Intensiv trening er effektivt for pasienter med betennelsessykdom i leddene

I studien ExeHeart ved Diakonhjemmet sykehus har forskere avdekket at høyintensiv intervalltrening (HIIT) kan ha betydelige fordeler for pasienter med leddsykdom. Det bekrefter Marie Dahlskjær (29) som fikk barneleddgikt som 12-åring.

Publisert 02.02.2024
Sist oppdatert 11.03.2024
Ei ung kvinne
Marie Dahlskjær, som har barneleddgikt, bekrefter at trening er god medisin

Dahlskjær forteller at denne typen trening har gjort hverdagen hennes lettere, og at det er motiverende når man merker rask fremgang. På den tiden Dahlskjær fikk sine revmatiske diagnoser var det ro og hvile som gjaldt. Hun satt mye i rullestol som barn.

– Fram til midten av ungdomsskolen, sånn rundt 2008, husker jeg at jeg fikk beskjed av om at det ikke var bra for meg å spille fotball, som jeg var så glad i, forteller hun.  

Heldigvis endret rådene seg, og Dahlskjær spilte fotball aktivt i flere år etter dette. Helt fra hun var barn har hun fått tett oppfølging av fysioterapeuter, både på sykehus, i kommunen og på rehabilitering på Valnesfjord helsesportssenter.

– Jeg har vært heldig og fått gode råd og oppfølging fra både fysioterapeuter og idrettspedagoger.

Dahlskjær fikk diagnosene barneleddgikt og bindevevssykdommen sklerodermi da hun var 12 år, etter å ha hatt plager siden hun var liten. Hun var ikke klar over at det kunne være sammenheng mellom leddgikten og hjertesykdom.

Virker høyintensiv intervalltrening?

Ph.d.-stipendiat Kristine Røren Nordén har studert effekten av et 12-ukers HIIT-program, levert av fysioterapeuter i primærhelsetjenesten, på fysisk form.

En kvinne med langt hår
Ph.d.-stipendiat, fysioterapeut og forsker, Kristine Nordén

– En bedring i fysisk form er viktig ettersom det gjenspeiler hvordan kroppen tar opp, frakter og utnytter oksygen. Fysisk form avhenger av et fantastisk samspill mellom lunger, hjerte, blodbane og muskulatur og er nært knyttet opp mot vår generelle helse og risiko for hjerte- og karsykdom, forklarer Nordén.

Resultatene indikerer at HIIT ikke bare er gjennomførbart, men også er svært gunstig for pasienter med inflammatorisk leddsykdom.

– Det er oppmuntrende å se såpass store forbedringer i fysisk form over en relativt kort periode, sier Nordén.

Ny forskning

60 pasienter deltok ExeHeart studien. De ble tilfeldig delt inn i en kontrollgruppe og en treningsgruppe. Treningsgruppen fikk standard behandling pluss et 12-ukers individuelt tilpasset HIIT-program. Resultatene etter tre måneder viste at treningsgruppen var i bedre fysisk form, målt som maksimalt oksygenopptak, sammenlignet med kontrollgruppen. Etter de første tre månedene og frem til et halvår etter oppstart av treningen, fikk ingen av deltakerne veiledet trening hos fysioterapeut. Likevel var forbedringen like stor i treningsgruppen etter seks måneder.

– Det er et veldig positivt funn som forteller at pasientene i treningsgruppen klarte å opprettholde gode aktivitetsvaner også etter at treningen hos fysioterapeuten ble avsluttet, forklarer Nordén.

4x4 intervall

Dahlskjær har holdt på med styrke- og kondisjonstrening siden hun gikk på ungdomsskolen. De senere årene har hun trent kondisjon med HIIT av typen 4x4 intervall, en treningsform som blant annet NTNU-forskere anbefaler fordi den har vist god effekt på hjertemuskelen, og som er den samme type HIIT som ble undersøkt i ExeHeart.

– Jeg prøver å få inn 1-2 intervalltreninger i uken, i tillegg til styrke. Med intervalltrening kommer jeg fort opp i puls, og en 4x4 intervalløkt tar heller ikke så lang tid, sier Dahlskjær.

Hun har også erfart at intervalltreningen har effekt på fatiguen hun er plaget med.  

Trygt å trene hardt

ExeHeart undersøkte også effekt av HIIT på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og sykdomsaktivitet. Mens endringene på sykdomsfaktorene ikke var statistisk signifikante, understreker Nordén at et viktig funn i studien er at det ikke var noe negative påvirkning av sykdomsaktiviteten.

Marie Dahlskjær mangler ikke treningsmotivasjon. Hun lar ikke sine mange helseutfordringer hindre henne i å gjøre det beste hun vet.

– Trening er god medisin for meg. Det minsker både smerter, fatique og er veldig godt for min mentale helse også, sier hun.

– Forskningen vår viser at det er all grunn til å fortsette med det, sier Nordén.

Dahlskjær tror mange med betennelsessykdom i ledd kan bli hindret fra å trene fordi de er engstelige for at trening er farlig for leddene.

– Mange vet kanskje ikke om at det er bra å trene slik at du får opp pulsen, hvis ingen har fortalt dem det. Og for noen kan nok det å trene puls være uvant. Da kan det å få praktisk veiledning på hvordan man kan trene for å få opp pulsen, være viktig, mener Dahlskjær.

Selv kan hun ikke lenger løpe, men bruker sykkel eller ellipsemaskin når hun trener 4x4.

– Smertene er jo der, men de er ikke farlige, for det gir meg ikke mer betennelser. Så hvis man klarer å endre tankegangen, er det ikke farlig å være i fysisk aktivitet, det er bare postitivt, sier hun.  

Nordén fremhever også at det ikke er fare knyttet til høyintensiv trening for pasientene.

– Pasientene i studien tålte intensiteten fint. Dette indikerer at HIIT, veiledet av en fysioterapeut, kan være en trygg og effektiv treningsform for denne pasientgruppen, forteller Nordén.

– At du får til noe, om det så bare er å komme deg ut døra på en dårlig dag, gå 15 minutter eller gjøre en styrkeøvelse, føl mestring. Det er på de dårlige dagene vi trenger det ekstra. Og husk – alt er bedre enn ingenting, oppmuntrer Dahlskjær!

Ei kvinne på huske
Marie Dahlskjær oppfordrer til å trene fordi det er veldig god medisin.