Flere som får rehabilitering får ytelser fra Nav

Rehabilitering skal hjelpe mennesker tilbake til en levelig hverdag. For mange handler det også om å komme tilbake i jobb. Helsen står i veien for å klare det for flere av dem.

Rehabilitering for dem med størst behov

Studien viser at de som henvises til spesialisert rehabilitering, ofte har store og mer sammensatte helseutfordringer enn andre.

Forskerne har brukt registerdata fra Nav. Studien omfatter over 2 700 personer som deltok i rehabilitering, ved 17 institusjoner i hele Norge. Rehabiliteringen varte i snitt i tre uker, men med stor variasjon og tilpasset individuelle behov.

De som fikk rehabilitering, ble sammenlignet med rundt 38 000 personer i en kontrollgruppe fra Navs registre, som ikke fikk rehabilitering. Gruppene var gjort mest mulig like når det gjaldt alder, kjønn, bosted og tidligere bruk av ytelser.

– Rehabiliteringsgruppen har ikke «vanlige» sykefraværsforløp. De fleste som får spesialisert rehabilitering, har ofte kroniske og langvarige sykdommer. Noen har som mål å bli bedre, mens andre har mål om å holde sykdommen i sjakk og unngå forverring, sier førsteforfatter og PHD-stipendiat, Mari Nilsen Skinnes.

Mer sykefravær før og under rehabilitering

Forskerne fulgte begge gruppene i tre år: året før rehabilitering, i rehabiliteringsåret og året etter. I hele perioden hadde rehabiliteringsgruppen flere dager per måned på helserelaterte ytelser enn kontrollgruppen.

– Det var faktisk noe færre dager på sykemelding i rehabiliteringsgruppen enn i kontrollgruppen i året etter rehabilitering. Dette tyder kanskje på at de i rehabiliteringsgruppen kommer over på andre ytelser, sier Skinnes. 

Under rehabiliteringsåret var forskjellene tydelige. Deltakerne i rehabilitering hadde i snitt flere dager med sykefravær, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd enn kontrollgruppen.

Ifølge forskerne er dette ikke overraskende.

– Mange må være helt eller delvis sykmeldt for å kunne delta i et rehabiliteringsopplegg. Derfor ser vi ofte en topp i sykefravær rundt oppstart, forklarer hun.

Rehabilitering avklarer arbeidsevne

Året etter rehabilitering ser forskerne et skifte. Sykefraværet går noe ned sammenlignet med kontrollgruppen. Samtidig øker bruken av AAP og uføretrygd.

Dette kan tolkes på flere måter, ifølge forskerne. Én forklaring er at rehabiliteringen bidrar til å avklare arbeidsevne – og dermed hvem som har behov for mer varig støtte.

– Rehabilitering handler ikke bare om å få folk raskest mulig tilbake i jobb. For noen blir det også tydelig at arbeidsevnen er varig redusert og at de trenger forutsigbarhet og økonomisk trygghet over tid, sier Nilsen Skinnes.

Revmatisk sykdom: særlig krevende for arbeidsdeltakelse

Nesten halvparten av deltakerne i studien hadde revmatiske eller muskel- og skjelettsykdommer. Også i denne gruppen var mønsteret tydelig. Mer sykefravær før og under rehabilitering og økt bruk av AAP og uføretrygd i tiden etter.

Til tross for bedre medisinsk behandling de siste årene, fører mange revmatiske sykdommer fortsatt til smerter, tretthet og redusert funksjon. Det gjør det vanskelig å stå i jobb.

– Arbeidsdeltakelse påvirkes ikke bare av sykdommen i seg selv, men også av arbeidsplassen, tilrettelegging, forventninger og systemene rundt, minner hun om.

Rehabilitering som avklaring

Studien skiller seg fra mange tidligere studier ved at den ikke tester ett bestemt tiltak, men undersøker hva som faktisk skjer med ytelsesbruk i «virkelighetens rehabilitering».

Forskerne understreker at resultatene ikke betyr at rehabilitering ikke virker – men at den ofte gis til dem med størst og mest sammensatte utfordringer.

– Rehabilitering kan ha en viktig rolle i å avklare behov, dokumentere funksjon og sikre at folk får riktig støtte – enten målet er jobb, tilrettelagt arbeid eller varige ytelser, sier Nilsen Skinnes.

Etterlyser lengre tidsperspektiv

Forskerne mener det er behov for studier som følger deltakerne over lengre tid, både før og etter rehabilitering. Det kan gi bedre kunnskap om hvem som har nytte av hva – og når i forløpet rehabilitering bør settes inn.

– Rehabilitering kommer ofte sent, gjerne som et siste tiltak for å komme tilbake i jobb, etter at alt annet er prøvd ut. Forskning viser at jo lenger man er borte fra arbeidslivet, desto vanskeligere er det å komme tilbake. Hvis man følger disse personene over lengre tid, særlig før rehabilitering starter, kan man få bedre kunnskap om når i forløpet rehabilitering virker best, og hvem det hjelper mest.

Studien beskriver hvordan ytelsesbruk faktisk utvikler seg i praksis, ikke hvorvidt rehabilitering «lønner seg» for samfunnet over et helt livsløp.

Samtidig peker de på et viktig budskap til beslutningstakere: Spesialisert rehabilitering er ikke et «standardtiltak», men en tjeneste for mennesker med komplekse behov.

– Da må også forventningene og ordningene rundt ha høyde for det, sier Nilsen Skinnes.

RehabNytte er en stor longitudinell multisenterstudie av en norsk rehabiliteringskohort