Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ny norsk studie overrasker:

Hva skjer når pasienter med revmatisk sykdom får hjerteinfarkt?

Revmatisk sykdom har lenge vært regnet som en risikofaktor for mer alvorlig hjerteinfarkt. Nå har forskere undersøkt hvordan det faktisk går med disse pasientene – og funnene utfordrer det mange har trodd.

Publisert 19.06.2025
En mann i blå skjorte
Eirik Ikdahl, forsker ved REMEDY-senteret og lege ved Diakonhjemmet sykehus, har forsket på hjerteinfarkt hos pasienter med revmatisk sykdom. Foto: Nicolas Tourrenc, Diakonhjemmet sykehus
Revmatisk sykdom har lenge vært regnet som en risikofaktor for mer alvorlig hjerteinfarkt. Nå har forskere undersøkt hvordan det faktisk går med disse pasientene – og funnene utfordrer det mange har trodd.

Pasienter med revmatiske sykdommer har økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det har vært en vanlig oppfatning at pasienter med slike sykdommer også har dårligere utfall ved hjerteinfarkt enn andre.

– Vi fant ingen tegn til det, forteller Eirik Ikdahl. Han er forsker ved REMEDY-senteret og lege ved Diakonhjemmet sykehus.

Han forteller at de ønsket å finne ut om det var hold i antakelsen om at disse pasientene får mer alvorlig hjerteinfarkt og dårligere behandling enn befolkningen ellers.  

Infarkt med og uten leddgiktsykdom

For å finne svaret, analyserte forskerne data fra rundt 37 000 personer som fikk sitt første hjerteinfarkt mellom 2013 og 2017. Blant disse hadde over 1700 revmatiske sykdommer.

– Vi så på sykdommene revmatoid artritt (leddgikt), aksial spondyloartritt (tidligere kalt bektherev) og psoriasisartritt, forklarer Ikdahl.

De undersøkte om disse pasientene fikk mer hjerteskade, dårligere behandling eller lavere overlevelse enn dem uten leddgikt.

Svaret lå i hjerteregistrene

I Norge registreres nesten alle hjerteinfarkt. Forskerne kunne derfor bruke data fra hele den norske befolkningen for å se på hjerteinfarkt hos personer med revmatiske sykdommer opp mot personer uten slike sykdommer.

– Resultatene utfordrer det vi tidligere har trodd – og det er jo en skikkelig gladnyhet, sier Eirik Ikdahl.

Trygghet for pasientene

Han mener resultatene er viktige – ikke bare faglig, men også for pasientene.

– Dette gir grunn til trygghet. Selv om personer med revmatiske sykdommer er mer utsatt for hjerte- og karsykdom over tid, ser det ikke ut til at selve hjerteinfarktet blir verre hvis det først skjer.

Det er viktig kunnskap både for pasienter og behandlere.

Les hele artikkelen:

Similar Myocardial Infarction Characteristics and Short-Term Outcomes in Patients with and without Inflammatory Joint Diseases: A Nationwide Norwegian Study - ScienceDirect

Hva er hjerteinfarkt?

Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter en av hjertets kransarterier, noe som fører til at en del av hjertemuskelen ikke får nok oksygen. Hvis blodtilførselen ikke gjenopprettes raskt, kan det føre til varig skade på hjertemuskelen.

Typiske symptomer

  • Trykkende eller klemmende brystsmerter
  • Smerter som stråler til armer, nakke, kjeve eller rygg
  • Kortpustethet
  • Kaldsvette
  • Kvalme eller svimmelhet

NB: Kvinner, eldre og personer med diabetes kan ha mer diffuse symptomer.

Behandling

Rask behandling er avgjørende. Dette kan inkludere blodproppoppløsende medisiner eller en prosedyre kalt angioplastikk (blokking) for å åpne den tette arterien.

Komplikasjoner

Uten rask behandling kan hjerteinfarkt føre til alvorlige komplikasjoner som hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt eller hjertestans.

Forebygging:

Livsstilsendringer som røykeslutt, regelmessig trening, sunt kosthold og kontroll av blodtrykk og kolesterol kan redusere risikoen for hjerteinfarkt.