Ny studie om oppfølging ved aksial spondyloartritt (ReMonit)
ReMonit-studien har som formål å undersøke om to nye strategier med mer fleksibel og individtilpasset oppfølging av aksial spondyloartritt i spesialisthelsetjenesten fungerer bra sammenlignet med dagens oppfølging.
Om Spondyloartritt
Spondyloartritt er en kronisk revmatisk leddsykdom som krever regelmessig og livslang oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Spondyloartritter er en fellesbetegnelse for revmatiske sykdommer som gir betennelser, og dermed smerter og stivhet, i bekken, rygg og brystkasse.
Oppfølgingsstrategiene
Dagens oppfølgingspraksis innebærer regelmessig fysisk oppmøte på poliklinikk, vanligvis to ganger i året. De to nye strategiene er: digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging.
For å undersøke de nye oppfølgingsstrategiene, bruker forskerne en randomisert, kontrollert studie med tre armer (grupper). Hensikten med studien er å finne ut om disse to nye strategiene fungerer bra sammenlignet med dagens oppfølging. Studien startet 7. september 2021, og deltagerne i studien blir fulgt i 18 måneder. Målet er å inkludere 240 personer med aksial spondyloartritt som har stabil lav sykdomsaktivitet og bruker biologiske legemiddel (TNF-hemmere).
- Vi tror denne studien kan være med på å forme fremtidens oppfølging av pasienter med inflammatorisk leddsykdom, sier Nina Østerås, prosjektleder i ReMonit.
-Dagens praksis med kontroll to ganger i året kan oppleves tidkrevende ved stabil lav sykdomsaktivitet. Derfor ønsker vi å undersøke om en mer fleksibel og individtilpasset oppfølging har samme kvalitet med mindre bruk av pasienten sin tid, sier Inger Jorid Berg, studielege og post doktor i ReMonit.
Deltagelse i studien forutsetter at pasientene følges opp ved revmatologisk poliklinikk på Diakonhjemmet sykehus.
Deltakerne blir tilfeldig fordelt på tre ulike grupper
Gruppe 1 (kontrollgruppen) vil få oppfølging slik den gjøres i dag med spørreskjema, blodprøver og konsultasjoner med oppmøte på sykehuset hver 6 måned.
Gruppe 2 (digital hjemmeoppfølging) vil svare på noen få spørsmål angående sykdomsaktivitet hver måned i en pasient app som heter MyDignio. Studiepersonell vil monitorere svarene og kontakte deltakerne dersom det er indikasjon på forverring av sykdomsaktiviteten.
Gruppe 3 (pasientstyrt oppfølging) vil ikke bli satt opp til fastsatte konsultasjoner gjennom studieperioden, men vil bli bedt om å ta kontakt med studiepersonell dersom de opplever en forverring av sykdomsaktiviteten.
Hvis deltagerne opplever forverring, kan de kontakte studiesykepleier og bli satt opp til kontroll ved behov.
-Vi ønsker også å finne ut hvem disse nye behandlingsstrategiene eventuelt passer for, for å få til en mer individuelt tilpasset oppfølging, sier Inger Jorid Berg.