Økt kompetanse for å håndtere sykefravær
I årets oppdrag og bestillingsdokument (OBD) fra Helse- og omsorgsdepartementet er det et særskilt oppdrag med å redusere sykefraværet til 2019-nivå. Sykehuset deltar i en pilot fra bransjeprogrammet Inkluderende arbeidsliv (IA) for å gi alle ledere kompetanse i håndtering av sammensatt og langvarig sykefravær. 19. juni var siste kursdag der mange av våre ledere deltok.

Det ble vedtatt av ledermøtet tidligere i år at sykehuset ønsket å delta i dette bransjeprogrammet med så mange som mulig av lederne våre. Programmet skal breddes ut til de andre sykehusene i Helse Sør-Øst i høst.
Bransjeprogrammet engasjerte i denne sammenhengen ledelses- og organisasjonsforsker Hans Christoffer Aagaard Terjesen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet til å utarbeide et eget kompetanseprogram for ledere i helsetjenesten. Programmet «Sammen om en god vei tilbake» bygger på kjerneinnsikter, hovedfunn og anbefalinger fra hans doktorgradsarbeid «I get back with a little help from my boss».
Sammen med Cecilie Aronsen Opdan fra IA bransjeprogram sykehus ble kompetanseprogrammet gjennomført for ledere på sykehuset med personalansvar.
– Ingen EK passer til alle sykemeldingssituasjoner
Deltagerne har fått ny innsikt og hjelp til hvordan håndtere sykemeldinger over tre halvdagssamlinger våren 2025.
– Vi har fått hjelp til hva som er god oppfølging av sykmeldte, som er veldig nyttig når det er så mye sprik i hva ansatte er sykemeldte for, og fordi ingen er like og trenger individuell tilpasning. Ingen EK passer til alle sykemeldingssituasjoner, sier enhetsleder Tine Farnes Møvig ved Avdeling for klinisk aktivitet.
– I denne kurs-runden har det ikke vært presentert nye verktøy eller metoder. I stedet har det vært mer refleksjon og erfaringsutveksling som gir egenutvikling, fortsetter Farnes Møvig.
– En sykemelding kan bety stor belastning og mye følelser for den ansatte, og det har vi fått innblikk i hvordan vi kan håndtere. Som arbeidsgiver skal vi fortsatt stille krav, men nå er det mer rom for å kunne tilpasse til den enkeltes situasjon, legger enhetsleder Cecilie Lian Birkeland ved Akuttpsykiatrisk døgnenhet til.

Nye perspektiver og mulighet til refleksjon
Formålet med «Sammen om en god vei tilbake» er:
- Å få innsikt og nye perspektiver om hvordan bygge en god samhandlingsrelasjon med ansatte som skal tilbake til arbeidsplassen etter sykefravær.
- Å gi deltakerne muligheten til å reflektere over egen praksis i sykefraværshåndtering og utforske eget handlings- og mulighetsrom.
- Å fokusere på fravær knyttet til sammensatt fraværsproblematikk, der tradisjonelle arbeidsrettede metoder kan være utilstrekkelige.
- Å ivareta ansatte og et godt arbeidsmiljø ved å planlegge og organisere arbeidet godt.
Tre samlinger
Den første samlingen ga deltakerne kunnskap og nye perspektiver på hvordan sykdom endrer en ansatts identitet i arbeidslivet og hvilke konsekvenser dette har for lederrollen og oppfølging. Siden retur-til-arbeid-prosesser sjelden følger en lineær utvikling, må ledere lære å tilpasse sin praksis for å støtte ansatte på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samlingen gir en dypere forståelse av den sykes identitet og hvorfor tradisjonelle ledelsestilnærminger ofte ikke strekker til. Deltakerne fikk også innsikt i hvordan slike situasjoner skaper behov for ny praksis, og hvordan sykefraværsoppfølging kan håndteres bedre.
Til tross for gode intensjoner, lykkes ikke alltid ledere med å sikre vellykket retur til arbeid. Den andre samlingen belyste hvorfor og hvordan dette skjer, og hva ledere kan gjøre for å forstå og utfordre egen praksis, og hvorfor den ikke alltid virker etter hensikten. Deltakerne fikk kunnskap om hvorfor returprosesser, selv når de gjennomføres med gode intensjoner, ikke alltid lykkes. Samlingen la til rette for refleksjon over egen praksis og lederrolle i retur-til-arbeid-prosesser og ga innsikt som kan bidra til å revidere og forbedre eksisterende tilnærminger.
Den tredje og siste samlingen presenterte forskningsbasert innsikt i hva som kjennetegner ledere som lykkes med returprosesser ved komplisert sykdom. Deltakerne fikk konkrete verktøy for å styrke egen lederpraksis, med særlig fokus på hva som definerer god ledelse av retur-til-arbeid-prosesser. Gjennom refleksjon over egen praksis og identifisering av barrierer og muligheter i egen organisasjon, fikk deltakerne innsikt i hvordan tilrettelegge og støtte ansatte mer effektivt. Samlingen ga også deltakerne praktiske strategier som umiddelbart kan tas i bruk i egen virksomhet. – Jeg har blitt mer bevisst hvordan jeg følger opp sykmeldte hos meg, forteller enhetsleder Vera Trovik Fløgstad ved avdeling for kjøkken og kantiner.
