Disputerte på kompliserte overarmsbrudd

Ortoped Alexander Nilsskog Fraser, overlege i Klinikk for anestesi og kirurgi, disputerte 25. mai. Temaet var operativ behandling av kompliserte brudd i proksimale overarm.

Publisert 26.05.2023
Sist oppdatert 18.12.2023
En gruppe menn som poserer for et bilde
Gratulerer, Alexander Nilsskog Fraser! Her mellom sine veiledere etter disputasen, fra venstre Tore Fjalestad (hovedveileder), Fraser, Jan Erik Madsen og Stephan M. Röhrl (biveiledere).

​– Alexander Nilsskog Fraser målrettede og grundige doktorgradsarbeid er et vesentlig bidrag til å belyse hvordan vi operativt behandler kompliserte brudd i proksimale overarm. Utfallet av hans studier har høstet stor oppmerksomhet og interesse nasjonalt og internasjonalt, noe som gjenspeiler kvaliteten på forskningsarbeidet han har gjennomført.

Det sier en stolt leder for Nilsskog Fraser etter disputasen, Haldor Valland, avdelingsleder for ortopediske leger.
 
Fraser blir nå post.dok. på sykehuset med hovedfokus på skulderkirurgi og med ansettelse i Avdeling for ortopedi leger og på REMEDY.
 

Slik er forskningen hans oppsummert i kunngjøringen:

Proksimale humerale frakturer (PHF) er blant de vanligste frakturene, forekomsten øker med alderen og er hyppigere hos kvinner. De fleste PHFer er minimalt forskjøvet og bør behandles ikke-operativt. Omtrent 20% av PHFene er sterkt fordrevet og kan vurderes for kirurgi, men valg av operativ metode er kontroversielt.
 
Osteosyntese med låseplate har vært det primære operative alternativet. Studier viser imidlertid høye komplikasjonsrater og rundt 30 prosent sekundære operasjoner. Bruken av omvendt total skulderartroplastikk (RTSA) for fortrengte PHFer hos eldre har økt. Flere studier viser resultater i favør av RTSA, men det er sparsomt med bevis på høyt nivå for å støtte denne endringen av operativ praksis.
 
Målet med avhandlingen var å gjennomføre en høynivåstudie av RTSA i operativ behandling av alvorlig dislokerte 3- og 4-delte PHFer hos pasienter i alderen 65 til 85 år: en randomisert kontrollert studie som sammenlignet RTSA med platefiksering. På grunn av mange rapporter om bekymring for stabiliteten til glenoidkomponenten i RTSA, hadde vi som mål å undersøke stabiliteten til implantatet ved hjelp av radiostereometrisk analyse (RSA). En RSA-metodestudie ble utført, etterfulgt av en klinisk RSA-studie på pasienter med RTSA.
 
124 pasienter ble inkludert, 90 % var kvinner. 104 pasienter fullførte 2-års oppfølgingen. RTSA scoret signifikant bedre enn platefiksering i pasientrapporterte utfallsmål og klinisk testing etter to år. Når det gjelder implantatstabilitet, var presisjonen til modellbasert RSA på glenoidkomponenten høy og sammenlignbar med RSA-presisjon i andre implantater. Minimal implantatmigrasjon ble påvist for glenoidkomponenten hos pasienter etter to år ved bruk av modellbasert RSA.
 
Toårige resultater viser en signifikant klinisk forskjell i favør av RTSA over platefiksering i behandlingen av alvorlig fordrevne PHFer hos eldre pasienter. Den glenoide komponenten i RTSA var stabil målt med RSA etter to år, noe som kan indikere langsiktig stabilitet.
 
 

Best paper i Europa i 2021​

Nilsskog Frasers forskning er en del av en multisenter-studie, Delphistudien, som ble planlagt allerede i 2012 og startet i 2013. Den utgår fra Oslo universitetssykehus og Institutt for Klinisk medisin på UiO.
 
I september 2021 mottok Alexander Nilsskog Fraser prisen «Best paper» i den europeiske foreningen for skulder- og albuekirurgi. Nominasjonen til prisen kom etter at han i 2020 ble tildelt ortopedisk høstmøtes pris for «beste foredrag» og dessuten «beste foredrag» fra Skulder- og albueforeningen.
 
Les mer om da Fraser fikk pris for Europas beste ortopedi-artikkel
 
Prøveforelesningen til Nilsskog Fraser handlet om «Begrensninger ved dagens metoder i ortopedisk forskning og hvordan de kan løses".
 
Gratulerer til enda en ph.d. på Diakonhjemmet sykehus!