Anne Trana Brager-Larsen har disputert

Psykolog Anne Trana Brager-Larsen ved BUP Vest forsvarte i dag sin avhandling om selvskading og selvmordsforsøk blant unge i psykisk helsevern for graden PhD (Philosophiae doctor). Vi gratulerer!

Publisert 18.06.2024
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Anne Trana Brager-Larsen forsvarte i dag sin avhandling for graden PhD. Fra ve: Professor Øyvind Rø, fagdirektør Dagfinn Mørkrid Thøgersen, førsteamanuensis Maria Zetterqvist, professor Theresa Wilberg og doktorand Anne Trana Brager-Larsen.

 - Selvskading har ofte en tidlig debutalder og er assosiert med fremtidig selvmordsatferd, borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) og dårlig mental helse, sier Brager-Larsen.

I sin avhandling «Self-harm behaviour among adolescents in outpatient mental health services», har hun undersøkt følgende:

  1. hvorvidt startalder og varighet av selvskading har noe å si for hyppighet og alvorlighet av selvskadingen.
  2. hvorvidt ungdom med varierende grad av BPD-vansker har særegne kliniske kjennetegn, samt undersøkt karakteristikker ved en ny foreslått diagnose for selvskading (Non-suicidal Self-injury Disorder; NSSID).

Økt risiko for selvmordsforsøk

Avhandlingen viser at det å starte med å skade seg selv i yngre alder og det å holde på med selvskading over lengre tid er assosiert med økt hyppighet av selvskading og økt risiko for selvmordsforsøk.

Ungdom som oppfylte kriteriekravet for en BPD hadde flere samtidige psykiske lidelser og lavere fungering, hadde flere selvmordsforsøk og brukte flere selvskademetoder, samt rapporterte om større vansker med å regulere følelser sammenlignet med ungdom uten BPD.

Det viste seg også at ungdom som oppfylte kriteriekravet for den nye foreslåtte diagnosen for selvskading, NSSID, rapporterte om hyppigere selvmordsforsøk, hadde generelt lavere funksjonsevne og flere andre samtidige psykiske vansker, sammenlignet med ungdom som ikke oppfylte denne diagnosen.

Fokus på tilbakevendende selvskading

- Vi må utrede og behandle for både tilbakevendende selvskading og for BPD, med metoder spesifikt rettet mot disse vanskene. Det er også viktig å ta subterskel BPD-vansker(1) på alvor slik at vi kanskje til og med kan forebygge utvikling av full diagnose, sier Brager Larsen.

Brager-Larsen var av de første som tok DBT-terapeut-utdanning i Norge, og hun ledet ett av de kliniske DBT-teamene i RCT-studien i perioden 2008-2012.

Bedømmelseskomité

  • Første opponent: Førsteamanuensis Maria Zetterqvist, Linköpings universitet, Sverige.
  • Andre opponent: Avdelingsdirektør Dagfinn Mørkrid Thøgersen, NUBU - Norsk senter for barns atferdsutvikling, Norge.
  • Tredje medlem og leder av bedømmelseskomiteen: Professor Øyvind Rø, Universitetet i Oslo.

Forsvarsleder

Professor Theresa Wilberg, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Lars Mehlum, Universitetet i Oslo

Les mer om Brager-Larsen`s avhandling her (UiO)

Subterskel personlighetsforstyrrelse refererer til tilfeller der en person har symptomer på en personlighetsforstyrrelse, men ikke oppfyller alle kriteriene for en formell diagnose. Dette betyr at personen opplever noen av de karakteristiske trekkene ved en personlighetsforstyrrelse, men ikke i tilstrekkelig grad til å bli diagnostisert med en spesifikk lidelse.

Kilder:

  1. Oslo universitetssykehus HF - Hvordan kartlegge alvorlighetsgrad av personlighetsproblemer?
  2. Oslo universitetssykehus HF - Hva er personlighetsforstyrrelse?