Den stille pandemien

Antibiotikaresistens regnes som en av de ti største globale folkehelsetruslene mot menneskeheten i det 21. århundre. Visste du at det hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), er nesten 5 millioner dødsfall som er knyttet til antibiotikaresistente infeksjoner?

Publisert 26.07.2024
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Representanter fra sykehusets antibiotika-team. Se navn nederst i saken.

Sykehusets tverrfaglige antibiotikateam jobber for riktig bruk av antibiotika på sykehuset. Teamet ble opprettet som følge av den nasjonale handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten (2012-2020).

Hva er antibiotikaresistens?

Når antibiotika ikke lenger har en effekt og kan drepe eller hemme bakterier, kalles de for antibiotikaresistente bakterier. Utfordringen med disse bakteriene er at de sprer seg før en oppdager motstandsdyktigheten, og jo mer antibiotika som brukes, jo mer øker resistensen. Derfor kalles også antibiotikaresistens "den stille pandemien".

Hvorfor blir bakterier resistente?

Bakterier utvikler resistens hovedsakelig fordi de blir utsatt for antibiotika. Da skjer en seleksjonsprosess der de sterke resistente bakteriene overlever. Dette skjer der antibiotika brukes mye, som i helsesektoren, landbruket og oppdrettsnæringen, og når antibiotika brukes feil eller unødvendig. Noen steder i verden brukes det antibiotika i dyrefôr for å fremme vekst og forebygge sykdom, som igjen kan føre til utvikling av resistent bakterier. Disse bakteriene kan overføres til mennesker gjennom matkjeden.

Hva skyldes økningen av antibiotikabruk?

Bruken av antibiotika i landbruk og dyrehold øker på verdensbasis, spesielt i regioner med intensiv oppdrett og landbruksproduksjon. Siden resistensen øker, brukes mer bredspektret antibiotika og kurene er lengre for å oppnå resultater. Det blir en ond sirkel.

Økningen i antibiotika-bruk er flersidet. Landbruk og maritim sektor er internasjonalt blant de største forbrukerne av antibiotika. Studier har anslått at 73 prosent av alle antimikrobielle midler som selges globalt brukes på dyr i matproduksjon. I Norge er tallet rundt 10 prosent, og laksenæringen har redusert forbruket i sin produksjon.

Hva med antibiotika i Norge?

Både landbruket og oppdrettsnæringen i Norge bruker relativt sett lite antibiotika i matproduksjonen, noe som bidrar til et lavt antibiotikaforbruk her i landet. Norge er blant landene i Europa med lavest antibiotikabruk. Når man ser på et kart over resistens i Europa er det store forskjeller mellom Norden og resten av kontinentet, og resistensen er betydelig mer utbredt i Sør- og Øst-Europa.  

– For et par år siden hadde sykehuset besøk av mikrobiologer og infeksjonsleger fra Romania, et av landene med størst utfordring med antibiotikaresistens. Det var tankevekkende å høre hva slags problemer de daglig sto i med bakterie- og soppinfeksjoner hvor nesten ingen antibiotika lenger var virksomme, sier infeksjonslege Thomas Schwartz.

Liv kan gå tapt hvis ikke antibiotika virker; i Norge er heldigvis situasjon bedre enn i Romania.

Frem til 2020 hadde Norge en nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Ved sykehusene var det et mål om 30 prosent reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika (antibiotika som virker på mange ulike bakterier) fra 2012 til 2020. Dette målet ble nådd.

– Vi fikk nok litt hjelp av Covid-19-pandemien, da forekomsten av alle infeksjoner og dermed behov for antibiotika gikk ned. De siste to årene har det igjen vært en stigende trend i bruk, forteller Schwartz.

Hva kan helsetjenesten gjøre for å minske risikoen for antibiotikaresistens?

– Det må jobbes kontinuerlig med fornuftig antibiotikaforskrivning – Antimicrobial resistance (AMR) stewardship – i de kliniske avdelingene. Behandlerne må trygges på at de kan bruke «smale» antibiotika som penicilliner i de aller fleste tilfeller. Ofte kan kurene være kortere og man kan gå raskere over til tabletter enn hva «ryggmargsfølelsen» til de fleste leger sier, forteller Schwartz.

Det er også flere ting enkeltmennesker kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig antibiotikabruk:

  • Bruk antibiotika kun når det trengs (kun ved bakterieinfeksjoner).
  • Følg legens anvisninger nøye hvis du må ta antibiotika.
  • Lever antibiotika du ikke bruker tilbake til apoteket.
  • Ha god håndhygiene.
  • Ta anbefalte vaksiner.

 

På bildet: farmasøyt Trude Eline Flatebø (f.v.), overlege i anestesi Julie Landsnes, smittevernrådgiver Teresa Xavier, smittevernoverlege Knut Spæren, farmasøyt Tonje Johansen, fagsykepleier Marit Helene Bjølverud og infeksjonslege og leder av antibiotika-teamet, Thomas Schwartz. Overlege i anestesi Hans Christian Nyrerød, seksjonsjonsoverlege og gastrokirurg Line Schjøth-Iversen, assisterende enhetsleder og sykepleier Jostein Pettersen og lege i spesialisering (LIS) Augusta Bjørnholt er også med i teamet, men ikke til stede da bildet ble tatt.