Digital hjemmeoppfølging ved aksial spondyloartritt – et mulig alternativ?

Thomassen har undersøkt hvordan pasienter og helsepersonell forholder seg til digital hjemmeoppfølging knyttet til aksial spondyloartritt. Avhandlingen har tittelen Remote care and monitoring in rheumatology care: Willingness, facilitators and barriers, adherence and feasibility to the use of digital health technology.

ReMonit, et viktig prosjekt for fremtidens helsetjenester

Resultatene gir viktige innspill til fremtidig organisering av helsetjenestene.

– Håpet er at digital hjemmeoppfølging kan gi pasientene og helsepersonell mer fleksibilitet, sier Thomassen.

Han forklarer at pasienter som ikke trenger å møte opp jevnlig på sykehuset kan følges opp digitalt. Det kan frigjøre tid og ressurser for helsepersonell til å tettere følge pasienter med mer alvorlig sykdom.

Med denne forskningen har man nå et større kunnskapsgrunnlag for å ta i bruk digitale løsninger i helsevesenet.

Ønsker digital oppfølging

– Vi fant at både pasienter og helsepersonell var positive til digital hjemmeoppfølging, forteller Thomassen.

Helsepersonell mente at pasientenes mulighet til å spare tid og reiseutgifter var viktig for at pasientene ønsket å ta i bruk digital hjemmeoppfølging. Helsepersonell opplevde fraværet av fysisk undersøkelse som den største barrieren mot denne typen oppfølging.

Digital hjemmeoppfølging fungerer godt

Doktorgradsarbeidet fokuserte særlig på om digital oppfølging lar seg gjennomføre i praksis, og hvordan verktøyene brukes av pasientene.

– De fleste pasientene fulgte godt opp. De rapporterte sin egen sykdomsaktivitet enten hver måned eller hvert kvartal, forteller Thomassen.

Trening som medisin

Innenfor revmatologi viser gjentatte studier at trening er god medisin. Derfor var det av interesse å også måle fysisk aktivitet hos studiepasientene.

– Det viste det seg at aktivitetsklokkene vi brukte for å måle fysisk aktivitet hadde lav oppslutning over tid. Mange sluttet rett og slett å bruke dem, forteller han.

Han påpeker at det kan være ulike grunner til dette. En av dem kan være at pasientene selv måtte sende inn målingene av fysisk aktivitet.

Likevel er Thomassens konklusjon klar:

Digital hjemmeoppfølging var godt mottatt av pasienter med lav sykdomsaktivitet.

– Funnene våre kan bidra til å forme fremtidige løsninger der denne typen oppfølging blir mer tilgjengelig og utbredt, forteller han.

En omfattende studie

For å gjennomføre studien av helsepersonells holdninger til digital oppfølging, svarte 130 helsepersonell fra revmatologiske avdelinger rundt om i Norge på et spørreskjema.  

For å undersøke pasienters holdninger samt etterlevelse av digital oppfølging, brukte man data fra et større forskningsprosjekt, ReMonit studien.

I studien deltok 243 pasienter med aksial spondyloartritt. De ble rekruttert ved revmatologisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Studien pågikk i 18 måneder.

De ble tilfeldig delt inn i tre grupper: én fikk digital hjemmeoppfølging, én fikk regelmessig vanlig kontroll med oppmøte på sykehus, og én fikk oppfølging når de selv ba om det.

Alle hadde lav sykdomsaktivitet og ble behandlet med stabile doser med ulike legemidler innenfor gruppen DMARDs. Disse legemidlene skal dempe betennelse i ledd og vev og bremse sykdommen.

Kvernberg Thomassen retter en stor takk til alle som bidro til rekrutteringen og alle som ble med i studien.

Takk til veilederne

– Jeg vil også virkelig takke veilederne mine, som har stått på for forskningen og for meg, sier Kvernberg Thomassen.

Nina Østerås har vært hovedveileder, og Anne Therese Tveter, Inger Jorid Berg og Eirik Klami Kristianslund har vært biveiledere. Alle er ansatt ved Diakonhjemmet sykehus.

– Det er en helt super gjeng jeg ser veldig opp til, sier han entusiastisk.

Komiteen

Disputasen fant sted ved Diakonhjemmet sykehus. Disputasleder var Reidun Birgitta Jahnsen fra Universitetet i Oslo. Førsteopponent var Norelee Kennedy fra University of Limerick. Andreopponent var Johannes Knitza fra Phillips University of Marburg. Maren Falch Lindberg var komitéleder

PhD ved Diakonhjemmet sykehus

Thomassen har tatt doktorgraden (PhD) ved Diakonhjemmet sykehus. Han var faglig tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), som senere ble en del av Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon (EHI).

All forskning og datainnsamling som inngår i doktorgraden har vært forankret ved Diakonhjemmet sykehus.

Doktorgradsprosjektet har vært finansiert av Helse Sør-Øst, med én måneds forlengelse fra Diakonhjemmet sykehus.

Emil Eirik Kvernberg Thomassen begynte som stipendiat i august 2021. Han leverte avhandlingen i desember 2024.

Han har i tillegg tatt kurs og fulgt forskerutdanningen ved Universitet i Oslo. Graden utgår formelt fra Universitetet i Oslo.

Prøveforelesning

Doktorgradsprøven startet med prøveforelesningen der Thomassen holdt et velformulert innlegg for interesserte tilhørere. Tittelen var Evidence-based innovations: Digitally supported patient pathways for osteoarthritis.

Ønsker å forske videre

Siden august 2024 har Kvernberg Thomassen jobbet i en 20 prosent stilling som fysioterapeut ved Norsk revmatologisk rehabilitering (NBRR). Han håper å få fortsette i denne stillingen.

– Jeg har også veldig lyst til å forske videre. Men det har vært vanskelig å finne tid til å skrive nye søknader etter at jeg leverte inn avhandlingen. Men jeg har et prosjekt jeg håper å komme i gang med, sier han.

Les mer:

Her finner du lenker til mer informasjon:
https://www.med.uio.no/.../trial.../2025/thomassen-emil.html

https://www.med.uio.no/.../dispu.../2025/thomassen-emil.html