Rehabilitering
NBRR 25 år – en nasjonal ressurs som endrer liv
Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) ved Diakonhjemmet sykehus hjelper mennesker med revmatologiske betennelsessykdommer til å mestre hverdagen og ta styringen i eget liv. Nå markeres 25 år.

NBRR er i dag en av landets viktigste aktører innen spesialisert revmatologisk rehabilitering – og et forbilde internasjonalt når det gjelder helhetlig og tverrfaglig oppfølging. Tjenesten tar imot pasienter fra hele landet.
Tilbudet er skreddersydd for personer med revmatologiske sykdommer med komplekse utfordringer, der behovet for rehabilitering er stort. Oppholdet på Diakonhjemmet sykehus er en viktig del av rehabiliteringsprosessen for et bedre liv.

Fysioterapeut Susanne Brøndbo er fungerende leder av NBRR. Hun forklarer at overføringen til lokalt hjelpeapparat og lokale forhold er viktig for at pasienten klarer å fortsette prosessen hjemme.
– Noen kommer fra en hytte på en øy mens andre bor i storby. Teamet vårt er kreativt og finner løsninger for å møte de ulike pasientenes behov, forteller Brøndbo.
Teamet rundt pasienten
Når pasientene kommer til NBRR, møtes de av et helt team med behandlere av ulike profesjoner. Teamet består av revmatolog, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, sykepleier, sosionom og farmasøyt.
– Det tverrfaglige samarbeidet er selve kjernen i NBRRs arbeid, sier Brøndbo.
Først kartlegger teamet pasientens utfordringer. Deretter utarbeider pasienten og teamet en rehabiliteringsplan. Pasientens egne mål er utgangspunktet for tiltakene i planen.
– Det er helt avgjørende for rehabiliteringsprosessen at pasientene opplever at målene vi arbeider mot er deres egne. Flere har mistet troen på at livet kan bli bedre etter dårlige opplevelser med helsevesen og NAV. Det er meningsfullt å se at de kan få troen tilbake, sier Brøndbo.
Motivasjon for mestring
For å avdekke hvilke utfordringer den enkelte har, bruker NBRR metoden motiverende intervju. Gjennom samtale finner pasienten motivasjon til endring, sammen med behandlerne. Målet er at pasienten skal bli klar over sine egne ressurser. Når de oppnår innsikt i hvordan ressursene kan bli verktøy for å mestre sykdommen, er de på en god vei.
– Det blir pasientens personlige verktøykasse, sier Brøndbo. – Vår jobb er å bidra til at de skal mestre sitt eget liv.
Hun forteller at mange av pasientene som kommer til NBRR har hatt sykdommen lenge. De lever med smerter, utmattelse, usikkerhet og redsel for å forverre tilstanden. Det er krevende i hverdagene, og det påvirker arbeid, studier og familieliv.
– Vi ser hvordan riktig hjelp kan snu en negativ spiral og gjøre stor forskjell – ikke bare for den enkelte, men også for deres nærmeste.
Et nasjonalt ansvar
Som nasjonal behandlingstjeneste har NBRR et ansvar for å gjøre tjenesten kjent og spre kompetansen om rehabilitering til behandlere og pasienter.
Tjenesten er en del av Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning ved Diakonhjemmet sykehus. Klinikken har et internasjonalt ledende fagmiljø innen forskning og behandling av inflammatoriske leddsykdommer.
– At rehabiliteringen skjer i et miljø som er i forsknings- og behandlingsfronten, også internasjonalt, betyr at vi raskt kan ta i bruk metoder som er godt dokumentert av forskning, forklarer Brøndbo.
Hun forteller at det gir pasientene et kvalitetssikret og oppdatert tilbud.
Diakonhjemmet sykehus jobbet med å etablere NBRR fra 1999. Den første pasient ble tatt imot 16.10.2000, på dagen 25 år siden. Siden da har tjenesten gjennomført 2210 opphold.
De siste årene har NBRR utviklet gruppebaserte tilbud, som et supplement til de individuelle oppholdene.
UngNBRR – for unge som risikerer utenforskap

Et av de mest nyskapende tilbudene er UngNBRR, et gruppeopphold for pasienter mellom 18 og 35 år. Tilbudet kombinerer undervisning, aktivitet og tett individuell oppfølging fra alle de syv faggruppene. Fra 2020 har NBRR planlagt slike gruppeopphold og utvikler disse videre.
– Å være knyttet til samfunnet gjennom arbeidsliv og sosiale fellesskap kan ha stor betydning for hvordan man mestrer sykdommen, sier Brøndbo. – Vi så at 25 prosent av pasientene var unge voksne som risikerte utenforskap på grunn av sykdommen.
Fagsykepleier Ingrid Røe Brevig føyer til at mange unge opplever at livet stopper opp mens jevnaldrende går videre med studier, jobb og familie.
– UngNBRR gir dem støtte og verktøy til å ta styring i eget liv igjen. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra pasienter som har deltatt, sier Brevig.
BiVa-NBRR – for pasienter med sjeldnere revmatologiske sykdommer

Etter at UngNBRR ble en suksess, undersøkte teamet om et lignende gruppeopphold kunne fungere for andre pasienter. Resultatet ble BiVa-NBRR – et tilbud for pasienter med systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter (immunologiske sykdommer som kan gi sykdom i en rekke organer).
Tilbudet kom i stand etter ønske fra både pasienter og helsepersonell. Begge gruppene mente at tilbudet om rehabilitering for disse diagnosene ikke var tilstrekkelig, forteller seksjonsoverlege Sigrid Ødegård.
– Det er nødvendig for alle pasientene ved NBRR at det er en revmatolog i teamet. For disse sjeldne og krevende sykdommene er det avgjørende, understreker Ødegård.
BiVa-NBRR ble utviklet i samarbeid med Seksjon for revmatologi på Rikshospitalet og brukermedvirkere.
Det behandles stadig flere pasienter med systemiske bindevevs- eller vaskulitt-sykdommer ved NBRR. I 2024 var hele 39 prosent av henvisningene til NBRR – en tydelig økning fra tidligere år.
– Denne satsingen har gjort at flere med komplekse medisinske sykdommer nå får et helhetlig rehabiliteringstilbud som tar hensyn til både fysiske, psykiske og sosiale utfordringer. Det blir altså mer for flere, sier Brøndbo.
Betydning for samfunnet

Klinikkleder Kjetil Bergsmark understreker at NBRR spiller en nøkkelrolle i det revmatologiske rehabiliteringsfeltet.
– Dette er en tjeneste som ikke bare endrer liv, men også bidrar til at flere kan delta i samfunnet. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet som helhet, sier han.
Han mener at siden kunnskapen og erfaringen som bygges i NBRR deles med fagmiljøer i hele landet, er tjenesten viktig for å heve kvaliteten på rehabiliteringstilbudet i Norge.