene når de har kommet, og bygget et sterkt internasjonalt nettverk miljøet har stor nytte av.

Styrket grunnlag for forskning og undervisning

Den nye stillingen gir henne mer konsentrert tid til forskning. Tilknytningen til Universitetet i Oslo gir bredere faglige nettverk. Undervisning står sentralt for henne.

– Stillingen gir meg verdifulle muligheter til å dele kunnskap med kommende leger. Det utfordrer meg også faglig og skjerper tenkningen både i klinisk praksis og forskning, sier hun.

Ny innsikt i håndartrose

I professorforelesningen Veien til bedre behandling av håndartrose, presenterte Bos-Haugen hva forskningen har lært oss så langt.

Studier fra Diakonhjemmet sykehus og REMEDY-senteret viser at tilstanden er vanlig og påvirker hverdagen for en stadig større pasientgruppe.

– Likevel er håndartrose langt fra ferdig utforsket, påpeker hun.

Smertefull tilstand

Forskningen har også utvidet forståelsen av smerte­mekanismer.

– Smerte har mange flere årsaker enn det vi kan se ut fra radiologiske undersøkelser, sier hun.Psykologiske faktorer og endringer i nervesystemet kan spille en viktig rolle.

Hun forteller at koblingen mellom overvekt og smerter i hendene er et av de mer overraskende funnene i artroseforskningen.

Kliniske studier som søker bedre behandling

Bos-Haugen leder flere store studier, blant annet MERINO og PICASSO. De tester henholdsvis metotreksat og kortisoninjeksjoner ved håndartrose. Hun ser fram til resultatene som forventes i 2027.

– De kan åpne døren for mer målrettede behandlingsmuligheter.

I Nor-Pain-studien undersøker hun og kollegene hvorfor enkelte pasienter fortsatt har smerter, selv når betennelsen er godt kontrollert.

De har også søkt om midler for å se hvordan semaglutid, i såkalte slankemidler, kan bidra til vektnedgang og derfor mindre smerte for disse pasientene.

Hun bidrar også til internasjonale behandlingsanbefalinger og ser tverrfaglig samarbeid som en bærebjelke i arbeidet.

Forskning med betydning for pasientene

Det som motiverer henne mest, er muligheten til å skape reell forbedring i pasienters liv.

– Det er meningsfullt at det vi finner kan bety noe for pasientene, sier hun.

– Finner vi mer treffsikker behandling, kan det gi bedre liv for mange som lever med artrose.