Bred regional støtte til forskning ved Diakonhjemmet sykehus
Helse Sør-Øst sikrer finansiering av flere forskningsprosjekter ved Diakonhjemmet sykehus for 2026 og flere år fremover.
– Dette er en svært gledelig uttelling for forskningen ved Diakonhjemmet sykehus.
At så mange prosjekter får gjennomslag i sterk konkurranse, vitner om høy faglig kvalitet. Dette understrekes av at alle prosjektene er tildelt midler i den åpne tematiske utlysningen, sier forskningssjef ved sykehuset, professor Espen A. Haavardsholm.
Tildelingene spenner fra grunnleggende translasjonsforskning til kliniske behandlingsstudier og tjenesteutvikling.
– Dette viser støtte til ambisjonen vår om å utvikle kunnskap som faktisk tas i bruk i helsetjenesten, sier Haavardsholm.
Samlet støtte for de de syv prosjektene ved Diakonhjemmet sykehus er 12 934 000 kroner for første driftsår (2026). De fleste prosjektene har en tidsramme på tre eller seks år.
Pasientorientert forskning
Prosjektene spenner fra hvordan behandling kan tilpasses bedre til den enkelte pasient til hvordan kunnskap raskere kan tas i bruk i helsetjenesten. Flere av prosjektene ser også på tidlig og mer målrettet behandling av betennelsessykdommer i ledd.
Blant prosjektene som er innstilt til støtte, er det to store kliniske behandlingsstudier som kan få direkte betydning for pasientbehandlingen.
Håndartrose og fedme
Et av prosjektene tar utgangspunkt i at overvekt er en kjent risikofaktor for artrose, også i hender. Det ledes av av overlege og professor Ida Kristin Bos-Haugen,
Forskerne skal studere effekt og sikkerhet av en GLP-1-reseptoragonist hos pasienter med smertefull håndartrose og overvekt eller fedme.
Målet er å finne ut om behandling med et legemiddel som semaglutid kan gi mindre smerter og bedre funksjon. Samtidig siktes det mot ny kunnskap om sammenhengen mellom stoffskifte, vekt og artrosesmerter.
Behandlingspraksis ved spondyloartritt
En annen viktig satsing er TODAY-studien, ledet av overlege og professor Sella Aarrestad Provan.
Dette er en stor klinisk studie som ser på behandling av aksial spondyloartritt, en kronisk betennelsessykdom som rammer rygg og bekken.
I studien undersøker forskerne om betennelsesdempende legemidler, kalt TNF-hemmere, kan brukes ved behov hos enkelte pasienter. TNF-hemmere virker ved å dempe et signalstoff i immunforsvaret som driver betennelse.
I dag brukes disse legemidlene som regel kontinuerlig med fast dosering over lang tid. Studien skal finne ut om noen pasienter kan bruke disse legemidlene ved behov, uten at sykdommen blir dårligere.
Resultatene kan få betydning for hvordan denne sykdommen behandles i fremtiden, og for hvordan helseressurser brukes.
Tidlig og persontilpasset behandling ved leddbetennelse
START-prosjektet ledes av overlege og seniorforsker Silje Watterdal Syversen.
Studien følger personer som nylig har fått et hovent og smertefullt ledd, ofte bare dager eller uker etter at plagene startet. Den omfatter alle typer akutt leddbetennelse, også betennelser som kan komme etter infeksjoner andre steder i kroppen. Slike leddbetennelser har ikke ofte tidligere vært undersøkt i forskning.
Målet er å finne tidlige tegn i kroppen, i for eksempel blod eller leddvæske, som kan si noe om hvem som har risiko for å få en langvarig leddsykdom, og hvem plagene vil gå over hos.
Slik kunnskap kan gi raskere svar, bedre tilpasset behandling og større trygghet for pasientene, tidlig i sykdomsforløpet.
Håndartrose og implementering av førstelinjebehandling
Prosjektet Implementing a care pathway for patients with hand osteoarthritis ledes av professor Ingvild Kjeken. Målet er å ta i bruk et kunnskapsbasert pasientforløp som gjør det enklere for personer med håndartrose å få riktig behandling.
I prosjektet skal digital egenbehandling tas i bruk som første steg i behandlingen, sammen med en tydeligere fordeling av oppgaver mellom ulike roller i helsetjenesten.
Kjernen i pasientforløpet er HAPPY Hands-appen, som gir pasientene veiledning, øvelser og kunnskap om sykdommen.
Slik kan flere få tilgang til anbefalt behandling, samtidig som helsetjenestens ressurser brukes mer målrettet.
Mer treffsikker bruk av metotreksat
Professor og forskningssjef Espen Andre Haavardsholm har fått tildelt midler til et doktorgradsstipend for prosjektet METRO.
Studien undersøker hvordan legemiddelet metotreksat virker hos personer med betennelsessykdommer i ledd, som leddgikt.
Metotreksat er et mye brukt legemiddel, men effekten varierer fra pasient til pasient. I prosjektet skal forskerne se på sammenhengen mellom hvor mye av legemiddelet kroppen tar opp, og hvilken effekt behandlingen har på sykdom og symptomer.
Målet er å få kunnskap som kan gi bedre dosering og mer persontilpasset behandling, slik at flere får god effekt av dette viktige legemiddelet.
Leddgikt og skjeletthelse
Overlege og postdoc Gina Brinkmann er innstilt til doktorgradsstipend for prosjektet «Can modern treatment of rheumatoid arthritis save the patients’ bone health?». Studien ser på hvordan dagens behandling av leddgikt påvirker skjelettet over tid.
Personer med leddgikt har økt risiko for beinskjørhet og brudd. Det skyldes både betennelse i kroppen og bruk av enkelte legemidler. Prosjektet skal undersøke om mer målrettet behandling kan beskytte skjelettet bedre enn tidligere.
Målet er å redusere risikoen for brudd og gi bedre kunnskap som kan brukes i oppfølging og forebygging hos personer med leddgikt.
Persontilpasset dosering av biologiske legemidler
Lege og postdoc Ingrid Jyssum er innstilt til doktorgradsstipend for RA-DRUM-studien.
Prosjektet undersøker om doseringen av TNF-hemmere ved leddgikt kan tilpasses bedre til den enkelte pasient, ved hjelp av regelmessige blodprøver.
TNF-hemmere er effektive legemidler, men pasienter trenger ikke alltid samme dose for å få god effekt. Ved å måle mengden legemiddel i blodet over tid, skal forskerne finne ut om mer presis dosering kan gi like god eller bedre behandling, færre bivirkninger og mer målrettet bruk av legemidler.
Forskningssenteret REMEDY
Forskningssjef Espen A. Haavardsholm er også senterleder for REMEDY-senteret, med Diakonhjemmet sykehus som vertsinstitusjon.
Han peker på at tildelingene viser hvordan den strategiske satsingen innen revmatologi og muskelskjelettforskning tilknyttet REMEDY nå virkelig gir uttelling.
Alle prosjektene som fikk tildelt støtte er forankret i forskningen tilknyttet REMEDY.
– Dette er prosjekter som utvikler ny kunnskap, tester klinisk viktige strategier for behandling og bidrar til at resultater fra forskningen raskere kan tas i bruk i helsetjenesten.
Se alle tildelingene i taballform på REMEDYs nettsider
Les hele saken om alle som har fått regional støtte til forskning i HSØ