Julehilsen til ansatte på sykehuset fra en av våre pasienter

Som pasient og tidligere pårørende er jeg innom sykehuset titt og ofte. Da overhører jeg, og opplever selv, den omsorgen og varmen dere alle viser. Det å bli møtt på denne måten gir trygghet og skaper gode møter mellom behandler og pasient. Det gjør en stor forskjell.

Et sykehus er jo i utgangspunktet et sted man ikke ønsker å være. Men når det først er nødvendig, oppleves det som både trygt og godt å trå over terskelen til Diakonhjemmet. Faglig dyktighet, ro og omsorg gjør at man føler seg godt ivaretatt, selv midt i en livskrise som alvorlig syk eller som pårørende.

Helsesektoren kan synes å være en hardt presset sektor, noe som sikkert også gjelder for Diakonhjemmet. Men jeg opplever at til tross for en sannsynlig ressursknapphet og travle dager, møtes pasientene med respekt og vennlighet i en for mange svært utfordrende situasjon.

Jeg snakker med erfaring fra andre besøk i helseregionen; det er stor forskjell mellom Diakonhjemmet og øvrige sykehus.

Ved siden av denne faglige dyktigheten, roen og omsorgen, er det noe ubestemmelig, en slags positiv abstrakt følelse og stemning som preger sykehuset. Jeg drister meg til å mene at dette nok ikke har med bygningsmassen å gjøre, men heller de som fyller den.

Som pårørende til min avdøde, men den gang alvorlig syke pappa, med både alvorlige kirurgiske og medisinske diagnoser og hyppige innleggelser over flere år, opplevde vi å bli møtt med respekt, forståelse og varme helt fram til den siste slutt.

Videre som pasient ved ortopedisk avdeling, hvor jeg selv flere ganger har fått «leveranser» fra lageret av sykehusets ankelproteser og etter hvert også hyppige besøk på medisinsk poliklinikk, har jeg møtt mange ansatte og sykehuset i flere dimensjoner.

Den delen av sykehuset jeg ikke har erfaring med er avdelingene innen psykisk helse. Men også derfra har jeg hørt positiv omtale fra pasienter og pårørende.

Å besøke den kombinerte kaféen og ansattkantinen for å nyte et ferskt rundstykke, kanskje en porsjon havregrøt, en god kopp kaffe og avslutningsvis søke trøst eller reflektere i ro og stillhet i sykehuskirken, er for meg rett og slett balsam for kropp og sjel.

Tusen takk for alt dere er og gjør! Jeg er helt sikker på at jeg snakker for de aller fleste pasienter og deres pårørende.

Ønsker dere alle en riktig god og fredelig jul og et godt nytt år!

Hilsen Gisle Roll Ludvigsen

PS: kaffen på kaffemaskinen til høyre smaker best
🎄✨