Handler alt om hjernen?

Den 22. og 23. mai arrangeres det et seminar om hvordan samspillet mellom det biologiske miljøet i livmoren og genetiske faktorer påvirker mental helse.

Publisert 15.05.2024
Sist oppdatert 03.10.2024
En mann og kvinne som smiler
Gianluca Ursini og Laura A. Wortinger arrangerer seminaret, og håper dette vil bidra til mer kunnskap og forskning på forholdet mellom morkaken og psykisk helse.

Seminaret starter med en markering av professor Ingrid Agarzt, som har arbeidet på sykehuset i over 20 år ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen. Hun er en internasjonal toppforsker innen psykose og hjerneavbildning og har ledet en av forskningsgruppene i NORMENT, senter for fremragende forskning.

En velfungerende morkake er viktig for helsen til både mor og barn. Svangerskapskomplikasjoner (obstetriske komplikasjoner; OCs) kan være et tegn på dysfunksjon i morkaken. Mye tyder på at morkaken spiller en viktig rolle i risiko for nevroutviklingsforstyrrelser. Kvinner som opplever OCs har mer alvorlige symptomer på fødselsdepresjon, angst og selvmordstanker. Likevel er etiopatogenetiske mekanismer ukjente. Derfor arrangerer Gianluca Ursini og Laura A. Wortinger seminaret.

Fremtredende forskere innen mental helse og hjerneutvikling

– Vi håper å stimulere til kunnskap og forskning om påvirkningen det intrauterine miljøet har på psykisk helse, sier Wortinger.

Seminaret vil samle forskere fra flere akademiske disipliner for å illustrere hvordan genetiske faktorer og placenta-ineffektivitet kan endre tidlige utviklingsbaner som ofte sees ved psykiske lidelser. Seminaret vil presentere funn som vil fremme videre innovativ forskning på gen x-miljøinteraksjoner.

– Vi håper at dette møtet vil stimulere til placentainnsamling og skape et samarbeidsnettverk for å søke om nasjonale og internasjonale midler for å utføre forskning som kan påvirke livet til mange enkeltpersoner, fortsetter Wortinger.

Sammenhengen mellom morkakebiologi og mental helse

– Dr. Gianluca Ursini og jeg tror at å forstå forholdet mellom morkakebiologi og mental helse er avgjørende for forebygging og behandling, og krever synergien av forskere med komplementær ekspertise, sier Wortinger.

– Derfor tok vi på oss å søke midler fra Life Sciences, UIO for å arrangere dette seminaret i Oslo, da dette er et viktig område innenfor psykisk helse, forklarer Wortinger.

Møt arrangørene

Laura A. Wortinger, M Psych, PhD, har kompetanse innen hjerneavbildning med magnetresonanstomografi (MR) og er forsker i studien Ungdoms-TOP (Tematisk Område Psykose) ved Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Oslo. Målet med denne forskergruppen er å få mer kunnskap om etiologiske og utfallsfaktorer ved tidlig debuterende psykose. Under postdoktorutdanningen med Prof. Ingrid Agartz, en pioner innenfor forskning om sammenhengen OCs og psykose, observerte hun at mange av de MR-relaterte endringene og svekkede kognitive evnene som vanligvis observeres ved schizofreni og bipolare lidelser, var assosiert med uønskede pre- og perinatale komplikasjoner. OCs forklarte mange av forskjellene i og mellom pasienter og kontroller. Hun ble så interessert i å undersøke sammenhenger mellom OCs, som ofte er relatert til placenta (morkake)-ineffektivitet, og nevroutvikling hos avkom og hvordan kompliserte svangerskap påvirker mors mentale helse. Hennes ambisjon er å identifisere placentale biomarkører og risikomekanismer som kan forutsi om kvinner er i risiko for komplisert graviditet og videre er målet å utvikle for pre- og postnatale forebyggingsstrategier.

Gianluca Ursini, MD, PhD, er seniorforsker i funksjonell genomikk ved Lieber Institute for Brain Development og assisterende professor i psykiatri og atferdsvitenskap ved Johns Hopkins School of Medicine i Baltimore, MD, USA. Han ble trukket inn i vitenskapelig forskning under opplæringen i psykiatri. Ved å gjennomgå sykehistorien til pasientene, ble han fascinert av muligheten til å studere hvordan sykdommene deres utviklet seg. I løpet av sin kliniske opplæring og i arbeidet med doktorgraden utførte han studier på pasienter med schizofreni ved å bruke en kombinasjon av MR- og genetikk. Han undersøkte forholdet mellom epigenetiske faktorer, genetiske varianter og hjernefenotyper hos mennesker. Han fikk også opplæring i konstruktivistisk psykologi og psykoterapi. Hans primære interesse er den dynamiske interaksjonen mellom gener og epigenetiske faktorer under hjernens utvikling og aktivitet. Laboratoriet hans undersøker for tiden rollen til miljøet i tidlig liv (dvs. pre- og perinatalt) i patofysiologien til nevroutviklingsforstyrrelser, ved å bruke genomiske data og in vitro-modeller.  Gianlucas forskning har vist hvordan genomisk risiko for schizofreni og OCs påvirker risikoen for sykdommen gjennom prosesser som involverer en endring av morkakefunksjoner og påvirker tidlige baner for hjerneutvikling.