Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Onsdag er den fineste dagen i uka

Syv sengeposter har en ekstra sykepleier på dagvakt hver onsdag. De har rom for å ta en ekstra lang samtale med en pasient som trenger det, og kompetanse til å følge opp kolleger som har stått i noe vanskelig. Møt to av diakonisykepleierne våre.

Publisert 14.05.2025
Et par kvinner som smiler
Elen Andrea Erikstein Bjerga (t.v.) og Kari Elise Verngård er diakonisykepleiere på Medisinsk sengepost D og B.

Mange pasienter beklager til sykepleierne at de tar opp tiden deres. De er vant til at helsearbeidere har dårlig tid.

– Da er det så utrolig godt å kunne sette seg ned med pasienten og si «jeg har tid til deg». Da lyser mange opp, sier diakonisykepleier Elen Andrea Erikstein Bjerga.

Ofte kan jeg som sykepleier gå litt stresset inn i en situasjon fordi jeg vet at jeg har mye å gjøre. Hvis jeg noen ganger tar to minutter ekstra i det første møtet med pasienten, kan det gjøre hele vakta og dagen bedre, både for pasienten og for meg.

Sykehuset har hatt ordningen med diakonisykepleiere siden 2005. Hensikten er å styrke den verdibevisste og verdiforankrede praksisen til sykehuset.

Diakonisykepleier

Diakonisykepleier er en 20 prosent-stilling der Diakonhjemmet stiftelse dekker omtrent halvparten av kostnadene, og respektiv sengepost dekker resten. Ordningen går ikke utover vanlig bemanning. Diakonisykepleiere er hver onsdag på dagvakt i egen sengepost, i tillegg til 80 prosent-stilling som vanlig sykepleier.

 


Kari Elise Verngård har nylig blitt diakonisykepleier på Medisinsk sengepost B.

– Jeg flettet en gang håret til en pasient som var litt tilbakeholden. Det var en fin mulighet til å snakke med pasienten om hvordan hun hadde det. Det ble mer naturlig, og veldig fint, forteller hun.

En lege som tar seg av en pasient
– Noe av det jeg liker best med jobben som sykepleier er å komme tett på andre mennesker. Å kunne gå i dybden og prate med pasientene. Som diakonisykepleier har jeg ekstra god mulighet til det, sier Kari Elise Verngård. Pasienten har gitt tillatelse til bruk av bildet.

Viktig å prate om krevende situasjoner

Ordningen er innarbeidet, og kollegene vet at også de kan komme til sengepostens diakonisykepleier og prate om en krevende situasjon, eller om stort og smått.

– Det tror jeg er nyttig og godt for mange. Det at vi også er sykepleiere, er et viktig poeng. Det minsker avstanden siden vi vet hva det å jobbe på sengepost innebærer, forteller Bjerga.

Diakonisykepleierne gjennomfører refleksjonsgrupper i sine sengeposter, og det følges opp dersom gruppene blir avlyst.

Sykepleiere står i mange krevende situasjoner, ser mange skjebner og kan også føle på skyld og forvirring.

– Hver onsdag har diakonisykepleier Elen en time refleksjon med noen av de ansatte som er på dagvakt. Dette går på rundgang og om noen har stått i noe utfordrende så prioriteres det, forteller enhetsleder i Medisinsk sengepost D, Anne Carine Haug.

Bjerga forteller at refleksjonsgruppene er verdifulle møter.

– Jeg tar runden rundt bordet og spør alle om de har noe å snakke om. Mange svarer nei først, men det er ofte mye å prate om når vi kommer i gang.

Hver høst inviterer hun nyansatte i enheten hjem til seg for en «nyansatt-kveld», hvor de kan snakke sammen om hvordan det er å være fersk sykepleier og dele utfordringer og erfaringer.

– I tillegg er Elen verdifull for meg som leder fordi hun fanger opp når ansatte trenger ekstra oppfølging og hva som rører seg i ansattgruppen, fortsetter Haug.

En gruppe personer i et rom
– Vi kan tvile på beslutninger, og det er det viktig å prate om. Det kan være sunt å høre andres tanker om en spesiell situasjon, eller om et valg du tok. Vi er ofte vår egen sterkeste kritiker, forteller Elen Andrea Erikstein Bjerga (t.v.), her i vaktrommet på Medisinsk sengepost D.

Et fast holdepunkt i en hektisk hverdag

Onsdagene er et fast holdepunkt og gir et pusterom i en hektisk hverdag for Bjerga, kollegene og de andre diakonisykepleierne.

– Kanskje jeg kan avlaste og ta en telefonsamtale, slik at kollegaen min får ro til å ta den vanskelige praten med pasienten sin selv, sier Bjerga.

Etisk refleksjon og veiledning

Diakonisykepleierne er et bindeledd mellom preste- og diakonitjenesten og andre ansatte, og mellom ansatte og ledere.

Hver onsdag morgen møtes diakonisykepleierne, sykehusdiakon Gudmund Johnsen Wisløff og ledende sykehusprest Aud Irene Svartvasmo. Da har de halvannen time med veiledning og etisk refleksjon.

– Gjennom etisk refleksjon øves diakonisykepleierne til å tenke kritisk over egen praksis og om hva som gir arbeidet mening og bærekraft, sier Wisløff.

Diakonisykepleierne har tatt kollegastøttekurs og fått opplæring i SME-modellen (uio.no), som de også bruker i egne grupper i sine sengeposter. Det er en sekstrinnsmodell som er utviklet ved Senter for medisinsk etikk for etikkrefleksjon.

En gruppe kvinner iført hvite laboratoriefrakker
Sykehuset har syv diakonisykepleiere. F.v. Camilla Holten Gidske (Medisinsk sengepost A), Liv-Marit Gran (Med. C), Elen Andrea Erikstein Bjerga (Med. D), Kari Elise Verngård (Med. B), Marte Aaby (Ortopedisk sengepost B) og Anna Linnea Aannerud (kirurgisk sengepost). Diakonisykepleier på Orto. A er i svangerskapspermisjon.

Ordningen med diakonisykepleiere handler også om å tydeliggjøre diakonal praksis som motivasjon, holdning og adferd i møte med sårbare mennesker.

– Diakonien er en sammenblanding av det helsefaglige og det sosialfaglige. Det er å møte mennesket som har havnet i en sårbar situasjon, og skape rom for håp og framtid med åndelige, eksistensielle, helse- og sosialfaglige spørsmål. Som sykehusdiakon er jeg imponert over det diakonisykepleierne forteller fra sine avdelinger og hva de selv står i, mestrer og håndterer sammen med sine kolleger, forteller Wisløff.

Et fint fora for å minske avstanden mellom avdelingene

– Vi diskuterer etiske problemstillinger og prater om hvordan det er på de ulike avdelingene vi jobber i til vanlig. Det er et fint fora for etiske diskusjoner, og for å minske avstanden mellom de ulike postene og avdelingene. Vi løfter blikket og får høre hvordan de andre avdelingene har det, sier Verngård.

Det kan for eksempel ofte føles som at det er mest hektisk der en selv jobber.

– Da kan det være sunt å høre at det ikke alltid stemmer. Det er også veldig nyttig å få faglige innspill fra andre avdelinger og spesialiteter. Vi har mange gode samtaler og diskusjoner.

En person i en sykehusseng
Diakonisykepleierne har kanskje bedre tid til å fange opp at flere ting kan gjøre vondt, andre ting enn det pasienten er innlagt for.

Har blitt tryggere i jobben som sykepleier

Erfaringen fra å være diakonisykepleier gjør også at Bjerga er blitt tryggere i sin ordinære sykepleierjobb.

– Jeg er tryggere i møte med pasienter som trenger noe ekstra, om det er tid, å gi en vanskelig beskjed eller ekstra stell og omtanke. Ofte kan jeg som sykepleier gå litt stresset inn i en situasjon fordi jeg vet at jeg har mye å gjøre. Hvis jeg noen ganger tar to minutter ekstra i det første møtet med pasienten, kan det gjøre hele vakta og dagen bedre, både for pasienten og for meg, forteller hun.

Å bli sett som menneske

Bjerga trekker frem et møte med en pasient hun husker godt.

– Jeg hadde en pasient som hadde vært hos oss en stund. Jeg klippet håret hennes, og hun ble veldig fornøyd og følte seg kjempefin etterpå. Slikt er noe som kan bidra til en opplevelse av å bli sett som menneske, og ikke bare som sykdommen eller plagen du er innlagt for.