Barneleddgikt kan få alvorlige konsekvenser i voksenlivet

Omtrent halvparten av dem som får barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt, JIA), har fortsatt aktiv sykdom i voksen alder.

I doktorgradsarbeidet har legen forsket på hvordan sykdommen påvirker pasientene senere i livet. Gjennom tre studier har hun sett på effekten av medisinsk behandling, helserelatert livskvalitet og forekomsten av andre sykdommer.

– Mange tenker på JIA som noe man «vokser av seg», men forskningen vår viser at sykdommen for mange har konsekvenser langt inn i voksenlivet, sier Bardan.

Da Bardan startet sitt doktorgradsarbeid, var det begrenset kunnskap om effekten av sykdomsdempende legemidler hos voksne med JIA.

Et av hovedfunnene er at voksne med JIA har like god effekt av samme type betennelsesdempende og sykdomsmodifiserende behandling som pasienter med revmatoid artritt (leddgikt).

Samtidig viser forskningen at voksne med JIA, som får sykdomsdempende behandling, rapporterer lavere fysisk helserelatert livskvalitet enn pasienter med leddgikt og befolkningen generelt. Når det gjelder psykisk helserelatert livskvalitet fant forskerne derimot ingen slik forskjell.

Forskerne sammenlignet 2932 voksne med JIA med 29 097 personer fra befolkningen ellers i en landsomfattende registerstudie. De fant høyere forekomst av flere sykdommer.

Studien viste også noe høyere dødelighet blant pasientene med JIA. Forskjellen var liten i absolutte tall, men statistisk signifikant.

Resultatene viser at god kontroll på leddbetennelsen ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Også andre helseproblemer må få oppmerksomhet når pasientene blir voksne.

– Det understreker behovet for oppfølging over tid, sier Bardan.

Bardan begynte å forske på voksne med JIA mens hun var forskerlinjestudent ved medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Hun gjennomførte den første studien delvis ved siden av studiene og delvis under forskningspermisjon.

To av de tre studiene i doktorgradsarbeidet bygger på data fra NOR-DMARD. Det er en langsiktig observasjonsstudie. Studien ble etablert ved Diakonhjemmet sykehus i 2000. Den følger pasienter med betennelsessykdommer i leddene og undersøker effekten av sykdomsdempende legemidler hos pasienter. Den har siden starten dekket mellom 25 og 35% av befolkningen i Norge. 

Bardans forskning viser hvordan data samlet inn gjennom mange år kan gi ny kunnskap om behandling og oppfølging av pasienter.

– Etter at jeg ble kjent med NOR-DMARD-studien ble jeg svært interessert i å finne ut hvordan personer som fortsatt har JIA som voksne, responderer på legemidler som brukes til å behandle revmatoid artritt (RA) hos voksne, forteller Bardan.

Doktorgradsarbeidet er gjennomført i tilknytning til REMEDY-senteret, i samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus.

Hovedveileder har vært overlege og seniorforsker Anna-Birgitte Aga. Eirik Klami Kristianslund og Øyvind Molberg har vært biveiledere.

Forskningen har også fått internasjonal oppmerksomhet. Under den europeiske revmatologikongressen EULAR i 2026 ble Bardan tildelt Clinical Abstract Award.

Bardan disputerte 3. november 2026 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Treatment effectiveness, health-related quality of life and long-term outcomes in adults with juvenile idiopathic arthritis".

• Sykdommen: Juvenil idiopatisk artritt (JIA) er en kronisk betennelsessykdom som oppstår før fylte 16 år.

• Omfang: Omtrent 140 barn får diagnosen hvert år i Norge. Mellom 1200 og 1500 barn og unge lever med sykdommen.

• Symptomer: Hovne og stive ledd, smerter, tretthet og redusert bevegelighet. Sykdommen kan også gi øyebetennelse.

• Varighet: Rundt halvparten har fortsatt aktiv sykdom som voksne.

• Behandling: Betennelsesdempende og sykdomsmodifiserende legemidler, blant annet metotreksat og biologiske medisiner, kan dempe sykdomsaktiviteten og forebygge leddskader. 

Les mer om Imane Bardans forskning

Les om Barneleddgikt, ikke bare en "barnesykdom"

Les mer om barneleddgikt på Helsenorge.