Logopediens dag 2025
– Givende å høre pasientens første ord etter skade
6. mars markeres logopediens dag. En logoped jobber med å utrede og behandle mennesker i alle aldre som har utfordringer knyttet til områder som kommunikasjon, svelging, språk, tale, stemme og oralmotorikk.
– Vi veileder og råder pasienter og pårørende, og samarbeider tett med andre faggrupper som leger, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, sykepleiere, radiografer og radiologer, sier logoped June Mette Friberg.
Evaluering av tiltak og videre oppfølging er også en viktig del av arbeidet. Logopedens praksis bygger på evidensbasert kunnskap, og mange går videre med doktorgradsarbeid og forsker innen fagfeltet.
En kombinasjon av pasientkontakt, faglig utvikling og følelse av mening
Logopedene våre hører til Avdeling for klinisk aktivitet (AKA), og jobber med pasienter i hele somatikken, det vil si den delen av sykehuset som behandler fysisk sykdom.
– Noe av det beste med å være logoped er å få jobbe tett med mennesker og ha muligheten til å utgjøre en forskjell i livene deres. Å se en pasient vise fremgang, kanskje si sine første ord etter en skade eller oppnå mestring, er utrolig givende.
– I tillegg har vi flotte kollegaer som gjør arbeidsdagen faglig spennende og sosialt trivelig. Yrket gir også mulighet for utvikling både faglig og personlig, noe som gjør at vi kontinuerlig lærer. Det å kombinere pasientkontakt, faglig utvikling og følelsen av mening, er det som gjør logopedyrket så unikt og verdifullt, sier Paulsen.
Årets tema
European Speech and Language Therapy Association (ESLA) har valgt at årets tema for markering av logopediens dag 6. mars 2025 er Et stimulerende språkmiljø fremmer kommunikasjon.
Språk og kommunikasjon er grunnleggende for menneskelig samspill, læring og deltakelse i samfunnet. Et stimulerende språkmiljø handler om å skape omgivelser som legger til rette for språkutvikling og kommunikasjon – uansett alder eller språklige forutsetninger.
En logoped spiller en viktig rolle i å fremme gode språkmiljøer, både gjennom direkte oppfølging av pasienter og ved å veilede pårørende og helsepersonell i hvordan man best støtter språk og kommunikasjon. Når omgivelsene tilpasses og stimulerer til aktiv bruk av språk, skapes det bedre forutsetninger for deltakelse, læring og livskvalitet for alle.
Dynamisk røntgenundersøkelse av svelgefunksjonen
På Diakonhjemmet sykehus samarbeider logopedene og Radiologisk avdeling om å gjennomføre videofluoroskopi (VFS). Det er en dynamisk røntgenundersøkelse av svelgefunksjonen.
VFS er en avansert røntgenteknikk, og den eneste instrumentelle metoden som viser anatomien, funksjon og visualiserer svelgeprosessen mens den skjer. Derfor regnes undersøkelsen som «gullstandarden» innen utredning av dysfagi (svelgevansker).
– Vi markerer logopediens dag 6. mars ved å gjennomføre to ekstra VFS-undersøkelser. Økningen i antall undersøkelser fra to til fire per uke, er et tiltak vi håper kan bli etablert på permanent basis, ettersom VFS er mer etterspurt her på sykehuset, forteller Brook.
Ved undersøkelsen får man mat og drikke i ulike konsistenser tilsatt røntgenkontrast. Svelgprosessen filmes med røntgen, og man får muligheten til å avklare om det foreligger svelgevansker, og i så tilfelle i hvilken grad.
Undersøkelsen gir også verdifull innsikt i hvordan ulike faktorer påvirker svelgefunksjonen, hvor det er mulig å teste effekten av blant annet variasjoner i mat- og væskekonsistens, porsjonsstørrelse, svelgeteknikker og kompensatoriske strategier.