Pari Faraj har disputert
5. juni forsvarte Pari Faraj ved Senter for psykofarmakologi sitt doktorgradsarbeid for graden philosophiae doctor (ph.d.).
Dosering av antidepressiva er ofte basert på en standarddose som antas å passe for alle, en slags «one-size-fits-all-approach.» Men i praksis er det betydelig variasjon i hvordan pasienter tar opp og bryter ned virkestoffene i antidepressive legemidler.
I sitt doktorgradsarbeide "Impact of pharmacogenetics and ageing on escitalopram metabolism" gir Pari Faraj ny og viktig kunnskap om hvordan både genetiske forskjeller (farmakogenetikk) og aldring påvirker nedbrytningen (metabolismen) av escitalopram, kjent under merkenavnet Cipralex, et av de mest brukte antidepressive legemidlene i Norge.
Individuell tilpasset dosering
Standard dosering av escitalopram er 10 mg én gang daglig. Men hvordan legemiddelet brytes ned varierer betydelig mellom pasienter. Det betyr at pasienter kan ha ulik effekt av samme dosering. Bedre forståelse av årsakene til dette kan gjøre det mulig å tilpasse dosen til den enkelte pasient, noe som kan øke sannsynligheten for vellykket behandling.
Dette doktorgradsarbeidet bidrar med viktig kunnskap om hvordan farmakogenetikk og aldring påvirker metabolismen av escitalopram. Denne kunnskapen kan legge til rette for mer individuelt tilpasset og mer presis dosering, særlig blant eldre pasienter, og dermed øke den terapeutiske effekten og redusere risikoen for bivirkninger.
Les mer på nettsidene til UiO
Utfyllende bildetekst, fra venstre:
- Professor Cecilie Morland, Seksjon for farmakologi og farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt, UiO.
- Professor Gerhard Gründer, Department of Molecular Neuroimaging, Central Institute of Mental Health, Germany.
- Professor Silje Skrede Mohn, Forskningssenter for psykotiske lidelser, Haukeland Universitetssykehus.
- Doktorand Pari Faraj, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus.
- Professor og leder av disputas Ragnhild Elisabeth Heimtun Paulsen, Farmasøytisk institutt, UiO.