100 år med psykiatri på Vinderen

Den første september 1926 tok Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen imot sin aller første pasient. Åpningen av den landsdekkende klinikken ble behørig dekket av Aftenposten. Planene ble lagt allerede i 1913, men det tok tid før de ble realisert.

Hensikten var å etablere et undervisningssykehus for psykiatrisk forskning, observasjon og undersøkelse av pasienter. 

Det viktigste jubileumsønske

I jubileumspublikasjonen for klinikkens 25-årsdag (nb.no), utgitt i 1951, står det:  

"Dette er vel det viktigste jubileumsønske: Sørg for at alle sinnslidende mennesker som trenger det kan komme under behandling før det er for sent!" 

– Jeg synes det er bemerkelsesverdig hvor aktuelt det fortsatt er. Ordene er annerledes i dag. Vi snakker ikke lenger om «sinnslidende», men ønsket er det samme. At mennesker skal få hjelp når de trenger den, klinikkleder Pål Ulvenes. 

I dag oppgraderes hovedhuset for 100 nye år, samtidig som de andre byggene utvikles for å øke antallet sengeplasser og sikre moderne og godt tilrettelagte lokaler.

Undervisning og behandling

Behovet for å utdanne medisinstudenter i psykiatri var bakgrunnen for planene om å bygge Universitetets psykiatriske klinikk. 

Siden har klinikken vært sentral i utviklingen av psykisk helsevern i Norge, både som behandlingssted, undervisningsinstitusjon og forskningsmiljø. 

I mange år var behandlingen delt mellom asylene og klinikkene. Pasienter med schizofreni og andre alvorlige psykoselidelser kom til asylene, mens pasienter med akutte psykoser, angstlidelser og depresjon kom til Vinderen. 

Klinikken hadde også ansvar for rettspsykiatriske observasjoner og en landsdekkende funksjon basert på medisinske og sosiale kriterier. 

De første årene besto behandlingen hovedsakelig av legemidler, badebehandling og enkel psykoterapi. 

Nye behandlingsformer

På 1960-tallet kom et tydelig skifte. Nye behandlingsformer kom til. Særlig psykoterapien fikk en større plass i behandlingen samtidig som psykofarmakologien fikk en rivende utvikling. 

Dagens behandlingstilbud bygger blant annet på: 

• samarbeid med kommunehelsetjenesten  

• brukermedvirkning  

• ambulante tjenester  

• støtte til arbeid og aktivitet  

• behandling av rusproblemer  

• psykiske helsetjenester i somatikken 

Målet er helhetlige tjenester med god kontinuitet. Moderne psykisk helsevern bygger på brukermedvirkning, åpenhet og involvering. 
 

På gjengrodde stier

Taushetsplikten gjør at offentligheten sjelden får innsyn i hvem som mottar behandling fra helsevesenet.  

En som selv har fortalt om sitt opphold på Vinderen er en av 1900-tallets mest innflytelsesrike litterære stilister, forfatteren Knut Hamsun. I boken «På gjengrodde stier» fra 1949 omtaler han sitt fire måneder lange opphold på Vinderen.  

Hamsun var ikke en ordinær pasient. Han var innlagt for en rettspsykiatrisk vurdering i forbindelse med rettsoppgjøret mot ham etter andre verdenskrig. Hamsun var på dette tidspunkt 86 år, han hadde hatt to hjerneblødninger og var nesten døv. Rettspsykiaterne konkluderte med at Hamsun hadde «varig svekkede sjelsevner». Selv var han svært lite fornøyd med oppholdet og vurderingen som ble gitt. 

Fra stat og kommune til privat ideell

Fra starten av var det staten som eide klinikken på Vinderen som ble oppført i utkanten av tomten til Gaustad asyl. Klinikken var i statens eie frem til 1985 da den ble overført til Oslo kommune som hadde sektoransvar for Oslo vest. Da skiftet klinikken også navn til Psykiatrisk Klinikk, Vinderen.  

I 1998 ble eiendommen tilbakeført til staten, men driften ble virksomhetsoverdratt til Diakonhjemmet sykehus. Helse Sør-Øst RHF eier i dag anlegget. 

Omstilling og nye oppgaver

Fra midten av 1980-tallet endret oppgavene seg. Tidligere behandlet klinikken hovedsakelig pasienter med mindre alvorlige tilstander og hadde i tillegg en landsdekkende funksjon. Etter hvert ble klinikken en del av det ordinære behandlingstilbudet for innbyggere i deler av Oslo. 

Dette krevde omfattende omstilling. Klinikken måtte ta imot alle pasienter som ble akutt innlagt. Etter den første vurderingen ble det bestemt hvor de skulle få videre behandling. 

Psykisk helsevern i endring

Samtidig vedtok myndighetene å bygge ut distriktspsykiatriske sentre (DPS). Målet var å styrke behandling uten innleggelse og redusere antallet døgnplasser. Denne utviklingen har pågått i rundt 30 år. I dag diskuteres det om reduksjonen i sengeplasser har gått for langt. 

Da klinikken ble etablert hadde den bare sengeplasser i hovedbygget. På 1960-tallet ble virksomheten utvidet med et eget poliklinikkbygg. Dette bygget ble senere omgjort til DPS. 

Senere ble den psykofarmakologiske avdelingen flyttet fra Dikemark til Vinderen, etter at avdelingen på Dikemark ble lagt ned. 

Etter hvert overtok Diakonhjemmet sykehus ansvaret for barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). BUP-enhetene hadde tidligere vært selvstendige institusjoner, men ble i hovedsak samlet på Vinderen. 

Vinderen i dag

I dag er Vinderen en del av Klinikk for psykisk helse og rus ved Diakonhjemmet sykehus. Voksenpsykiatrisk avdeling og Senter for psykofarmakologi ligger på Vinderen. I tillegg består klinikken av Alderspsykiatrisk avdeling på Steinerud og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Huseby, BUP Vest. 

Klinikken har i dag 407 ansatte fordelt på de tre lokasjonene. 

Fredet kulturminne

Det aller første anslaget for hva klinikken ville koste kom i 1913. Da ble prislappen anslått til 576.000 kroner. I 1921 ble anslaget oppjustert til 2.450.000 kroner.  Det mente sosialdepartementet var alt for mye og det ble startet en kuttprosess før byggingen ble iverksatt. Endelig byggeregnskap et år etter innflytting i 1926 viste en kostnad på rett over 2 millioner kroner. 

Anlegget er tegnet av arkitekt Kristian Biong som like før hadde tegnet Vardåsen sanatorium og som sto midt i utvidelsen av bebyggelsen på Gaustad asyl. Bygget på Vinderen er i dag fredet etter kulturminneloven.