Disputas

Hvordan endrer traumer oss?

Klinikkleder Erik G. I. Søegaard ved Klinikk for psykisk helse og rus disputerte 25. januar. Han forsvarte avhandlingen Biopsychosocial consequences of trauma: an in-depth clinical study in a secondary mental health care center in Norway.

Publisert 30.01.2024
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
F.v. professor II Øyvind Rø, UiO (Komitéleder), førsteamanuensis Jessica Carlsson, Københavns universitet (2. opponent), Erik G. I. Søegaard, førsteamanuensis Sofie Bäärnhielm, Karolinska Institutet (1. opponent), professor Suraj Bahadur Thapa, UiO (veileder) og professor Randi Ulberg, UiO (disputasleder).

Disputas og prøveforelesning ble holdt i Gamle festsal på Universitetet i Oslo (UiO) med mange til stede i salen. Prøveforelesningens tittel var Theoretical and practical implication of comorbidity in treatment of mental disorders.

Søegaard gjennomførte arbeidet under veiledning av professor og forskningsleder ved UiO, Suraj Bahadur Thapa og biveileder Edvard Hauff, nestor innen transkulturell psykiatri i Norge og professor emeritus i psykiatri ved UiO. Thapa er også forskningsleder ved Klinikk for psykisk helse og rus på Oslo universitetssykehus (OUS).

– Gratulerer med å ha fullført en doktorgradsreise med et fantastisk forsvar og gode diskusjoner med opponentene. Det har vært en bemerkelsesverdig reise for meg å følge Søegaards progresjon fra lege i spesialisering og forskningsstipendiat til enhetsleder, avdelingsleder og så klinikkleder på et stort sykehus i Oslo. Takk for utmerket samarbeid i denne SHOT-studien og i flere andre prosjekter, sier Thapa.

I avhandlingen har Søegaard utforsket hvordan traumer påvirker vår biologi, psykologi og vårt sosiale liv.

Biopsykososiale konsekvenser av traume

I avhandlingen har Søegaard utforsket hvordan traumer påvirker vår biologi, psykologi og vårt sosiale liv. Etnisitet, kjønn og livsstil hadde betydelig innvirkning på utfallet til traumepasientene. Det understreker viktigheten av en nyansert forståelse og helhetlig tilnærming i behandlingen. Hvert individ bør behandles i sin biopsykososiale kontekst.

– Dette prosjektet begynte da jeg var LIS-lege på Vinderen i 2014, på grunn av min interesse for traumer og biologisk- og transkulturell psykiatri. Jeg har vært opptatt av hvordan kultur og andre sosiale forhold også påvirker psykiske lidelser, forteller Søegaard.

Forskningen har gitt et bedre pasienttilbud

I løpet av åtte år på Søndre Oslo distriktspsykiatriske senter (DPS) har Søegaard hatt ulike roller som forsker, kliniker og leder.

– Kombinasjonen har vært medvirkende til at prosjektet har fått direkte konsekvenser for pasienttilbudet. Blant annet er traumebehandlingstilbudet betydelig utviklet, det er blitt opprettet mulighet for å ta blodprøver på senteret, vi opprettet en «NAV på DPS»-ordning og begynte med jobbspesialister i allmennpoliklinikkene, forteller han.

– Dette er et nybrottsarbeid innen pasientnær klinisk forskning. Det gir ny og viktig kunnskap om en gruppe pasienter vi trenger å forstå bedre, sier sykehusdirektør Jan Frich og gratulerer med gjennomføringen av doktorgradprosjektet.

Doktoravhandlingen oppsummert

I løpet av livet utsettes mange for traumer som krig, vold og ulykker. Du har kanskje lurt på hvorfor vi reagerer så forskjellig, og noen takler det bedre enn andre? Det forsøker Erik Ganesh Iyer Søegaard å utforske i sin avhandling Biopsychosocial consequences of trauma: an in-depth clinical study in a secondary mental health care center in Norway.

Han fant at selv om vi alle takler traumer ulikt, så var det også mye som hadde påvirket hvordan de 110 deltakerne fra et distriktspsykiatrisk senter reagerte.

Etnisitet og livshistorie var viktig. Innvandrere uten flyktningbakgrunn hadde minst psykiske lidelser mens flyktninger hadde mest depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Begge innvandrergruppene slet med muskelsmerter. Etniske nordmenn hadde mest angst og alkoholproblemer.

Dette bryter med tidligere forskning som viser at kvinner takler alle traumer dårligere enn menn.

Kjønn påvirket også traumereaksjonene. Offertraumer, der andre ønsker å skade deg, påvirket menn mer. De hadde mer negative personlighetsforandringer som tap av selvbilde, vanskeligere forhold til andre, dårligere kontroll på følelsene, mer gjenopplevelser og tap av mening i livet. Kvinnene var derimot omtrent like mye påvirket av offertraumer og tilfeldige traumer, som ulykker og naturkatastrofer. Dette bryter med tidligere forskning som viser at kvinner takler alle traumer dårligere enn menn.

Traumer påvirker også kroppen og kan aktivere immunforsvaret. Noen går inn i en skadelig betennelsestilstand. De fant at dette hovedsakelig skyldes røyking, overvekt, lungesykdom og muskelsmerter, og ikke PTSD-diagnose. Å forstå de biologiske mekanismene kan åpne dører for bedre tilpassede behandlinger.

Samlet sett gir denne avhandlingen et sammensatt bilde av biologiske, psykologiske og sosiale konsekvenser av traumer. Den understreker viktigheten av å se på traumepasienter i et helhetlig perspektiv. En slik tilnærming kan være verdifull for å skreddersy behandlingen, og forbedre livskvaliteten til de som sliter etter traumer.

 

Public Defence: Erik Ganesh Iyer Søegaard (med.uio.no)