forskning
Diakonhjemmet sykehus åpnet biobank
Sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning sa at det var all grunn til å feire at Diakonhjemmet sykehus nå har en biobank som gir betydelige tilskudd til forskningen. Åpningen markerte også verdensdagen for klinisk forskning.
Sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning sa at det var all grunn til å feire at Diakonhjemmet sykehus nå har en biobank som gir betydelige tilskudd til forskningen.
Det nye og topp moderne biobanklokalet er spesialdesignet for trygg og bærekraftig lagring av biologisk materiale som blod, vev og leddvæske.
– Åpningen av biobanken et viktig steg i sykehusets langsiktige satsing på forskning, sa Lønning da hun åpnet banken.
Lokalet møter nasjonale anbefalinger for sikkerhet og lagringsstandard. Biobanken har plass til opptil 35 ultrafrysere.
God kvalitet i alle ledd
Høy standard på biobank, gir høy kvalitet på biobank-materiale. Det gjør det mulig å delta i nasjonale og internasjonale prosjekter som styrker forskningens omfang og kvalitet.
Styrket forskning og samarbeid
Diakonhjemmet er blant landets mest aktive sykehus innen klinisk forskning. Stadig flere pasienter deltar i studier. Mange av studiene inkluderer lagring av materiale i biobank. Forskning på dette materialet gir verdifull kunnskap om biomarkører for effekt, sikkerhet, prognose og behandlingsrespons.
– Biobanksatsingen og den økte forskningsaktiviteten på biologisk materiale understreker vårt engasjement for å forbedre behandlingen gjennom ny kunnskap, sier forskningssjef Espen A. Haavardsholm.
Her finner du mer om biobanksatsingen
Den internasjonale dagen for kliniske studier
markeres hvert år 20. mai. Det er en god anledning til å sette ekstra pris på dem som jobber med klinisk forskning. De gjør en viktig jobb for folkehelsa og fremtidens behandling.
Datoen er valgt fordi James Lind startet det som regnes som den første kliniske studien akkurat denne dagen, i 1747.
Lind inkluderte 12 pasienter i 6 grupper, med to pasienter i hver gruppe. Gruppene fikk forskjellig behandling. Han trengte bare to pasienter i gruppen som fikk to appelsiner og en sitron daglig for å finne ut at sitrusfrukt var god medisin mot skjørbuk.
Mange historikere mener at forebygging og behandling av skjørbuk med sitrusfrukter var den viktigste enkeltfaktoren for å bedre den fysiske helsen i den britiske marinen.
Her finner du mer om verdensdagen for klinisk forskning
