URIKA
Ny app kan gi pasientene mer kontroll over urinsyregikten
Mange lever i årevis med urinsyregikt uten å få behandling som tar tak i selve årsaken til sykdommen. I stedet får de kun smertelindring og betennelsesdempende medisin når de har anfall. Manglende urinsyresenkende behandling kan føre til unødvendig store plager og økt risiko for varige leddskader.


– Den underliggende årsaken blir ofte ikke fulgt godt nok opp. Det betyr at mange har langt mer smerter og anfall enn nødvendig, sier revmatolog Johan Stjärne.
Han er involvert i forskningen på en ny app for personer med urinsyregikt ved Diakonhjemmet sykehus. ReMonit Gout heter studien, og appen har fått navnet Urika.
Søker pasienter til studie
Sykehuset søker nå pasienter som skal starte urinsyresenkende medikamentell behandling, for å teste appen i en større studie. Får du et anfall av urinsyregikt, kan legen ta kontakt med Diakonhjemmet sykehus for diagnostisering av urinsyregikt før du starter behandling. Da vil du vurderes for studien.
En vanlig, men undervurdert sykdom
Urinsyregikt er en av de vanligste inflammatoriske revmatiske sykdommene hos menn over 50 år. Risikoen øker med alderen. Opp mot én av ti menn over 75 år har sykdommen. Kvinner kan også rammes, særlig etter overgangsalderen.
Er du genetisk disponert, kan en tradisjonell julemeny trigge anfall.
Anfallene kommer ofte brått, gjerne om natten. Mange våkner med en stortå som er så smertefull, rød og hoven at det er vanskelig å bevege seg. Selv lett berøring kan være uutholdelig.
Tidligere ble sykdommen ofte kalt podagra (urinsyregikt i stortåen), men i dag brukes betegnelsen urinsyregikt fordi også andre ledd kan rammes.
Hva skjer i kroppen ved et anfall?
Alle mennesker har urinsyre i blodet. Urinsyre dannes ved nedbrytning av puriner, som enten stammer fra kroppens egne celler når disse brytes ned, eller fra det vi spiser og drikker.
Normalt er det balanse mellom dannelse og utskillelse av urinsyre, som skjer via nyrer og tarm. Hvis konsentrasjonen av urinsyre blir for høy fordi det dannes for mye eller skilles ut for lite, kan urinsyren gå fra oppløst til fast form, krystallisere seg og avleires i ledd.
Immunsystemet kan oppfatte disse krystallene som fremmedlegemer. Hvite blodlegemer går til angrep, og resultatet er en kraftig betennelsesreaksjon med hevelse, varme, rødme og intense smerter. Et anfall varer vanligvis én til to uker før det går over.
Neste anfall kan komme i samme ledd eller et annet, og det kan gå alt fra uker til flere år mellom hver gang. Nettopp dette uforutsigbare forløpet gjør at mange undervurderer behovet for forebyggende behandling.
Ikke bare livsstil
Urinsyregikt forbindes ofte med blant annet overvekt og høyt alkoholforbruk. Men at urinsyregikt bare skyldes livsstil stemmer ikke, understreker Stjärne.
– Arv spiller en viktig rolle, og annen sykdom, som nedsatt nyrefunksjon, kan også bidra. Det er altså ikke slik at dette kun handler om livsstil.
Likevel kan kosthold og alkohol påvirke urinsyrenivået.
– Alkohol bør man være forsiktig med – av mange grunner. Når det gjelder urinsyregikt er det slik at når nyrene selv får velge om den skal fjerne alkoholen eller urinsyren, velger den først alkoholen. Urinsyren bli dermed værende igjen i kroppen.
Matvarer som inneholder mye puriner, blant annet innmat, rødt kjøtt, enkelte typer sjømat og øl, kan øke urinsyren. Samtidig varierer det fra person til person hva som utløser anfall.
Hva skjer uten forebyggende behandling?
Noen pasienter får bare gjentatte anfallsbehandlinger. Andre starter med forebyggende medisiner som senker urinsyren, men slutter når anfallene blir sjeldnere.
– Da stiger urinsyren raskt igjen, og risikoen for nye anfall øker, sier Stjärne.
Uten behandling er det sannsynlig at anfallene over tid kommer hyppigere, varer lenger og rammer flere ledd. Stadig større mengder krystaller kan hope seg opp i stadig flere ledd og føre til leddskader. I tillegg til stortåen kan for eksempel andre tær, ankler, knær og fingre rammes. Krystaller kan også avleires i sener og under huden.
– Jo lengre man utsetter behandlingen, desto lengre tid kan det ta å fjerne avleiringene å komme i mål med et godt resultat, advarer han.
Kunnskap og egenmestring
For å få kontroll over sykdommen, må urinsyrenivået holdes lavere enn grensen for at urinsyre går fra flytende til fast form. Det er dette som er behandlingsmålet. Det krever jevn oppfølging og gradvis opptrapping av medisindosen.
– Mange tar medisiner, men kjenner ikke sitt eget urinsyrenivå. Da vet de heller ikke om behandlingen faktisk virker godt nok, sier Stjärne.
Urika-appen kan gi pasienten bedre oversikt over urinsyrenivået og behandlingsmålet.
Urika-appen
Urika er en app for personer med urinsyregikt. Den er utviklet for å gi pasientene bedre oversikt over egen sykdom og behandling.
I appen får brukerne korte filmer og tekster om urinsyregikt og behandlingen. De kan selv legge inn påminnelser om når medisiner skal tas og få varsel om neste blodprøve.
Blodprøvene brukes til å måle urinsyrenivået. I starten tas prøvene månedlig. Når pasienten legger resultatet inn i appen, beregner den hvilken dose som anbefales neste måned, i tråd med behandlingsopplegget.
Når ønsket urinsyrenivå er nådd, blir blodprøvene sjeldnere.
Gode resultater fra første studie
Appen er allerede testet i en mindre studie med 21 deltakere. Pasientene opplevde at appen fungerte godt og var fornøyde med behandlingen.
Diakonhjemmet sykehus rekrutterer nå pasienter med nyoppdaget urinsyregikt for å undersøke Urika-appen i en større studie. Deltakerne følges i to år. Halvparten blir tilfeldig trukket ut for å bruke Urika-appen, mens den andre halvparten trekkes tilfeldig til vanlig oppfølging fra sykepleier, uten app.
Etter to år skal resultatene evalueres. Dersom funnene er like positive som i den første studien, vil det bli søkt om godkjenning for bredere bruk av appen. Prosjektgruppen er også i gang med å utvikle en app for pasienter med urinsyregikt, som får oppfølging fra fastlegen.
– Målet er å gi pasientene bedre verktøy til å mestre egen sykdom. Når man blir mer delaktig i behandlingen, er det også lettere å ta større eierskap, sier Johan Stjärne.
Han håper forskningen kan bidra til å endre hvordan urinsyregikt følges opp.
– Dette er en sykdom som ofte blir stemoderlig behandlet. Det er viktig å få frem at det finnes god behandling og at mange helt kan unngå anfall med riktig oppfølging.