Forskning og innovasjon til pasientens beste
Ny nasjonal rapport viser hvordan forskning i sykehusene gir bedre behandling, mer treffsikre pasientforløp og bedre bruk av ressursene. Diakonhjemmet sykehus er trukket fram med forskning på håndartrose.

Forskning er en viktig del av sykehusets oppdrag. Det handler om å utvikle ny kunnskap, teste nye løsninger og ta i bruk behandling som gir pasientene bedre hjelp.
I den nasjonale rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste løftes flere forsknings- og innovasjonsprosjekter fra spesialisthelsetjenesten fram.
Rapporten viser hvordan forskning kan forbedre pasientbehandlingen, utvikle helsetjenestene og bidra til mer bærekraftig bruk av helsepersonell og ressurser.
Studien fra Diakonhjemmet sykehus viser at pasienter med håndartrose som møter ergoterapeut først, får like god behandling som hos revmatolog. Samtidig gir forløpet lavere kostnader for helsetjenesten.

– Forskning er ikke noe som kommer i tillegg til pasientbehandlingen. Det er en del av den. Når vi forsker, gjør vi det for å gi pasientene bedre behandling, tryggere behandling og mer treffsikre helsetjenester, sier forskningssjef Espen A. Haavardsholm ved Diakonhjemmet sykehus.
Han mener rapporten viser hvorfor forskning må være tett koblet til den kliniske hverdagen.
– Mange av de viktigste forskningsspørsmålene oppstår i møtet med pasientene. Det er der vi ser hva som virker, hva som ikke virker godt nok, og hvor helsetjenesten må forbedres. Derfor er det avgjørende at sykehusene både behandler pasienter og utvikler ny kunnskap, sier Haavardsholm.
Håndartrose: Nytt forløp, bedre for pasient og helsetjeneste
Håndartrose er en vanlig sykdom som kan gi smerter, stivhet og nedsatt funksjon i hendene. Behandlingen handler om kunnskap, øvelser, mestring og tilpasning av hverdagen. Likevel har tilbudet til pasientene ofte vært ujevnt.

Professor Ingvild Kjeken ved Diakonhjemmet sykehus har ledet den tverrfaglige forskningsgruppen som utviklet et nytt pasientforløp for personer med håndartrose.
I studien deltok 374 pasienter. De ble tilfeldig fordelt til to ulike forløp. Den ene gruppen møtte revmatolog først. Den andre gruppen møtte ergoterapeut først.
Resultatene viste at pasientene i de to forløpene var like fornøyde, og at effekten var like god. Det var få og lite alvorlige uønskede hendelser. Forløpet der ergoterapeut tok imot pasientene først, ga også lavere kostnader.
– Det handler ikke om å ta oppgaver fra leger, men om å bruke riktig kompetanse til riktig tid, sier Kjeken.
Forskerne har også utviklet det digitale mestringsprogrammet Happy Hands.
– Appen gjør at pasientene kan komme raskt i gang med behandlingen, uavhengig av bosted, og uten ventetid, sier Kjeken.
Ved behov kan pasientene fortsatt henvises videre til spesialisthelsetjenesten.
– Dette viser at vi kan tenke nytt samtidig som vi tar vare på kvalitet og pasientsikkerhet. Det er slike løsninger vi trenger fremover, sier Kjeken.
Forskning som kan endre praksis
Diakonhjemmet sykehus har et spesielt sterkt forskningsmiljø innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer. Sykehuset er vertsinstitusjon for REMEDY, et forskningssenter som skal utvikle bedre behandling og behandlingsstrategier innen disse sykdommen.
Målet er at forskningen skal få betydning for pasientene i praksis.
– Ambisjonen vår er at forskningen skal kunne endre klinisk praksis. Da må forskningen være relevant for pasientene, gjennomførbar i helsetjenesten og solid nok til at resultatene kan tas i bruk, sier Haavardsholm.
Han peker på håndartroseprosjektet som et godt eksempel.
– Denne studien viser hvordan forskning kan gi et bedre pasientforløp og samtidig bidra til bedre bruk av ressursene i helsetjenesten. Pasientene får raskere tilgang til relevant hjelp, og spesialistkompetansen brukes der den trengs mest. Det er forskning til pasientens beste, sier Haavardsholm.
En investering i fremtidens helsetjeneste
Den nasjonale rapporten peker på at forskning og innovasjon er nødvendig for å utvikle en helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet, kortere ventetider og løsninger som gjør at helsepersonell kan bruke mer tid på pasientene.
Rapporten viser også at forskning krever prioritering. Det kan være krevende i en helsetjeneste med press på personell og ressurser. Samtidig er forskning en investering i bedre behandling og mer bærekraftige tjenester.