Familien er nøkkelen til bedring
Å komme tidlig i gang med behandling av spiseforstyrrelser er viktig. Lengre varighet gir dårligere prognose, og pasienten og familien blir mer og mer preget. Hvordan kan vi bedre samhandlingen mellom nivåene i helsetjenesten og fange opp flere unge med spiseforstyrrelser?
Spiseforstyrrelser deles hovedsakelig inn i tre diagnoser: anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Anoreksi er det BUP Vest behandler mest, og det er flest jenter i alderen 14–16 år som kommer dit.
– Vi har ingen tid å miste, sier overlege Sara Hobbel Kvammen om disse pasientene.
Hun og psykologspesialist Nora Vifquain Svihus jobber i et spiseteam på BUP Vest, og har god erfaring med familiebasert behandling spesifikt rettet mot spiseforstyrrelser.
Familien er bærebjelken i ungdommens liv
I familiebasert terapi er det fokus på å styrke foreldrene fordi familien er bærebjelken i ungdommens liv.
– En viktig del av behandlingen er å hjelpe foreldrene til å støtte den syke til å spise. Regelmessige måltider og nok mat er en viktig del av tilfriskningen, forteller Vifquain Svihus.
Opptatt av å komme raskt i gang med behandling
Spiseteamet er opptatt av å komme raskt i gang med behandlingen, som ofte starter allerede i første time på BUP. Tidlig i behandlingen er det også et familiemåltid på BUP der behandlerne får mulighet til å observere, gi veiledning og støtte. Behandlingen er faseinndelt der man i de senere fasene jobber med å hjelpe pasienten tilbake til et vanlig ungdomsliv.
– Å gå opp i vekt er en av faktorene som kan bidra til å redusere pasientens symptomer og plager, forteller Hobbel Kvammen.
Ønsker å ha søsken med i behandlingen
– Vi ønsker å ha søsken med i behandlingen. Søsken setter ofte ord på hva som har endret seg i familien etter at søsteren eller broren deres ble syk med spiseforstyrrelse. For eksempel at de savner filmkveld med smågodt og popcorn, som de tidligere har pleid å ha sammen, sier Vifquain Svihus.
Kurs om spiseforstyrrelser for fastleger og helsesykepleiere
BUP Vest og Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen har lang erfaring og solid kompetanse på behandling av spiseforstyrrelser. Nå ønsker de å styrke samhandlingen og dele kunnskap med dem som ofte møter barn og unge først – fastleger, helsesykepleiere og andre i førstelinjen.
Forrige uke inviterte sykehusets samhandlingsleger, med støtte fra Helseetaten, til det aller første kurset om spiseforstyrrelser. Målet var å bygge bro mellom nivåene i helsetjenesten og bidra til at flere ungdommer fanges opp tidlig.
Fastleger, helsesykepleiere og ansatte kunnemelde seg på kurset via Kompetansebroen. Det var to fulle kursdager med talere fra Helseetaten, Vestre Viken HF, Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), UngArena, Sunn Idrett, ansatte fra BUP Vest og Voksenpsykiatrisk avdeling, fastlegetjenesten og forfatter Nikoline Riis Lindahl.
– Du må også se mennesket bak
Riis Lindahl fortalte om sin kamp med spiseforstyrrelser og boken hennes Pasientrom 42 – To år på lukket avdeling.
– Alle rundt meg sa at jeg måtte spise, men for å få bukt med symptomene må du også se mennesket bak, minnet hun forsamlingen om.
God respons på kurset
– Vi har fått god respons på kurset, og mange gode spørsmål underveis. Håpet er at det kan bidra til at fastleger og helsesykepleiere er mindre usikre om når de bør henvise en ungdom til BUP, eller bidra til å fange opp ungdommer som har utfordringer med mat og selvbilde før en spiseforstyrrelse tar tak, sier kursansvarlig og leder for samhandlingslegene på Diakonhjemmet sykehus, Eli Ringstad Skeid.
Det er mulig å bli frisk fra spiseforstyrrelser
– Informasjon og dialog om spiseforstyrrelser er viktig for å fange opp barn og unge som er i faresonen eller som trenger behandling umiddelbart. Det er mulig å bli frisk, forteller leder for BUP Vest, Trude Fixdal.