NORMENT: Norsk senter for forskning på mentale lidelser

Ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser - NORMENT - ønsker man å finne svar på hva det er som gjør at noen utvikler sansebedrag, vrangforestillinger, dype depresjoner eller oppstemte, maniske faser. NORMENT ledes av professor Ole A. Andreassen

NORMENT ble opprettet våren 2013 som et senter for fremragende forskning (SFF). K.G. Jebsen senter for psykoseforskning er integrert i NORMENT. Senteret er basert på et samarbeid mellom tre partnere: Universitetet i Oslo (vertsinstitusjon), Universitetet i Bergen og Oslo universitetssykehus.

NORMENT (UiO)

Hovedformålet med forskningen ved NORMENT er å forstå de underliggende mekanismene som er involvert i alvorlige psykiske lidelser og finne svar på hvorfor noen mennesker utvikler sansebedrag, vrangforestillinger, dype depresjoner eller maniske faser.

Dette ønsker senteret å oppnå ved å identifisere og karakterisere genetiske, nevrobiologiske, psykologiske og miljømessige faktorer som kan bidra til utvikling og forløp av slike lidelser.

Det overordnede målet med forskningen ved NORMENT er å finne svar på hvorfor noen mennesker utvikler alvorlige psykiske lidelser.

NORMENT har et stort og aktivt forskningsmiljø med forskere som har spesialkompetanse innen et bredt spekter av fagområder innen klinikk og nevrokognisjon, hjerneavbildning, molekylærgenetikk, miljøforhold og dyre-eksperimentelle studier. Forskerne har tverrfaglig bakgrunn som leger, psykologer, biologer, nevrovitere, fysikere, matematikere og statistikere som jobber tett sammen for å kartlegge ulike aspekter av alvorlige psykiske lidelser.

NORMENT - forskning

Vi studerer bipolare lidelser og andre depresjonslidelser ved å bruke ulike metoder og tilnærminger.

Om gruppen
Våre studier har fokus på psykofarmakologi, nevrostimulerende behandling, sensorteknologi, registerforskning, kognitiv funksjon, genetikk og hjerneavbilding ved bipolare lidelser og andre depresjonssykdommer. Forskningsgruppen har et translasjonelt fokus der målet er å bidra til økt etiologisk forståelse og innsikt i psykopatologiske prosesser ved affektive lidelser gjennom hovedsakelig kliniske behandlingsstudier.

Gruppen inngår i NORMENT og overlapper med Bergen bipolar og depresjonsforskning (BBDF) som er en formell forskningsgruppe forankret i Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssykehus.

Gruppeleder: Professor Ketil Joachim Ødegaard
Les mer på gruppens nettsider (UiO

Gruppen forsker på biologiske mekanismer ved alvorlige psykiske lidelser for å øke kunnskapen om disse lidelsene med betydning for forebygging, behandling, prognose og diagnostikk.

Gruppen undersøker forskjellige biologiske systemer, med spesielt fokus på immunsystemet og mekanismer for samsykelighet med hjerte- og karsykdom. Denne forskningen foregår i samarbeid med forskere på immunologi ved Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus. Gruppens forskning integrerer genetiske, biologiske, miljømessige og kliniske data fra kliniske utvalg, biobankmateriale og helseregistre

Gruppeleder: Førsteamanuensis Nils Eiel Steen
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Gruppen forsker på psykoselidelser, med fokus på etiologi, nevroanatomi og tidlige risikofaktorer. Vi undersøker strukturelle hjerneforandringer, hvordan de oppstår og hvordan de utvikler seg over tid ved psykoselidelser.

Om gruppen
Gjennom avbildning av hjernen med MR-teknologi og bildeanalytiske metoder, karakteriserer vi hjernens hvite substans, hjernebarkens overflate og tykkelse i spesifikke regioner av hjernen, måler volumet av strukturene i limbiske områder, og studerer strukturelle og funksjonelle forbindelser mellom ulike hjerneområder.

Vi undersøker hvordan hjernens egenskaper er assosiert med genetisk variasjon, klinisk fenotype (symptomer, fungering), kognitive evner, medisinering, inflammatoriske mekanismer, og tilstedeværelse av traumer i tidlig barndom og fosterliv. Vi undersøker også biomarkører for å kunne forstå mekanismene bak sykdommene.

Gruppeleder: Professor Ingrid Agartz
Les mer på gruppens nettsider

Målet til denne forskergruppen er å identifisere forskjellige sykdomsforløp ved psykotiske lidelser og kjennetegn ved disse, gjennom å gjøre longitudinelle studier av deltakere rekruttert ved sin første behandling.

Bakgrunn
Det er stor variasjon i forløp og behandlingsutfall ved psykotiske lidelser. Etter den første episoden vil mange oppleve svingende sykdomsforløp, med perioder uten symptomer, men med risiko for perioder med sykdomsforverring. Langtidsutfallet kan variere fra full tilfriskning til vedvarende alvorlige symptomer og risiko for tidlig død. Ny forskning har gitt oss innsyn i mulige årsaksfaktorer, og det har vært en stor økning i studier av mekanismene bak forskjellige symptomer.

Mer enn 80 % av pasientene som kommer til første gangs behandling opplever en full tilbakegang av symptomene sine, så langtidsbelastningen ved sykdom er knyttet til tilbakefall og restsymptomer. Samtidig er sjansen for langvarige symptomfrie perioder og for full tilfriskning større enn tidligere trodd. Forhold i det tidlige forløpet, som varighet av ubehandlet psykose og tidlig behandlingsrespons, ser ut til å ha særlig stor betydning for langtidsforløpet. 

Ny forskning har identifisert en rekke genetiske faktorer knyttet til risiko for schizofreni og bipolar lidelse, i tillegg til miljørisikofaktorer som å være født i by, tidlige traumer, migrasjon og bruk av rusmidler. Årsaksmodellene beskriver klinisk sykdom som oppstått etter miljøbelastninger mot en bakgrunn av underliggende (genetisk) sårbarhet.

I hvor stor grad er disse faktorene primært aktive under hjernens utvikling og bidrar til en stabil og lite foranderlig sårbarhet? I hvilken grad er de fortsatt aktive prosesser som bidrar til symptomutviklingen også etter den første sykdomsepisoden? Mer kunnskap om hva som driver forskjellige sykdomsforløp kan bidra til en bedre persontilpasning av behandling.

Gruppeleder: Professor Ingrid Melle
Les mer på gruppens nettside

Forskergruppe: Multimodal hjerneavbildning

Gruppen anvender ulike metoder for strukturell og funksjonell hjerneavbildning for å studere årsakene til alvorlige psykiske lidelser og andre hjernesykdommer.

Forskergruppen er særlig interessert i å forstå hvordan genetiske og miljømessige betingelser påvirker hjernens utvikling og formbarhet gjennom sensitive perioder, og hvordan dette samspillet øker eller reduserer risikoen for sykdom gjennom livet.

Gruppeleder: Førsteamanuensis Lars Tjelta WestlyeLes mer på gruppens nettside (UiO)

Gruppens hovedfokus er translasjons- og behandlingsforskning innenfor schizofrenispekterlidelser.

Gruppen studerer schizofreni og relaterte lidelser på ulike nivåer, inkludert kliniske symptomer og kjennetegn, avansert hjerneavbilding, samt molekylære sårbarhets- og sykdomsmekanismer. Forskergruppen har i mer enn 15 år drevet legemiddelstudier uavhengig av legemiddelindustri.

Gruppen inngår i NORMENT og overlapper med Bergen psykoseforskningsgruppe ved Haukeland universitetssykehus, Divisjon psykisk helsevern, Forskningsavdelingen og Universitetet i Bergen.

Gruppeleder: Professor Erik Johnsen
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Gruppens hovedambisjon er å få mer kunnskap om molekylær-genetiske mekanismer ved alvorlige psykiske lidelser ved å identifisere cellulære og molekylære fenotyper som er forbundet med sykdom i stamcelle-modeller.

Om gruppen
Vi gjennomfører prosjekter for å identifisere molekylær-genetiske risikofaktorer for sykdomssårbarhet. Deretter tester vi funksjonell betydning i stamcellemodeller. Forskningsgruppen er også ansvarlig for driften av biobank- og stamcelle-fasiliteter ved NORMENT

Mål
Gruppens mål er å utvikle et sterkt forskningsmiljø innen molekylær-genetiske og stamcelle-studier av alvorlige psykiske lidelser. Vi forsker på sykdomsrelaterte gener og undersøker deres sammenheng med kliniske og cellulære fenotyper. I tillegg satser vi på å utvikle en organisasjon for å støtte psykiatriske molekylær-genetiske studier med design og planlegging.

Gruppeleder: Professor Srdjan Djurovic
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Forskningsgruppen studerer nervecellefunksjon hos mennesker med psykose og andre psykiatriske lidelser ved hjelp av elektroencefalografi (EEG) og relaterte elektrofysiologiske metoder.

De elektrofysiologiske målene kobles også til kliniske symptomer, genetisk variasjon, hjernestruktur, datamodeller for nervecellefunksjon og stamcellebaserte metoder. Hensikten med forskningen er å gi ny kunnskap om sykdomsmekanismene ved psykose og andre psykiske lidelser og bidra til utvikling av mer effektive behandlingsformer.

Gruppeleder: Professor Erik Gunnar Jönsson
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Gruppens mål er å avdekke nye karakteristika ved hjernen basert på ulike typer hjerneavbildning.

Gruppen bruker flere ulike avbildningsmetoder, slik som funksjonell og strukturell MRI, diffusjonsavbildning og spektroskopi, og knytter hjerneavbildningsdataene opp mot  andre variabler slik som kognisjon, psykiatriske symptomer, betennelsesmarkører og sykdomsforløp.

Målet er å finne en optimal flermetodisk tilnærming som kan identifisere markører for prediksjon av sykdomsforløp og effekt av medikamenter, for å kunne bedre behandlingen av alvorlige psykiske lidelser på et tidligst mulig tidspunkt.

Gruppeleder: Førsteamanuensis Kristiina Kompus
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Gruppen bruker store data og nye analysemetoder for å avklare årsaker og risikofaktorer ved alvorlige psykiske lidelser for å bedre forebygging, diagnostikk og behandling.

Gruppen undersøker data fra NORMENT og store databaser som inkluderer opptil flere millioner individer. Gruppen utvikler matematiske modeller for å forstå variasjon i det humane genom, for å kunne identifisere genetiske og miljøfaktorer som bidrar til utvikling av sykdom.

Denne forskningen foregår i tett samarbeid med internasjonale forskere og store internasjonale konsortier, samt nordiske samarbeidspartnere. Gruppens forskning bidrar til å komme i posisjon for fremtidens presisjonsmedisin, som har stort potensiale i psykiatri.

Gruppeleder: Professor Ole Andreassen
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Gruppen har som mål å bedre forståelsen av mekanismer som bidrar til den betydelige symptomvariasjonen man ser ved psykotiske lidelser over tid og mellom individer.

Kartlegging av sårbarhetsfaktorer og drivere av symptomendring er av betydning for utvikling av bedre og mer person tilpasset behandling. Forskningsgruppen vil i hovedsak fokusere på affektlabilitet, rusmiddelbruk og søvn gjennom bruk av digitale datainnsamlingsverktøy (smarttelefon-applikasjon, aktigrafi) som er utviklet for å fange et finkornet bilde av flere symptom- og atferdsdimensjoner parallelt. I samarbeid med andre grupper i senteret, vil disse dataene kombineres med data fra kognitive, hjerneavbildnings-, genetiske, biokjemiske og tradisjonelle kliniske undersøkelser.

Gruppeleder: Seksjonsleder Trine Vik Lagerberg
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Sikkerhetspsykiatrisk forskningsgruppe ved NORMENT har en tverrfaglig tilnærming til studiet av vold og aggresjon ved alvorlige psykiske lidelser.

Hovedfokus for gruppens forskning er å undersøke hvordan biopsykososiale forhold påvirker voldsrisiko ved psykoselidelser. Dette gjør vi ved å kombinere grundig klinisk karakteristikk med avansert hjerneavbildning og registerdata. Videre ser gruppen på hvordan våre funn kan ha betydning for rettspsykiatri, i skjæringspunktet mellom jus og nevrovitenskap.

Mål
Hovedmålet til forskningsgruppen vår er å kombinere avansert MR-metodologi med en innovativ symptom-orientert tilnærming for å forstå de bakenforliggende nevrobiologiske mekanismene til vold og aggresjon ved alvorlige psykiske lidelser. Vi kombinerer denne kunnskapen med sosiale og psykologiske faktorer for å øke nøyaktighet av voldsprediksjon.

Et sekundærmål er å knytte denne forskningen til den unike norske medisinske modellen for kriminell kapasitet relatert til psykiske lidelser.

Vi har et sterkt fokus på de etiske og juridiske aspektene ved vår forskning og er opptatt av å ikke redusere kompleks menneskelige adferd til mekanistiske biomarkører.

Vårt langsiktige mål er at vår forskning skal bidra til å styrke pasientenes juridiske rettigheter og redusere antall voldshandlinger begått av personer med psykotiske lidelser og stigmaet forbundet med vold ved alvorlige psykiske lidelser.

Gruppeleder: Førsteamanuensis Unn Kristin H. Haukvik
Les mer på gruppens nettside (UiO)

Forskergruppen studerer molekylære mekanismer for sykdomsutvikling og medikamenteffekt ved schizofreni og bipolar sykdom.

Formål
Gruppen tar sikte på å identifisere og forstå genetiske og biologiske faktorer som er involvert i sykdomsmekanismer og behandlingsrespons ved medikamentell behandling av schizofreni og bipolar sykdom, ved å benytte en kombinasjon av kliniske data, biomarkør-screening og funksjonelle studier i pasientmaterialer og ulike eksperimentelle modeller.

Forskningsfokus
Hovedfokuset vårt er for tiden rettet mot den rollen metabolske faktorer og betennelsesprosesser (inflammasjon) kan ha i forbindelse med utvikling av psykoser og medikamentell behandling. Visse studier tyder på at det kan være en sammenheng mellom legemiddel-indusert vektøkning og lipidforstyrrelser (kolesterol og triglycerider) og positivt klinisk utfall under antipsykotisk behandling, og disse funnene fortjener ytterligere undersøkelser.

Gruppen er også interessert i å utforske hvordan endringer i blodmarkører for inflammasjon og immunrespons kan ha betydning både for sykdomsrisiko og behandlingseffekter ved schizofreni og bipolar sykdom. Forskningsaktivitetene innebærer bl.a. at vi bruker stor-skala screeningmetoder for å påvise endringer i genaktiviteten.

I tillegg deltar gruppen i flere prosjekter for å identifisere genetiske risikofaktorer for sykdomssårbarhet og andre psykose-relevante fenotypiske trekk.

Forskningsgruppen vår er også ansvarlig for driften av genomikk-kjernefasiliteten ved Universitetet i Bergen, for å gi veiledning og service på genomiske analyser, slik som helgenom-, eksome- og RNA-sekvensering.

Gruppeleder: Professor Vidar M. Steen
Les mer på gruppens nettside (UiO)

The groups aims at identifying how different layers of genetics, epigenetics and gene expression can be involved together in the development of mental disorders, their outcome and how they are modulated by the environment.

The group consists of people with background in genetics, statistics, medicine and informatics who together bring their complementary expertise to try understand the interaction between genetic and environmental risk in mental disorders. We work in close collaboration with clinicians.

We use datasets generated in house or publicly available that combine genetic, epigenetic and gene expression datasets for mental disorders (mostly schizophrenia and bipolar disorders) that are in addition well annotated for environmental factors.

Gruppeleder: Professor Stéphanie Le Hellard
Les mer på gruppens nettside (UiO)

The main aim of the group is to capture the variation and course of cognitive functioning in psychotic disorders and to identify mechanisms underlying cognitive dysfunction and cognitive heterogeneity.

About the group
In addition to investigating cognitive functioning and its underlying mechanisms in psychotic disorders, we aim to search for measures of social cognition to better predict real-life functioning and to develop new digital measures of functional outcome. Our goal is to provide better prognostic guidance and improved individualized intervention programs including cognitive remediation.

Our studies require both large scale datasets of cognitive performance in patients and healthy controls in combination with other biomarkers, as well as smaller and richer datasets measuring cognition in the same individual over time.

Achieving our aims entails using cognitive and clinical data, brain imaging data, genetic data and biochemical assessments, in collaboration with other research groups in the NORMENT Centre.

Gruppeleder: Førsteamanuensis Torill Ueland
Les mer på gruppens nettside (UiO)