Forskning
Ny innsikt for samvalg ved behandling av leddgikt
Hva er det beste behandlingsforløpet for betennelsessykdommen leddgikt - revmatoid artritt (RA)? Med moderne behandling unngår rundt to av tre med RA svekket funksjonsevne. Men kan behandlingen ha en pris? En nylig publisert forskningsartikkel i The Lancet Rheumatology gir ny innsikt om forskjellige behandlingsstrategier.
Studien tar utgangspunkt i spørsmålet om hvorvidt denne pasientgruppen trenger samme medisineringsnivå etter oppnådd god sykdomskontroll. Hverken behandlere eller pasienter ønsker tilbakefall i form av smerter, ødeleggelse av ledd eller svekket funksjonsevne.
Nye forskningsdata om behandlingsstrategier
Artikkelen utgår fra ARCTIC REWIND-studien ved REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus. Studien har som mål å studere hvorvidt man kan redusere og eventuelt avslutte immundempende behandling for pasienter som er helt eller tilnærmet symptomfrie i lengre tid, såkalt remisjon.
– På dette området har det tidligere manglet gode forskningsdata, forteller Siri Lillegraven, studiens prosjektleder.
Tidligere har resultater fra første og andre år av studien vært publisert i to artikler i det prestisjetunge tidsskriftet JAMA, og det har vært knyttet spenning til hvordan det har gått med pasientene etter tre år.
Behandlingsrevolusjon
Klinisk forskning har de siste tjue årene revolusjonert behandlingen av den autoimmune betennelsessykdommen. Nye legemidler, men også bedre strategier for bruk av etablerte legemidler, som metotreksat, har ført til mer treffsikker behandling og bedre sykdomskontroll.
Sykdomskontroll uten behandling oppnåelig for mange - men med potensiell pris
Kaja K. Eriksrud Kjørholt og Nina Paulshus Sundlisæter er førsteforfattere i den ferske publikasjonen i tidsskriftet Lancet Rheumatology. De har analysert hvordan 160 pasienter i remisjon reagerer på tre forskjellige behandlingsstrategier.
Pasientene brukte etablerte legemidler, hovedsakelig metotreksat. De ble tilfeldig tildelt enten å fortsette uendret immundempende behandling, halvere dosen, eller først halvere og deretter avslutte helt. Etter tre år opplevde 80% av dem som opprettholdt stabil behandling ikke forverring av sykdommen, sammenlignet med 57% av de som halverte dosen og 38% av de som trappet ned og avsluttet behandlingen.
– Stabil sykdomskontroll med redusert eller uten aktiv behandling var altså oppnåelig for en betydelig gruppe pasienter, samtidig som det bidro til en vesentlig økt risiko for oppbluss forklarer Kaja K. E. Kjørholt. Hun forteller at de fleste som fikk økte symptomer gjenvant raskt god sykdomskontroll da de gikk tilbake til den opprinnelige immundempende behandlingen.
– Men hos flere av dem som avsluttet behandling, ble det ble nødvendig å øke dosen legemidler utover det de opprinnelig brukte da de startet i studien. Flere i denne gruppen hadde også behov for legemidlet prednisolon, forteller Kjørholt.
Blant dem som hadde avsluttet behandlingen var det også noe lavere andel av pasientene som var i remisjon i henhold til de strengeste kriteriene.
– På røntgen så vi også at det var noe økt tendens til leddforandringer hos dem som halverte behandlingen, sier Lillegraven.
Hun forklarer at de ikke observerte økte bivirkninger blant dem som fortsatte med stabil behandling, noe som antyder at denne behandlingen generelt tolereres godt..
Hvorfor endre effektiv behandling?
Personlige, helsemessige og helseøkonomiske aspekter ligger gjerne til grunn for ønsket om å redusere immundempende behandling. Det kan være at man er utrygg på mulige bivirkninger og det kan føles som en byrde å ta medisinene. Samtidig ønsker man ikke oppbluss av sykdommen.
Pasienten og dens behandler bør derfor ta hensyn til faktorer ved selve sykdommen og pasientens arbeids- og livssituasjon ved valg av behandlingsstrategi. Hittil har det manglet langtidsdata som kunne informere dette samvalget.
Viktig informasjon for samvalg
Studien gir ikke entydige svar på om behandlingen bør reduseres eller ikke. Behandlingsstrategier må besluttes mellom lege og pasient. Pasienter bør informeres godt om mulige fordeler og ulemper ved behandlingsendringer. Resultatene fra studien gir dermed viktige bidrag til en slik samvalgsprosess.
På tvers av landet
Pasienter fra alle helseregioner i Norge har deltatt, og studien har vært gjennomført i tett samarbeid mellom ti revmatologiske avdelinger. Både leger og sykepleiere ved disse avdelingene har deltatt aktivt i gjennomføringen av studien.
Les mer om forskningen ved REMEDY-senteret på senterets nettsider!
Om ARCTIC REWIND-studien
- Ledet av lege/leder Enhet for klinisk forskning Siri Lillegraven og professor/forskningssjef/overlege Espen A. Haavardsholm, Avdeling for forskning og innovasjon ved Diakonhjemmet sykehus
- ARCTIC REWIND csDMARD-studien er en randomisert, klinisk multisenter nedtrappingsstudie hos pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) som bruker konvensjonelle syntetiske sykdomsmodifiserende legemidler (csDMARD), i hovedsak metotreksat
- Hensikten med studien er å undersøke effekten av redusert og avsluttet behandling med immundempende legemidler versus stabil behandling hos pasienter med revmatoid artritt som har hatt svært lite tegn til aktivitet i sykdommen sin i minst et år; effekten av de tre ulike behandlingsstrategiene ble målt ved å se på andelen pasienter som hadde oppbluss i sykdomsaktivitet i løpet av tre år
- Involverte 10 revmatologiske avdelinger fra alle helseregioner i Norge – Tromsø, Mo i Rana, Ålesund, Bergen, Kristiansand, Drammen, Lillehammer, Moss, Martina Hansens hospital, i tillegg til Diakonhjemmet sykehus i Oslo
- 160 pasienter deltok i studien som nå publiseres
- Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst
- Studien er en del av aktiviteten i forskningssenteret REMEDY, https://www.remedy-senter.no
- Les artikkelen, Effects of tapering conventional synthetic disease-modifying antirheumatic drugs to drug-free remission versus stable treatment in rheumatoid arthritis (ARCTIC REWIND): 3-year results from an open-label, randomised controlled, non-inferiority trial
Om revmatoid artritt
- Revmatoid artritt (leddgikt) er en av de vanligste autoimmune sykdommene, med en hyppighet på omtrent 0.5 til 1.0% i befolkningen
- Sykdommen kjennetegnes av betennelse i ledd, spesielt små og mellomstore ledd i hender og føtter, og kan ubehandlet gi omfattende ødeleggelse av ledd og tap av fysisk funksjon
- Nye medikamenter og bedret bruk av eksisterende legemidler har samlet gjort at mange pasienter med revmatoid artritt i dag kan oppnå såkalt remisjon, det vil si få eller ingen tegn til sykdommen
- Det mangler langtidsdata på hvordan man best skal behandle den voksende andelen pasienter med revmatoid artritt som oppnår remisjon